lørdag 28. februar 2009

Også Erna når hun er i Israel/Palestina og opplever …

I kveld var det innslag med Erna Solberg på NRK Dagsrevyen som gikk i palestinske gater i Israel. Under et nettinggjerde over gata, fordi «settlerne» — de nyinnflyttede med oppgave å fordrive enda fler palestinere — kastet søppel, avfall som glass og også kloakk som avføring mot palestinerne. Solberg sa at ingen kunne være upåvirket av det hun opplevde av palestinernes levevilkår der nede. Blant annet det at palestinerne måtte gjennom kontrollposter for hver 500 meter hver dag for alle gjøremål. Men vi vet vel om noen i Norge som ikke ville synes dette var galt? Solberg sa til og med at Hamas var en del av kabalen for å få til noen form for politisk løsning. Men la for sikkerhets skyld til at direkte forhandlinger med Hamas ikke var aktuelt, før Hamas ga fra seg alle forhandlingskort på forhånd.  Likevel, dette var vel litt positivt fra Høyres leder? En ny kandidat for merkelappen «antisemitt», Levin og Sender?

Høy fart over lengre distanser

Det kan sies mye om sport. Men nå vil jeg (fortsatt) nøye meg med en bagatell. Før flere av mine venner om få timer søndag kl 08.00 starter fra sletta på Berga by i Sälen sammen med 15 000 andre i 10-15 kuldegrader for å gå ganske raskt de ni milene på ski til Mora. De melder om smøringa si; Rode blå super med litt multigrade i. Måtte de slippe varmegrader og «omvallning»!
Men i VM på ski i dag eller i går var det snakk om langrennsegenskaper. En skiegenskap som er på veg ut, er egenskapen til å gå fort aleine over lengre distanser. Det synes jeg er synd. Og hvorfor er det blitt slik? Jo, fordi sponsorene mener at «folk flest» ikke kan forstå annet enn den som kommer først i mål er vinneren. Og sponsorene er de som bestemmer i alle idretter. Derfor går 30 stykker samla i fem mil, ganske rolig,  til det er maks 1-2 km igjen, eller enda seinere. Kanskje bare 100 m før mål begynner noen å spurte. Er det så krevende å vinne da, og er det så moro å følge med på  slike konkurranser? Hvorfor ikke like godt droppe avstander over 2 km i langrenn, og nøye oss med de som kan spurte? Så tror kanskje sponsorene at de får 4-500 millioner tv-seere for å se på reklamen for de tvilsomme produktene deres?
— Det er den nåværende beste spurtkanonen i verden, nordmannen Petter Northug jr, som for tida vinner alle spurter. Men jeg synes best om dem som går fortest aleine lengst mulig. Og helst i klassisk stil. Men dette er egenskaper som hører historia til? 

fredag 27. februar 2009

Ny Israel-kritikk, er det ny antisemittisk uttalelse? Er Støre anti-semitt?

Vår utenriksminister Jonas Gahr Støre har i dag vært på besøk i Gaza. Hans uttalelser etter å ha sett krigens resultater var ganske klare. Støre snakker om «systematisk ødeleggelse», at mennesker ble «drevet ut av husene sine og skutt mens husene ble ødelagt». Mennesker som ble skutt med maskinpistol foran øynene på sine familiemedlemmer, samt ødeleggelse av bedrifter og næringsbygg. Støre karakteriserer Israels framferd som klart i strid med folkeretten. 
— Hva om jeg, OBB, hadde sagt dette, eller en annen som kunne mistenkes for å ta parti med palestinerne? Ikke da at jeg hadde vært palestinavennlig eller terroristsympatisør, nei, jeg hadde selvfølgelig vært stemplet som jødehater prinsipielt, som anti-semitt, nærmest på linje med de tyske nazistene som utryddet 6 millioner jøder under siste verdenskrig. Slik redaktør Mona Levin, eller formann og forstander i Det Mosaiske Trossamfund, Anne Sender, eller det fordekte israelvennlige propagandainstituttet INFO Midtøsten ved sin leder Martin Bodd, vil kalle dem som ikke fullt og helt slutter opp om Israel. Anne Sender er falsk nok til å stå fram og hevde at hun selvfølgelig godtar kritikk av Israel, men foreløpig har alt hun har sagt endt opp med å hevde at enhver form for kritikk av Israels handlinger, små som store, er et uttrykk for antisemittisme. 
Nå har altså Støre vært til stede i Gaza og uttalt det samme som alle nøytrale og alle som ikke er 100,00 % for Israel, har sagt. Da er det interessant å merke seg at Levin, Sander og Bodd tier og ikke kaller Støre for antisemitt. — Hvorfor tør de ikke det? Bra er det, men feige tilhengere av massemord og folkerettsstridige handlinger avslører de seg som når Støre unntas fra antisemittisme-merkelappen, deres eneste forsvar for enhver kritikk mot statens Israels handlinger .

mandag 23. februar 2009

Hamsun: Hans Fredrik Dahl har vel et poeng?

Hans Fredrik Dahl var en jeg så opp til når jeg våknet politisk på 1960-tallet. Han var redaktør av tidsskriftet Kontrast, og var dets første redaktør. Men etterhvert tapte han seg i mine øyne. Jeg har lenge gått og ventet på at Dahl skulle si at Quisling og NS hadde «rett», og at det var fullstendig feil å gjøre motstand mot okkupasjonen. Dahls anseelse i mine øyne ble ikke større etter at han i forbindelse med en alvorlig sjukdom ble religiøs og katolikk. Men i helgas Klassekampen leste jeg hans essay fra 2002 om Knut Hamsun, «Hva når dikteren tar feil?», og jeg må si at jeg synes at Dahl peker på mye fornuftig. Andre har som Hamsun tatt politisk feil, og dessuten var Hamsun del av en politisk bevegelse som (dessverre) var svært så omfattende. Ingen av dem har på samme måten som Hamsun blitt straffa i tap av anseelse, og falt så «dypt», iflg Dahl. For eksempel i motsetning til Rolf Jacobsen, aktivt skrivende nazistisk redaktør som i motsetning til Hamsun prøvde å skjule sin fortid. Dahl vil «befri [Hamsun] fra historiens tunge lodd».
Foruten på trykk i Klassekampen 21.02.09 finnes Dahls essay i Gyldendals julebok fra 2002 i «Hamsunkomposium». Anbefales!
Men at det ikke finnes en sammenheng mellom forfatternes budskap i sine romaner, og deres egne politiske meninger — det synes jeg er vanskelig å forstå. «Markens grøde» er vel ikke akkurat en hyllest til sosialt fellesskap? At derfor Hamsun ble nazist (for det var han vel?), var vel ikke helt tilfeldig?
 

fredag 20. februar 2009

Nav — en politisk besettelse

Det stormer om Nav nå. Nå har også noen begynt å stille spørsmål om behovet for og fordelen med Nav. Det er bra at det spørsmålet stilles. Men hvorfor var ikke den «kritiske» pressen på banen når Nav ble planlagt og prosessen fram mot opprettelsen foregikk?
For det første, Nav-reformen dreier seg ikke om å slå sammen tre etater. Det er to statlige etater som slås sammen, og så skal den tredje parten, kommunene få beholde sin politiske selvstendighet og sine egne datasystemer. Kommunenes ulike sosiale satser opprettholdes. Kommunalt tilsatte har sine egne lønninger ulikt de andre tilsatte. I noen Nav-kontorer er det to likestilte sjefer, en fra den statlige delen og en fra kommunen! Smart, ikke sant? — Med vilkåret om kommunenes selvstendighet i Nav dreier det seg ikke om en enhetlig etat. Det bør sies. Jeg kan ikke forstå annet enn at Nav hvertfall må bli en fiasko med forutsetninga om det kommunale selvstyret som ikke underlegges statlige lover og regler.
For det andre, hvorfor i det hele tatt denne reformen? Politikerne og deres ukritiske haleheng journalistene snakket om de som gikk fra kontor til kontor. Men forskning har dokumentert at dette gjaldt svært få, og videre at Nav-reformen ikke ville løse de problemene politikerne mente fantes. Dette var forskning politikerne sjøl hadde bedt om, men som de ignorerte. Da kan en med god grunn snakke om en politisk besettelse som en viktig årsak til opprettelsen av Nav. Men jeg tror likevel ønsket om nedskjæringer av sosiale utgifter og pensjoner var den viktigste drivkrafta bak opprettelsen av Nav.
Videre: Aetat, den gamle Arbeidsformidlinga, har historisk vært den offentlige etaten Arbeiderpartiet har hatt administrativ kontroll over. Hit kom slitne LO-tillitsvalgte og gjorde en god jobb gjennom tillit hos arbeidsgivere ved å skaffe arbeidsledige jobb, kanskje særlig de som hadde mest behov for hjelp. Etter hvert droppet Aetat dette gode arbeidsformidlingsarbeidet, i det de viste til sine datamaskiner og sa til arbeidssøkerne «Her finner du ledige jobber». Men den lille Aetaten sørget for å gi sine ledere kjempehøye lønninger. Mine siste dager som arbeidstaker fikk jeg oppleve noen av disse høytlønte Aetat-lederne i flere arbeidsmessige sammenhenger. Nå er ikke jeg blant verdens mest glupe, men det er sjelden jeg i så stor grad overhodet ikke forstår et fnugg av hva andre prøver å si. Fullstendig uforståelig intetsigende prat, spør du meg. Administrativ handling deretter. Og de forfremmes stadig nærmere Nav-direktøren! 
Jeg har gjennom mine 22 år i trygdeetaten vært en kritiker av særlig det jeg har oppfattet som en svært negativ holdning til å utbetale noe som helst til folketrygdens medlemmer. Men etaten hadde i betydelig grad forbedret seg, og var hvertfall en godt fungerende etat. Nav ga ingen framskritt for den tidligere trygdeetaten!
Egentlig er det jo en ganske omfattende samfunnsmessig sløsing å bruke så mange milliarder på administrasjon og bortimot 15 000 mennesker på heltid for å dele ut stort sett like ytelser med millimetermål. Mitt enkle forslag er: La en datamaskin sørge for at alle voksne i dette landet får minst 180 000 i året, eller mer, og omskoler Navs 15 000 tilsatte til arbeid i sykehjem, pleiehjem, barnehager og skoler — der trengs det arbeidskraft!



Stoltenberg - forstår han seg på politikk?

Det er ingen hemmelighet at jeg ikke hører til Jens Stoltenbergs største beundrere. Det skyldes ikke at jeg ikke tror Stoltenberg er både «flink» og kunnskapsrik og smart. (Mange av mine kvinnelige venner synes også han er sjarmerende og står for noe godt). Stoltenberg står i en politisk tradisjon jeg aldri har sympatisert med. Tross i hans mantra «de rike må betale skatt», han er en solid høyreorientert politiker. Som vil frata de sjukeste sjukepenger fra folketrygden (innføre karensdager), som har som sin livsgjerning å skjære kraftig ned på de offentlige pensjonene, som er mot offentlig eierskap og har privatisert Telenor og Statoil, og er klart USA-underdanig. En utdanna sosialøkonom som i beste fall er en sneversynt bedriftsøkonom, og som vil spare penger som en gnukk kasserer.
En så høyreorientert og perspektivløs politiker vil ikke jeg støtte, særlig ikke en som Stoltenberg som helt feil gir inntrykk av det motsatte. Takke meg til en ærlig høyrepolitiker, da. 
Men i tillegg til Stoltenbergs høyreorientering, synes jeg det er grunn til å stille spørsmålet, forstår Stoltenberg seg på politikk? Stoltenberg burde ha fått en omfattende politisk skolering, nærmest fra barnsbein av, oppvokst som han er i politikerfamilie. En sjelden god politisk utdanning, skulle en tro. Men Stoltenbergs behandling både av blasfemisaka og hijabsaka gir all grunn til å spørre om han skjønner seg på politikk ut over privatisering, sparing og USA-underdanighet. Hans arbeid med disse to sakene kan jo ikke kalles annet enn elendig. Dette er altså på fagområdet politikk av en mann som lenge har arbeidet for, og også lenge innehatt, landets fremste politiske verv. Og så skjønte han ikke den politiske sprengkrafta verken i blasfemisaka eller hijabsaka! Og bidrar til å skusle bort regjeringas økende oppslutning etter at den internasjonale kapitalistiske krisa slo inn. Disse sakene har vist at han rett og slett mangler den egenskapen som er helt grunnleggende for en politiker, nemlig det tyskerne kaller «Fingerspitzgefühl».  En evne til å forstå hvordan hvilke saker som kan utvikle seg hvordan til hva. Stoltenberg mangler rett og slett politiske værhår. Leder av regjeringa i politiske saker er han heller ikke. Det var samferdselsministeren som trakk regjeringas blasfemiforslag, ikke regjeringssjefen. Og mens statsministeren onsdag stod i Stortinget og lovte saksbehandling av hijabsaka høyst sannsynlig til ut over valget i høst, dro justisministeren hjem fra ferie og trakk forslaget i dag. — Hva driver Jens Stoltenberg med?    
Totalt blottet for politiske vyer, er Stoltenberg også. Det følger med de som ikke skjønner seg på politikk. Mens andre kan si at «Politikk er å ville noe» (Olof Palme), har ikke Stoltenberg noen vyer ut over oljeboring i Lofoten. Som leder av verdens rikeste stat noensinne, har han knapt råd til noe som helst. Med han som statsminister i 1906 ville han helt sikkert vært en aktiv politiker mot bygging av Bergensbanen under argumentet «Altfor dyrt, altfor langt fram». 
Jens Stoltenberg er uten tvil den mest feilplasserte mann i Norge. Hans evner går åpenbart til å være en utmerka konsernsjef i Statoil, DnBNor eller Statkraft. Politikk er egentlig fremmed for han. Han skjønner ikke at politikk er noe annet enn nedskjæringer og sparing. Men han er det ukritiske politiske journalistkorpsets store helt. Akkurat slik de underkastet seg Gro H. Brundtland. 
Har ikke Stoltenberg noen medarbeidere som kan overbevise ham om behovet  å lære litt om politikk? Men det er bedre at han gir seg med forsøkene på å drive politikk.

torsdag 19. februar 2009

Hijab, burka og uni-form

Jeg er blitt spurt om min mening om hijab til politiuniformer. Her er mitt svar:

1. Debatten om hijab i tilknytning til politiuniform er ikke en diskusjon om bruk av hijab, men en debatt om uniformer konkret og prinsipielt.
2. En uni-form er en ens-form. Motsatsen til uni-form er pluri-form, og da snakker vi jo ikke om uniform i det hele tatt. Egentlig er debatten om politiske og religiøse markeringer i tillegg til uniformen over med en klargjøring av begrepet uniform.
3. Når det offentlige har bestemt seg for at det i visse sammenhenger skal brukes uniformer, er jo det for at det skal gis et ens inntrykk som styrker legaliteten og legitimiteten til det arbeidet de med offentlig uniform utfører på vegne av fellesskapet. Det er jeg enig i.
4. Derfor er jeg imot enhver personlig markering av politiske og/eller religiøse standpunkter på uniformen. Personlig markering er jo egentlig en protest mot den legitimiteten på fellesskapets vegne som uniformen er ment å gi. 
5. Det er ikke mulig bare å snakke om hijab i tillegg til uniformen, da må en også snakke om retten til å markere uniformen med burka (som skjuler den helt), chadora, merker mot selvbestemt abort, pins for private kristne skoler betalt over skattepenga, merker for Fritt Palestina, for LO-medlemskap eller mot norsk krig mot Afghanistan.
6. Jeg avviser altså at hijab er et så viktig symbol, religiøst eller kulturelt, at det står i en særstilling i forhold til alle andre religioner og politiske retninger at det ville være diskriminerende å ikke tillatte akkurat hijab i tillegg til en offentlig uniform. Nærmest som en klage på utforminga av uniformen. Hijab er jo ikke forbudt å bruke privat. Hijab er et symbol som tar utgangspunkt i menns makt over kvinner, der kvinner pålegges å ikke utfordre menns «ukontrollerbare» og «sterke» seksualdrift ved å vise sitt hår (!). (Herman Wildenvey skrev: «Håret er kvinnens pryd»).
7. Hijab er dessuten et historisk nytt symbol, ikke en gang tillatt i alle muslimske land. 
8.Bruken av hijab til uniformer, eller pins for Fritt Palestina på uniformene, har ikke noe med retten til å ytre seg å gjøre. Det er fullt lovlig å argumentere offentlig for bruk av hijab/burka/Palestina-merker  generelt og i tillegg til offentlige uniformer.
9. At det tidligere har vært gitt prinsipiell tilltatelse til bruk av hijab i tillegg til tolluniformer og i forsvaret, endrer ikke på mitt syn: Dette er uriktige vedtak. Ei heller at det er få som bruker hijab i tillegg til uniformen, her som i f. eks. London. Eller at muslimske kvinner i politiet faktisk er imot bruk av hijab.

Derimot ser jeg ikke forbud mot hijab til offentlig uniform som viktig for å hindre nærmest muslimsk overtaking av Norge, som noen vil ha det til. Det er en fare som er sterkt overdrevet, heldigvis. Mer om mitt syn på religionene og hvordan beskytte oss mot religionenes undertrykking seinere.

onsdag 18. februar 2009

«- Inte SAAB, nej! Inte!»


I 2005 var jeg i Trollhättan med min nye brukte SAAB 900 1995-modell. Jeg lot den bilen, som min forrige, fotografere foran hovedporten til sitt «fødested». Min 900 er SAABs siste selvstendig utvikla bil, med designledelse av nordmannen Einar J. Hareide og styringssystem tilpasset etter anvisninger fra rallykjører Erik Carlsson
Jeg synes jeg måtte inn i resepsjonen og forklare min fotografering for ikke å bli mistenkt for skumle hensikter, og kunne da ikke unngå å nevne for den unge svenske damen i resepsjonen at det kanskje så mørkt ut for SAAB ettersom eieren GM mente de hadde tapt minst 17 milliarder på SAAB, og den store faren for konkurs og nedlegging. Hun ga et helt kontant svar i en blanding av indignasjon og trygg overbevisning: «— Inte SAAB, nej. Inte! Har Ni inte sett den nya 9-3-an!»
Jeg har aldri glemt uttalelsen, og episoden har jo ikke blitt mindre aktuell nå.
Egentlig har jeg ikke tro på massebilismen, den er ikke økonomisk eller miljømessig bærekraftig. Og uten å ha lest hele Naomi Kleins «No Logo», er jeg som sosialist egentlig mot merkevarer. Likevel er jeg en ivrig tilhenger av merkevarer som Vålerenga, Mac og SAAB. Min første kjære bil var en SAAB to-takter med frihjul. SAAB står for Svenska Aeroplan Aktiebolag, og var opprinnelig en flyfabrikk. SAAB konstruerte den første bilen med selvbærende karosseri, den første med forhjulsdrift mm og har vært en pioner i sikkerhet. Ikke helt tilbakeliggende på miljøvennlig drivkraft. Men etterhvert for dyr for folk flest. Jeg ser at førerne av andre 900-modeller ikke er betydelig yngre enn 50 år, snarere tvert imot …
Trist om det går mot slutten for verdens minste bilfabrikk, så fascinerende biler! Men intet varer evig …
PS: GM lot selvfølgelig ikke SAAB gå med omfattende underskudd i åresvis, dette var bare en følge av regnskapstriks for å spare skatt. ds

tirsdag 17. februar 2009

Offentlig pensjon – alt vedtatt nedskjært

Det er tilsynelatende oppmuntrende å høre at LO-leder Roar Flåthen sier at det kan bli streik i offentlig sektor om ikke denne saken får sin endelige løsning i dette oppgjøret, iflg NRK tekst-tv side 113 i dag. Men det trenges ikke mye kunnskap om politikk, økonomi, Jens Stoltenberg og LO under sin nye leder, for å kunne fastslå at den offentlige bruttopensjonen på 66 % alt er bestemt redusert. Det er bare lureri fra Flåthen å si noe annet, og han vet det åpenbart som sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet. Og «løsning», det sier jo ikke noe om innholdet i løsninga!
Mens mange medier 13.02.09 var opptatt av mindre problemer i Nav, ble det samtidig lagt fram en Odelstingsproposisjon om svært så dramatiske nedskjæringer av folketrygdens ytelser. I tillegg er forutsetninga at de gode offentlige pensjonene, som ofte kompenserer for lav lønn, skal reduseres, hvertfall for vanlige offentlige tilsatte. Det betyr offentlig inngripen i de formelt sett private avtalene mellom staten og kommunene som arbeidsgiver og fagforeningene.
Det er Jens Stoltenberg som personlig er drivkrafta i de omfattende nedskjæringene i folketrygden, i de offentlige pensjonene og omgjøringa av pensjonene til private pensjoner basert på aksjeutbytte og mye høyere alder før en kan gå av med pensjon. Dette har vært den viktigste saka for Stoltenberg de siste ti åra i tillegg til arbeidet for økt oljeutvinning og redusert bruk av oljepenga. Stoltenberg har foreløpig gitt seg på støtten til Høyres sak om innføring av karensdager før sjukepenger kan utbetales, men pensjonsnedskjæringa må betraktes som hans livsgjerning som han overhodet ikke kommer til å gi seg på.
Det ligger også i pensjonsforliket (uten Frp)  mellom partiene på Stortinget at de offentlige pensjonene skal skjæres ned. Når LO-leder Flåthen gir inntrykk av at de offentlige pensjonenes nivå kan opprettholdes mot dette forliket og mot Stoltenbergs og Aps helt klare politikk, er jo det litt merkelig. Kanskje gir Flåthen dette inntrykket for å demoralisere kampviljen blant medlemmene, slik at når resultatet om nedskjæring er klart og skal til avstemning, så er motstandsviljen knekt? Flåthen og LO-toppen kommer jo også til å få et samla politisk presskorps bak seg og disse samstemte kommer til å si dels at nedskjæringene ikke er noen nedskjæringer og dels det eneste de kan oppnå (hvis det blir gitt noen smuler).
Men opposisjonene i LO har jo mobilisert for å bevare pensjonene? Ja, og all ære til dem. Men unnskyld, selvfølgelig veit jo Flåthen at denne opposisjonen ingen kraft har og at han like lett som han avviste den omfattende motstanden mot AFP-nedskjæringene i fjor vår, kan avvise disse protestene mot nedskjæringene av de offentlige pensjonene. Flåthen har sin lojalitet knyttet opp mot sentralstyret i DnA og Arbeiderpartiets økonomiske politikk, ikke til LO-medlemmenes kortsiktige og langvarige interesser. Det er derfor han har fått jobben som LO-leder.
Er alt håpløst, og all motstand nyttesløs? Dessverre mener jeg jo det, men samtidig støtter jeg jo selvfølgelig alt arbeide mot nedskjæringene og ønsker inderlig at motstanderne måtte vinne og få opprettholdt pensjonsnivået. Og bidrar gjerne. Men jeg mener det er nødvendig å være realistisk hvis en skal vinne.
Ellers må jeg uttrykke tilfredshet med at Rødt/RV-miljøet nå støtter de offentlige pensjonenes ytelser på 66 % av siste årslønn før pensjon. Det er et arbeid jeg forgjeves kjempet i og utafor RV hvertfall fra ganske tidlig på 1970-tallet, og ikke minst innad i RV som redaktør fra 1996-98. Jeg var ikke på langt nær god nok til å tilbakevise de radikalistiske sumpvenstrestandpunktene om «lik pensjon til alle», i praksis minstepensjon, som var vedtatt i RVs program da og lenge etterpå.
— Måtte dere vinne! Min eneste trøst, jeg slipper å betale mitt bidrag til lønna til Flåthen og partigavene til Stoltenbergs parti, og til Lilleheie (og Davidsen) som må forklare nederlaget for medlemmene og bløffe om den triste virkelighet.

fredag 13. februar 2009

Aftenposten troverdig i Israel-reportasjer?

Journalist Dag Herbjørnsrud har denne kombinerte kommentaren og informasjonen om Aftenpostens Israel-dekning i dag. 

Buffalo, New York, USA

Buffalo i staten New York har vært i nyhetene i forbindelse med en trist flyulykke der minst 50 mennesker har omkommet.
I oktober 2001 var tilfeldighetene slik at jeg deltok på en internasjonal konferanse om datasikkerhet i Toronto, Canada. Jeg brukte fridagen til å se Niagarafossene og gå over gangvegen til USA. Ved grenseovergangen ble jeg akseptert til dagsbesøk i USA, mens en pent kledd ung familie med et lite spebarn på armen fra Midt-Østen et sted, ble avvist. Som «garbage», som den ene grensevakta sa.
Overgangen fra Canada til Buffalo var en overgang fra et pent, tilsynelatende rikt og ordentlig land, til et land der fattigdommen lyste tydelig mot deg. I Canada var økonomien ordnet slik at en person tok bagasjen ut av drosjen, en ny person bar bagasjen fra bilen til trappa, en tredje opp trappa, så en ny en derfor inn noen nye metre osv osv. Det blir sysselsetting av slikt, nærmest i rein østtysk stil. Bra Trygve Hegnar & co ikke så den kanadiske økonomien i praksis!
I sentrum av sjølve Buffalo by visste ikke polititjenestemenn hvor jernbanestasjonen lå, ja, de visste ikke en gang forskjell på trikk og tog! Byen var full av prektige og fantasiløse bygg, svært mange syntes jeg liknet på kulturpalasset i Warzawa, Stalins gave til polakkene etter krigen. (Men også hotellet jeg bodde på i Toronto var svært likt kulturpalasset i Warzawa.)
 —   Åtte år med Bush har vel ikke gjort USA og Buffalo til et mer velstående område? 

torsdag 12. februar 2009

Tysklands seier — som ikke ble vist

Mens mange i Norge i går var opptatt av landskampen i fotball for menn mot Tyskland, så jeg en tysk film om Nazi-Tysklands okkupasjon av Norge i 1940 på Cinemateket i Oslo, «Kampf um Norwegen». Filmen ble aldri vist i Tyskland, og ble funnet ved en tilfeldighet for noen få år sia. 
Det er uklart om begrunnelsen for at den ikke ble vist, er kjent. En instruktiv film med mye kartbruk og påvising av fronter og kamper. Kanskje var den for langtekkelig, og kanskje var den rett og slett for lite heroiserende? Eller den ble ferdig så seint at den var uaktuell å vise slik krigen utvikla seg? Og jeg tenker: Sett med dagens erfaring, ville ikke mediefolka behandla en tilsvarende situasjon på en mye mer offensiv og manipulerende måte i samsvar med moderne reklamemanipulasjon?
Filmen viste Storbritannias halvhjerta okkupasjonsforsøk på Norge dagene før Hitlers angrep (selvfølgelig), og den skildra senkinga av Blücher og den ellers beskjedne motstanden som tyskerne ble møtt med, og tyske soldater som ble drept. Og alle råvarene fra Norge som tidligere gikk til Storbritannia og som etter okkupasjonen gikk til Hitler-Tyskland (en ikke-sak i Norge, for det setter jo regjeringas bekjemping av  motstand mot okkupasjonen på norsk jord i et litt vanskelig lys). Spent var jeg også på hvordan filmen ville vise kampen om Narvik. Den viste at tyskerne var på vikende front og gikk et tap i møte, men så kom den uforståelige tilbaketrekkinga av de engelske og franske styrkene som gjorde at Nazi-Tysklands tropper overlevde og dermed kunne okkupere hele Norge inkludert Nord-Norge. Uten Churchills feilgrep her, kunne Hitler fått både et nederlag og en front i Norge. 

onsdag 11. februar 2009

Dagbladet om utviklinga av synet på Israel og Palestina

Dagbladet har forsøkt å beskrive utviklinga av synet på Israel og Palestina i Norge. Med særlig hovedvekt på SFs kamp for Israel. Svært interessant lesning
Som sannhetsvitne har Dagbladet brukt en som kaller seg historiker og heter Nik Brandal. Avslutningsvis sier hun i Dagbladets artikkel: «Tilsvarende er venstresiden ikke så mye for palestinerne som de er imot Israel som en representant for USA-imperialismen, basert på en heller tynn suppe av kvasi-marxistisk analyse, avslutter Brandal.» Kanskje gjør ikke journalisten Brandal rett, med hva er dette for upresist og ubegrunna vrøvl?

Tull: Hodelykt i lysløype i måneskinn!

Mandag gikk jeg på skitur om kvelden i lysløypa fra Frognersetra til Sognsvann. Det var fullmåne, og vi vurderte å gå en løype uten lys. Vi valgte likevel lysløypa da det var ganske mørkt der det var mye skog. Men på åpne strekninger var det et fantastisk sterkt lys, jeg følte det nesten som om det var dagslys. Litt merkelig var det da å konstatere at en person gikk med hodelykt og med lyset på — i lysløypa. Bare en som hadde glemt å skru av lyset, tenkte jeg. Men så viste det seg at han var ikke aleine,  etterhvert var det ganske mange som gikk med tente hodelykter hele vegen fra Frognersetra til Sognsvann. I lysløypa som var tent! Jeg talte ikke opp, men det var vel så mange som kanskje hver femte som gikk med tente hodelykter i lysløypa i måneskinn! Utrolig! Dette er sikkert et resultat av at hodelykter nå er blitt billige og gode. Men dette er jo miljøsløsing. For det brukes batterier helt unødvendig som må byttes og kastes og dermed produseres på nytt, eller oppladbare batterier som må lades med produsert elektrisitet for igjen å lyse. — Slutt med det tullet, skru av lyktene i lysløypa!
Får Fremskrittspartiet og Høyre vite om dette, tar de lyset i alle lysløypene, også for oss som ikke bruker lykt der!

Krig i Gaza - et mål i seg sjøl for Israel

Aftenpostens journalist Per A. Christensen, en mangeårig Midt-Østen-kjenner og -korrespondent, skriver i dag på nettet: «Gershon Baskin er en av lederne for tankesmien IPCRI (Det israelsk-palestinske senter for forskning og informasjon). I nesten tusen dager har han vært aktiv i arbeidet med å få løslatt den israelske soldaten Gilad Shalit, som siden 25. juni 2006 har sittet som gissel på Gazastripen.
Med godkjennelse fra israelske myndigheter har Baskin hatt løpende kontakt med Hamas-ledelsen både i Gaza og Damaskus med sikte på å få løslatt Shalit.
Det siste møtet han hadde med en Hamas-leder, fant sted i Europa i midten av desember. Etter dette møtet skrev Baskin til de israelske lederne og fortalte at Hamas var rede til å drøfte en pakkeavtale der israelsk løslatelse av palestinske fanger i bytte mot Shalit kunne kobles sammen med en ny våpenhvile.» Hele artikkelen kan lese
her.
«Opprinnelig godtok han (Baskin, min merknad) påstanden om at regjeringen ikke hadde noe valg hvis den ønsket å få slutt på rakettbeskytningen fra Gazastripen mot mål i Israel.
Men etter at israelske nyhetsmedier de siste dagene har meldt om «gjennombrudd» i forhandlingene om en ny våpenhvile, besluttet han å gå ut med det han vet, blant annet i Jerusalem Post, om bakgrunnen for den påståtte fremgangen.
–Visst var det et valg. Og valget ble tatt – våre ledere foretrakk krig, uansett omkostninger, skriver han, og konkluderer slik: Den våpenhvilen som nå er på beddingen, «vil være nøyaktig den samme som den jeg foreslo for Olmert, Barak og Livni ti dager før krigen startet».»
Det er neppe grunn til å tvile på at Baskins påstander er korrekte, og da vil det tilsynelatende skape logiske problemer for alle ukritiske forsvarere av Israels folkerettsstridige overgrep mot palestinerne i Gaza. Men det vil det selvfølgelig ikke, for for Israels forsvarere så er alt det Israel måtte foreta seg uansett minst 100,00 % korrekt — alltid uten unntak.

tirsdag 10. februar 2009

Kapitalismens krise: Støtte til hvem for hva?

Søndag la regjeringa fram sin krisepakke nr to for bankene. Den er i hovedsak mottatt med stor støtte og sympati fra alle politiske partier, fra næringslivet ved NHO, fra LO og fra Klassekampen (på lederplass i dag). (I papirutgaven er politisk redaktør Anders Horn oppgitt som lederartikkelens forfatter, mens det på nettet står at redaktør Braanen er lederens forfatter.) En av de få som er kritisk, er Peder Martin Lysestøl, også i Klassekampen i dag, foruten Rød Ungdom og Rødt som vil nasjonalisere bankene.
En regjering skulle drive politikk, kanskje. For meg er politikk striden om fordelinga av goder og byrder. Men hvor er striden her? Arne Strand i Dagsavisen, tidligere statssekretær for statsminister Gro H. Brundtland, mener regjeringas forslag er et langt steg i retning av «sosialdemokratiet» og at det nå viser kriseforståelse når de «borgerlige» partiene aksepterer opplegget. Tja…
Et av Stoltenbergs mantra nå for tida er «Fordi vi har holdt igjen i gode tider, kan vi nå bruke penger når det er dårlige tider». Dette er en påstand som faktisk er feil, for om vi hadde brukt 10-20-30 eller til og med 100 milliarder mer hvert år de siste 5 til 10 åra, kunne vi likevel brukt like mange penger som nå. Men om påstanden hadde uttrykt en realitet, er jo Stoltenbergs påstand riktig nok. Og den gjelder for noen, nemlig bankaksjonærer og noen bankledere og hele finansnæringa som ikke har holdt igjen i gode tider, men forsynt seg grovt til personlig berikelse. Disse klager nå over dårlige tider, og for å hjelpe bankene finnes plutselig de oljemilliardene som ikke fantes til pensjonene, til vedlikehold av offentlige bygg, til vann i svømmebasseng, til sykehusene, til kollektivsatsing, til sykkelveger og til alle andre ønsker. 
Lysestøl hevder at dagens krise er en etterspørselskrise, og det derfor er feil når regjeringa pøser inn midler på tilbudssida. Han mener at det nå i stedet burde vært satsa på en varig øking av offentlig sektor og også slik gjøre oss mer robuste mot kapitalismens konjunktursvingninger. I stedet fortsetter iflg Lysestøl nedbygginga av offentlig sektor. 

Lysbakken — virkelig rett venstre?

Hordaland SV nominerte i helga SVs partisekretær, Audun Lysbakken, som partiets førstekandidat ved stortingsvalget i år. Høflighet tilsier at den plassen må han gratuleres med. Og gjør SV et godt valg, kommer han til å ta sete på Stortinget sammen med bergenseren Heikki Holmås, som i så fall velges inn fra Oslo. (Utvikler ikke lenger hovedstaden SV-politikere?)
En stor prinsippsak var nylig oppe i forbindelse med blasfemiparagrafen. Stoltenberg sa at vedtak i regjeringa bandt stortingsrepresentantene fra regjeringspartiene til å stemme for forslaget. Altså at stortingsrepresentantene ble fratatt ytringsfrihet i en sak om ytringsfrihet! Faktisk rett og slett et vedtak i strid med Grunnloven, maktfordelingsprinsippet og Stortingets selvstendige rolle. Men den kommende stortingsrepresentanten Lysbakken lot denne prinsippsaka om stortingsrepresentene ligge ukommentert. Hvorfor? Arbeidet han i stedet i kulissene for å torpedere forslaget?
Lysbakken kaller sin bloggside «rett venstre!» Hvorfor gjør han det? Lysbakken ses på av de politiske ekspertene som en kommende partileder med solid fotfeste i venstrefløyen i partiet. Det er også slik han framstiller seg på bloggsida si. Men fra Arbeiderpartiet vet vi at en slik bakgrunn sikrer en god framtid som en solid høyrefløy-politiker.
Lysbakken er partisekretær i et parti som ble dannet som et parti for fred og sosialisme. Dette er i dag overhodet ikke saker som SV profilerer seg på. Snarere tvert imot: SV støtter bombing av Jugoslavia og Afghanistan som en støttespiller for USA og Nato, og har en partileder som er finansminister og som tolker sosialisme som å redde ansvarsløse og asosiale bankaksjonærer fra å tape pengene sine, ved å pøse på med fellesskapets midler til dem. Fred og sosialisme er det snart flere tiår siden SV har profilert seg på, og de kommer neppe til å (tørre å) gjøre det mer, heller. I så fall ville de få hele det politiske journalistkorpset med VG i spissen på nakken, og hvem ønsker det? SVs valgkampsaker har vært skole og barnehage de siste valgkampene. Ok nok, men hva er da vitsen med et eget parti i forhold til DnA? Blir Lysbakken den som gjennomfører Erik Solheims mer eller mindre uttalte drøm om igjen å gå inn i Arbeiderpartiet, nå som fred og sosialisme er ute? Blir tilbakegangen til «moderhuset» den store politiske oppgaven for Lysbakken, oppdraget  som slutter den utgangen Finn Gustavsen begynte?

mandag 9. februar 2009

Get har igjen åpnet for epost fra Telenor?

Etter at Get hadde stengt for epost fra Telenor-kunder  i seks dager, åpnet Get igjen for epost fra Telenor i løpet av seint fredag eller lørdag — hvertfall etter en tid og for noen eposter. Jeg ble kontaktet av en hyggelig medarbeider fra Get mens tilgangen var stengt, og etter at tilgangen igjen delvis er åpnet. Get er usikker på hva forklaringa er. De mener det dels kan være for mye trafikk på en gang, eller at deres sørvere lå nede. I følge Telenor arbeider Get fortsatt med å løse problemene.
Get har altså ikke et internt varslingssystem om at epostsystemene deres ikke fungerer, og de har kanskje ikke nok datakraft til å operere slik de gjør. Jeg synes det da er naturlig å spørre hvorfor Get da i det hele tatt vil tilby en så dårlig tjeneste?

lørdag 7. februar 2009

Palestinerne mener at Hamas vant over Israel!

Hamas har styrket sin oppslutning blant palestinerne på bekostning av Al Fatah, særlig på Vestbredden. Over halvparten av palestinerne på Vestbredden mente at Hamas vant over Israel i den siste krigen, mens 35 % av palestinerne på Gaza mente det samme. Og over halvparten av palestinerne mener at bombene sendt mot Israel, er militært fornuftige.
Alt dette, og mere til,  kommer fram av en meningsmåling gjennomført av to lokale meningsmålingsinstitutter i fellesskap, Friedrich Ebert Stiftung og Jerusalem Media & Communication Center.
Hele meningsmålinga kan studeres her. 

fredag 6. februar 2009

Foss eller Solberg?

Forrige uke gikk Per Kristian Foss ut og skrinla fellesregjeringa mellom Høyre og Fremskrittspartiet. Dagen etter gikk Høyres leder ut mot Foss og opprettholdt alternativet. I dag ble det lekket ut at Foss, statsviteren som har vært finansminister, under et internt møte med nominasjonskomiteen i Oslo, hadde sagt seg villig til å være Høyres statsministerkandidat — om han ble spurt om det. Men Høyres leder, Erna Solberg, har ikke tenkt å trekke seg som statsministerkandidat. Og alle Høyres fylkesledere støtter opp om sin leder.
Artig dette, ikke sant? Neppe et uttrykk for Høyres styrke. Hvem lekka Foss sin uttalelse? Han sjøl? Hvorfor satser Erna på en Frp-Høyre-regjering? — Hadde en ung Erna Solberg i dag meldt seg inn i Høyre eller Fremskrittspartiet? Kan det være noen tvil om det når en ser på «forskjellene» på Ernas politikk og Frps på innvandring, kriminalitet osv?
Politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, torpederer Foss, mens politikkprofessor og Arbeiderparti-politiker Aarebrot nytter høvet til å komme med en generell og riktig kritikk av Høyre som et papegøyeparti (I høykonjunktur: skattelette løser alt, i normale tider: skattelette løser alt, i dårlige tider: skattelette løser alt). Professor i statsvitenskap i Oslo, Hanne Marte Narud, ekspert på valg og medier, spør om hvorfor spørsmålet om Foss sitt kandidatur i det hele tatt har lekket ut. «Det er også litt underlig dersom Per-Kristian Foss ikke vil uttale seg om saken. Han kunne jo lett ha lagt saken død», sier Narud til Aftenposten.no.
For folk på venstresida må det jo være interessant å registrere at Stanghelle i det viste intervjuet ovafor, hevder at finanskrisa skulle være til fordel for Høyres markedsliberalistiske politikk, mens vår refleks jo er at finanskrisa viser kapitalismens svakheter og umulighet. Men altså snarere tvert imot, i følge en av landets viktigste politiske aktører, politisk redaktør H. Stanghelle. — Noe å tenke på?

Arnljot Eggen til minne

Forfattaren Arnljot Eggen sovna inn onsdag i denne veka, 85 år gamal. Eg trefte Arnljot Eggen fyrste gongen på ein sommerleir på Håøya i Oslofjorden, kan hende ein gong på slutten av 1970-talet. Ein sakleg, klår og venleg mann å vera saman med. Mykje av det han skreiv har eg diverre ikkje lese, men hans «Dagsetlar», som stod på trykk mellom anna i avisa Klassekampen, hugsar eg med stor glede. Serleg eit av orda hans, «Diltar du blindt etter dei mektige, får du ros for godt gangsyn», har gjeve meg mykje glede og trøst. Godt (politisk) gangsyn, har ikkje vore det som ofte har vore knytt til meg — med rette eller urette. Diktet med ein teikning av andletet til Eggen,  forstørra eg, ramma det inn og hang det opp på mange av mine arbeidsplassar.
Eggen etterlet seg mykje godt som vi kan og bør lesa sjølv om han ikkje lenger er blant oss.

Getmail har stengt for epost fra Telenor

All epost jeg har sendt fra min epost til venner som har epostadresse xx(a)getmail.no, har siden søndag blitt avvist fra getmail.no. Etter lang tids streving fikk jeg i dag vite av Telenor at dette ikke er et problem som bare gjelder meg, det gjelder absolutt alle Telenor-kunder. Telenor sentralt arbeider nå overfor Get for å få dem til igjen å akseptere epost fra Telenors kunder.
Dette er jo ganske oppsiktsvekkende, synes jeg, at Get stenger en så betydelig kundemasse ute så lenge.
Dette synes jeg strengt tatt ikke er en sak for en politisk blogg. Men det er dessverre ikke praktisk mulig å tipse verken Aftenposten eller NRK om en opplysning som denne som gjelder så mange, merkelig nok. Derfor har jeg omtalt den her.

onsdag 4. februar 2009

Trakk trussel om fengsel for ytringer — uten sjølkritikk

I dag morges stod Senterparti-leder Liv Signe Navarsete fram og sa at Senterpartiet trakk forslaget om en ny blasfemiparagraf i straffeloven. Og vi som trodde det var regjeringas forslag! Stoltenberg har jo stått i spissen for dette forslaget og forsvart det, dels med trusler, så seint som i går ettermiddag. Hvorfor abdiserte han plutselig som regjeringssjef?
Navarsete fastholdt at forslaget var riktig, men at det ble misforstått i «det offentlige rom» og derfor ikke var mulig å fastholde lenger. I Politisk kvarter i NRK P2 i dag tidlig var også tidligere statsråd Gudmund Hernes til stede og utfordret Navarsete, med henvisning til president Obamas sjølkritikk for utnevnelsen av sin helseminister, også Navarsete til å ta sjølkritikk. Det gjorde hun — tilsynelatende. For hun mente at Senterpartiets hensikter var de aller beste, feilen var bare det at folk flest misforstod Senterpartiet! Dette er ikke sjølkritikk, men å gi skylda på dem som ikke var enig med Senterpartiet.
Redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, sa i en kommentar i NRK tidlig i dag at Senterpartiet trodde den nye blasfemiparagrafen var en vinnersak for dem, men at de måtte konstatere at det var den ikke. Og Stanghelle sa videre at statsministeren gjorde en svært dårlig figur på pressekonferansen i går, og tydelig viste at dette var et felt han ikke hadde greie på. Som jeg skreiv i går: Dette er ukjent terreng for den ellers så seiersvante Stoltenberg.
Klassekampen skreiv alt i går,
på trykk i dag, at regjeringa måtte trekke forslaget. Det gjorde regjeringa ikke, men altså Senterpartiet! Har vi en rein Senterparti-regjering?
Regjeringas tilbaketog har dessverre den konsekvens at Stoltenberg og LO-leder Roar Flåthen nå trygt kan fortsette sitt arbeid med å frata de offentlig tilsatte sine bruttopensjoner på 2/3-deler av sin siste lønn. Slike pensjoner blir heretter forbeholdt landets politiske og økonomiske elite.

tirsdag 3. februar 2009

I fengsel for religionskritikk - rødgrønn regjerings bane?

Senterpartiet er ikke bare et distriktsvennlig parti og et interesseparti for bøndene, men også sterkt kristelig og USA-underdanig. Dette partiet har valgt å prioritere straff for religionskritiske ytringer som den viktigste saka for dem i regjeringa nå, og har fått flertall for et lovforslag som hvertfall i teorien vil sende religionskritikere i fengsel. Og Jens Stoltenberg sa på tv i går at saka alt er opp og avgjort og at det var uaktuelt for noen av regjeringspartienes stortingsrepresentanter å stemme imot!
Professor i sammenliknende politikk i Bergen, Frank Aarebrot, sa nettopp på radioen at Stoltenberg med dette har innført en ny statsskikk: at regjeringa blir den lovgivende forsamling, en oppgave som jo etter Grunnloven (og maktfordelingsprinsippet) er tillagt Stortinget. Aarebrot kunne ikke huske at noe liknende er blitt gjort og uttalt tidligere.
Og Stoltenbergs gamle motstander Thorbjørn Jagland, nå stortingspresident, har kommet på banen og sagt at det er helt uhørt at Stoltenberg skal frata stortingsrepresentantene ytringsfrihet i en sak om ytringsfrihet. Helt korrekt og prinsipielt riktig av Jagland, som faktisk viser seg sitt verv som landets fremste tillitsvalgte verdig!
Jens Stoltenberg er en mann som er vant til å få sin politiske vilje gjennom. Hans suksessrike erfaring er saker som gjelder lojalitet for USA, nei til atomvåpenfri sone, uhemma oljeboring over alt, privatisering av statlige selskaper som Statoil og Telenor og voldsom nedskjæring av og privatisering av pensjonene. Men han har liten erfaring med å utfordre hele det intellektuelle og tenkende Norge, og alle mediene i tillegg, i sjølve fundamentet for deres virke. Disse skal han nå legge munnkurv på og true med fengsel, ja faktisk sette hele den offentlige norske debatten flere hundre år tilbake i tid. Hvis Stoltenberg mot formodning vinner denne saka, kan jeg ikke forstå at regjeringa overlever valget med forbudet mot religionskritikken. Denne saka har stoff i seg til å bli en av valgets viktigste. Ikke en gang Høyre og Kristelig Folkeparti støtter forbudet!
Det er helt utrolig at Stoltenberg kan tro på at han skal bli trodd på at dette er en utvidelse av ytringsfriheten ved å sidestille religionskritikk med forbudet med rasistiske ytringer.
Egentlig er økonomiske spørsmål mye viktigere enn retten til å kritisere religioner, og også viktigere enn retten til å fornærme og håne tilhengerne av totalitære ideologier som den kristne, jødiske eller muslimske troen. Men om dette skal være saka som hindrer gjenvalget av den rødgrønne regjeringa, så gjerne for meg. 
Fell gjerne regjeringa på denne saka alt i vår! Regjeringas avgang kan få en viktig økonomisk fordel for folk flest. Pensjonene til alle offentlige tilsatte, 3/4 million nordmenn, står foran kraftige nedskjæringer hvis Stoltenberg får det som han vil. LO, kontrollert som det er av DnA, går bare med på nedskjæringer av pensjonene hvis det er Ap som skjærer dem ned. Med Høyre & co ved roret blir LO derimot en kraftig alliert i kampen mot de offentlige pensjonsnedskjæringene. Og det er vel verdt en «borgerlig» regjering?

mandag 2. februar 2009

«Israel er en rasistisk stat» — løsner det?

Sett femti år tilbake i tid, jeg synes det er vanskelig å se de store politiske framskrittene i Norge og ute i verden. Men hvertfall med palestinernes sak synes jeg det går framover. Det var ikke mange støttespillere i 1967. Det forferdelige israelske overfallet på palestinerne i Gaza vekket mange. I dag la fire personer fram en uttalelse til den norske regjeringa om hva den må legge til grunn i sitt videre arbeid. De fire er: Ingjald Ørbeck Sørheim (tidligere statssekretær ved statsministerens kontor), Erling Folkvord (bystyrerepresentant i Oslo og tidligere stortingsrepresentant for Rødt), Marianne Marthinsen (stortingsrepresentant Ap) og Øyvind Sagedal (sogneprest i Øyer og tidligere leder av Palestinakomiteen). (Ingen fra SV?). Uttalelsen går rett i hjertet på israelsvennenes nest siste halmstrå, nemlig at Israel er en demokratisk stat med like rettigheter til alle. De fire skriver at tida nå er inne for «at også det offisielle Norge må si klart i fra at den apartheidliknende staten Israel er den grunnleggende årsaken til krigene på palestinsk og israelsk jord. …Staten Israel har en lovgiving og en daglig myndighetspraksis som på viktige områder sorterer egne borgere etter kulturell/etnisk tilhørighet. Israel har bygd Muren og delt opp den okkuperte Vestbredden slik at de ”palestinske” områdene likner mer og mer på de sørafrikanske bantustans. Israel utvikler seg til en stat med sterke likhetstrekk med det apartheidregimet i Sør-Afrika som holdt Nelson Mandela innesperret i 27 år.» Hele uttalelsen ligger her
Jeg tillater meg å se på dette oppropet som et kvalitativt sprang i den politiske kampen for palestinerne og mot staten Israel.
Nils Butenschøn, som i sin siste bok har reist tvil om realismen i tostatsdrømmen, har i en tidligere artikkel gått nøyere inn på de rasistiske og etnisk diskriminerende sidene ved staten Israel, klikk her.
Tidligere debattredaktør i Klassekampen, Ali Esbati, hevder at Israel i dag de fakto er en rasistisk stat.
Israels siste halmstrå? Det er at nazistenes massemord av jøder og mange andre jødeforfølgelsen gir staten Israel rett til å fortrenge og utrydde palestinerne. Men hvem kan troverdig forsvare et nytt folkemord med et tidligere folkemord?

søndag 1. februar 2009

Skammelig — skam dere redaktører!

I det som åpenbart er en personlig tragedie, et nyfødt barn som har dødd eller har blitt drept av sin mor, maler atskillige medier om og om igjen stadig mer detaljert dag etter dag. Hvorfor? Dette har da overhodet ikke offentlig interesse ut over å vite hvor ofte dette skjer hvert år? Den fullstendig unødige interessen, egentlig offentlige gravinga i en personlig tragedie, legger bare stein til byrden for mora. Hvorfor ønsker redaktørene å plage mora på denne måten? Kanskje fordi de tror hun ikke er etnisk norsk? For at mediene skal tjene mer penger på dette? For å gi nyheter det som på ny norsk heter «human touch»? Motbydelig er det uansett. Ille er det også at politiet i Stavanger stiller opp og svarer på spørsmål om saka i tide og utide. Er det en politimann som drømmer om å være kjendis på tv? — Strammer du opp Stavanger-politiet, politidirektør Killengren?
Kanskje har jeg ikke klart å finne de riktige epostadressene, men send protester til de skamløse redaktørene kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas, TV2-sjef Alf Hildrum, VG-nettredaktør Espen Egil Hansen , Aftenpostenredaktør Hilde  Haugsgjerd, Dagbladredaktør Anne Aasheim. Også redaktør i Dagsavisen Carsten Bleness og Vårt Land-redaktør Helge Simonnes skriver om saka, på nettet ikke så framtredende, men likevel fullstendig unødvendig. Uten at jeg har undersøkt det, det er vel bare Dagens Næringsliv, Klassekampen og kanskje Finansavisen som ikke graver i denne fullstendig ikke offentlige saka?
Hvorfor må vi vite alt om dette så detaljert? Kan dere ikke redaktører, i disse finanskrisetider, huske at det er noe som kalles verdighet også?

Eldar Hagen til minne

Skiløperen og sportshandleren Eldar Hagen døde 6. januar i år 90 år gammel, og ble bisatt 16. januar.
Eldar Hagen var en av mange i en søskenflokk fra Rendalen i Hedmark. Av seks brødre fikk 5 av dem delta i Holmenkollrennene! Broren Oddbjørn ble den beste av dem, med OL-gull i kombinert i Garmisch-Partenkirchen i 1936. Han visste at langrennsløypa var ganske flat, derfor staka han som trening fram og tilbake på Østensjøvannet i timesvis og dagesvis. Noe som ga resultat.
Men altså Eldar Hagen. Jeg husker han selvfølgelig best som sportshandleren av særlig langrennsski i butikken sin Hausmanns gate 28 i Oslo. Butikken var for meg som en leketøysbutikk med alltid det aller siste og aller beste av langrennsski, smøring og annet utstyr. Best var det å få æren av å bli ekspedert av Eldar sjøl. Da følte du deg nærmest som en konge og alltid overbevist etter kjøpet om at det var litt av et godt kjøp. Eldar viste på en sjelden måte respekt og forståelse for kundene, hvertfall følte jeg og mange det sånn.
Nåværende skipresident Sverre Seeberg var en av dem som sa noen minneord om han, og Seeberg har også jobbet i butikkens hans i «gamle dager». 
En gang i tenåra husker jeg at jeg hadde gleden av å knive med Eldar i bakkene opp mot Appelsinhaugen for å komme først til Kikut. Men kanskje det som har satt sterkest spor i meg var en gang i butikken hans. Da hadde de nye flotte Landsem-skia kommet, de som landslaget da brukte. Han tok fram et par ski og kyssa dem, og sa at skia nå var blitt som et møbel som helst burde stå i stua! Det kommer jeg aldri til å glemme, og det minner meg samtidig på kvinnenes enerådende makt over hvordan leiligheter skal innredes. 
Med Eldar Hagens bortgang tynnes det i rekkene av dem som var mine idealer i oppveksten. 
Her er noen andre minneord om Eldar Hagen.


Flott Høyre — enda mer byråkrati!

Høyre, i sterkt fall på meningsmålingene, fortsetter friskt med sin utspillspolitikk. Nå vil de ha en rangering av norske sykehus og helseforetak. Altså at en rekke folk skal sette seg ned og nigranske antatt effektivitet i disse helseinstitusjonene. At det kan være mangler og forbedringspotensiale i helsesektoren i Norge er selvsagt. Men hvordan kan denne granskinga gjennomføres uten å bygge opp et omfattende byråkrati? Ikke mulig. Kanskje tror mange at Høyre og andre markedsliberalistiske talsmenn er sterkt imot byråkrati, og særlig offentlig byråkrati. Men sånn er det ikke, snarere tvert imot. EU-tiltaket om anbud for offentlige innkjøp, en erketypisk Høyre-politikk, har ført til en enorm byråkratisering og forsinking av offentlig arbeid. I skolen teller de nå timer og bokfører alt slags arbeid for å kunne dokumentere dette overfor Erna Solberg og den alltid så sinte Jan Tore Sanner og hele politikerkorpset. Bokføringstid som går på bekostning av lærerarbeid. Sånn er det blitt i stadig flere offentlige tiltak, mer og mer rapporteringsarbeid, mindre og mindre av det egentlige arbeidet. Økt byråkratisering er selve kjennetegnet ved markedsliberalistisk politikk. Men kanskje kan dette sees som et bidrag fra Høyres side som en krisepakke, slik at arbeidsledige eiendomsmeklere, finansmeklere og revisorer skal få seg noe å gjøre?
Solbergs begrunnelse er jo helt tragikomisk. Hun mener på vegne av Høyre at sykehusene skal være opptatt av pasientene, ikke av regnskapene! Høyre av alle! Hvor falsk går det an å være?

Forhandle med Hamas — virkelig?

Tidligere statsminister i Storbritannia, Tony Blair, er av USA, Russland, EU og FN  oppnevnt som sin Midt-Østen forhandler/utsending. Hvorfor kan en lure på. Men kanskje stormaktene fant hans naive kristne speiderguttstil som særlig gunstig? En ydmyk Bush-entusiast er han jo også, jf Irak-krigen. Den norske regjeringa var aleine i den vestlige verden om å foreslå forhandlinger med Hamas, noe som ble tvert avvist av andre land. Obama har visst også vært inne på å snakke med Hamas. Nå har Blair altså kommet fram til at det er riktig å forhandle med Hamas. På det vilkåret at Hamas gir opp alt det de står for før forhandlingene begynner. Men hva skal det da forhandles om? Utspillene om forhandlinger med Hamas er jo bare lureri. Det Tony Blair & co i virkeligheten sier er at han (og de) kun forhandler med en motpart som er bundet på hender og føtter med teipet munn. De vil i virkeligheten at forhandlingene skal være avsluttet før de begynner. Det skjønner jo speidergutt Blair, som også er en sleip sluing. Det positive ved dette er at Blair & co i det hele tatt ser det som nødvendig å gi inntrykk av å ville forhandle. Som en slags motvekt mot Israels «Fjern og utrydd!». Sjøl så lite som de falske utsagnene om forhandlingsvilje, må sees på som positivt.
Fint er det også at Kåre Willoch tar for seg Dagfinn Høybråtens uttalelser om situasjonen i Midt-Østen, under tittelen «Flukt fra Midtøsten-virkelighet». Willoch avslutter sitt innlegg med påstanden «For å berge Israel må man støtte de israelere som krever en mindre brutal behandling av palestinerne.»