torsdag 27. januar 2011

Ap innførte ikke folketrygden



Klassekampens tidligere redaktør Paul Bjerke har hver torsdag sin faste spalte i Klassekampen under vignetten «Pauli ord». Sist torsdag tok han opp spørsmålet om Arbeiderpartiets evne til å være lydhør, og kom i den sammenhengen med en påstand om at Arbeiderpartiet «innførte folketrygden». Det måtte jeg bare kommentere, og sendte allerede kl 08.31 samme dag dette innlegget som står på trykk i Klassekampen i dag:
I sin interessante kommentar om Ap 20.01.11 skriver Paul Bjerke at Arbeiderparti-regimet «innførte folketrygden». Men Ap gikk i 1961 til valg på ikke å innføre folketrygd, men bare en pensjonsordning for fagorganiserte. Det var først etter at SFs to representanter hadde kasta Gerhardsen-regjeringa etter Kings Bay i 1963, at Gerhardsen etter to uker kom tilbake med en ny regjeringserklæring som inneholdt forslag om folketrygd (og tre ukers ferie). I stortingsvalget 1965 kjempa alle partiene om å være mest mulig for folketrygd (en uforståelig politikk ut fra dagens politiske realiteter.) Ap trua i valgkampen 1965 om at det ikke ble folketrygd om Ap tapte valget, hvilket de gjorde. Stortinget vedtok, tross Aps skremsler, folketrygda i juni 1966 under et «borgerlig» flertall og der Per Borten leda en borgerlig samlingsregjering.
Som jeg tidligere har påpekt om boligpriser og svarte penger under bordet: Dette var en utvikling som et Arbeiderpartikontrollert boligsamvirke og lokale borettslagsstyrer ikke gjorde noe for å hindre. Penger under bordet var jo også i samsvar med «arbeiderklassens interesser»? Kortsiktige, kanskje.
Det er ikke sikkert at Arbeiderpartiet var så mye mer lydhør før, i den grad forholda i andre tider som på 1960-tallet og i dag kan sammenliknes.

lørdag 22. januar 2011

Lite bypolitikk i Drammen!

Statsviter Erling Dokk Holm jobber både for Arkitektur- og designhøyskolen og Markedshøyskolen. Han er fast spaltist i Dagens Næringsliv. Forrige lørdag hadde han en artikkel «Syke hus, syke byer». Han framhever Drammen som en av landets ledende byer i byplanlegging i nærmest panegyriske ordelag. Det stemmer jo ikke. Bypolitikk uten sykkelveganlegg, for eksempel? Det er ikke lokalt å skrive om Drammen i redaksjonelt styrte innlegg i Dagens Næringsliv, men det blir for lokalt når det påpekes feil. Her er mitt andre refuserte innlegg:

I en ellers god analyse i sin artikkel «Syke hus, syke byer» i DN 15.01 framhever Erling Dokk Holm Drammen som «kanskje den byen der bypolitikken er mest utviklet». Begrunnet med «ambisiøse og flinke politikere, utholdende lokalt engasjement, patriotisk næringsliv og en usedvanlig kompetent kommuneadministrasjon». Som leder av aksjonen «Bevar og forny sykehuset i Drammen» fra opprettelsen i 2008, og initiativtaker til Drammenselvas venner i 1987, kan jeg ikke forstå at noe av denne panegyrien stemmer. Min kronikk i Drammens Tidende 23.12.2010 om situasjonen i byen, Flaut for Drammen, er nok nærmere sannheten.

Drammens politikere jobba hardt for å flytte sykehuset ut av byen til Gullaug, også som representanter for Buskerud fylkesting. Flytting til Gullaug var hovedsak for Buskeruds stortingskandidater ved siste stortingsvalg (bortsett fra Per Olaf Lundteigen). Høyres tidligere varaordfører, Haakon Fossen, skreiv i Drammens Tidende 14.01.2011: «…ikke minst byens politikere [var] positive til Gullaugprosjektet. …Selv Drammens ordfører klarte å avstå fra det naturlige standpunkt for hans by — behold sykehuset i Drammen!». Holms påståtte «patriotiske næringsliv» i Drammen framhevet seg ved å ikke ha noen mening om å flytte sjukehuset ut av sentrum, for øvrig til felles med byens eneste avis, Drammens Tidende.

Det er tilløp til en miljøvennlig bypolitikk ved at det er reist spørsmål om at alle alltid skal kunne kjøre bil til sentrum og parkere. Men dette er ikke sett i en helhetlig areal- og næringssammenheng. Det er mer styrt av ønsket om å sikre seg statlig millionstøtte? Frp går til valg på å drukne sentrum i bilbruk, og næringslivet i byen tror også at det er best med flest mulig biler i bysentrum. Holm hevder at kommuneadministrasjonen er «usedvanlig kompetent». Byens egne politikere, og byens ene avis, mener at kommuneadministrasjonen med ca 3 350 årsverk ikke har godt nok kvalifiserte personer, og derfor må bruke en ekstern person til 3 millioner kroner i året til å vikariere som leder av helseetaten.

Et enstemmig bystyre, med SVs og Venstres støtte, arbeidet i 1987 knallhardt overfor statlige myndigheter for å slippe å rense kloakken fra 40 000 av sine innbyggere. Da Miljøverndepartementet tvang kommunen til å rense kloakken, førte ikke det til et «vannskille» for byen, sjøl om det nye reine elvevannet førte til at elva blei gjenoppdaga. Å hevde som Holm at Drammens påtvungne bevaring av sykehuset i sentrum kan utgjøre et vannskille — 23 år etter at byen måtte tvinges til å rense kloakken — er vanskelig å forstå kan være i samsvar med realitetene.

fredag 21. januar 2011

Å henge på en som bommer

I løpet av kort tid har jeg fått refusert flere innlegg i aviser. Dette har Drammens Tidende refusert. Det er en kommentar til en av de mest aktive Gullaug-forkjemperne som klarte å få hele Høyres stortingsgruppe til å stille seg bak Gullaug, uten at de måtte det og uten å ha noen form for «hånd på rattet». En politiker som Drammens Tidende ser opp til:

I orienteringssporten er det å løpe etter andre uten å orientere sjøl, å «henge på», noe du diskes for. Dessuten er det usikkert: Hva veit du egentlig om den du henger på: treffer han eller hun posten? Skal dere på samme post? Det verste er å henge på en som bommer på posten.

Den fortapte saka om å flytte sjukehuset ut av Drammen og til Lier, har nå vist hvor dumt det er å henge på andre og tro at en skal dra fordel av andres arbeid – med liten egen innsats. Buskeruds fremste Høyrerepresentant, Trond Helleland, har fra Stortingets talerstol gjort narr av den rød-grønne regjeringa og særlig av Buskerud Senterparti, fordi det stilte spørsmål om Gullaug. (Frps Jørund H. Rytman har fulgt etter Helleland). I full forvissning om at regjeringa fastholdt Gullaug, og at Helleland (og Rytman) deretter kunne stå fram som den som tvang regjeringa til å vedta Gullaug. Men så blei det «bom» for drivkrafta, orientereren Buskerud Arbeiderparti, og dermed står hengeren Helleland (og Rytman) rådvill tilbake. Det har vært taust fra Helleland etter skrinlegginga (og fra Rytman). Fullt forståelig.

Trond Helleland — prototypen på en parodi av gamle Høyre-folk: arrogant og nedlatende — står rådvill og taus aleine igjen ute på Gullaug, tydeligvis uten å vite hvor han er. Vanligvis bør en synes synd på dem som løper seg vill ved å henge på en bommer, men det er ikke lett i dette tilfellet. Helleland, båret fram i en politisk karriere uten vanskeligheter av noe slag, har endelig møtt veggen. Nå kommer ikke jeg til å stemme Høyre, trur eg…, men jeg veit om dem som ser fram til å kunne stemme på Buskerud Høyre, der Helleland ikke står på sikker plass. Kanskje er det omsider på tide at en fra Drammen får førsteplassen på Høyres stortingsliste? Er støtte fra Drammens Tidende tilstrekkelig for at Helleland skal bli renominert?

fredag 14. januar 2011

Ingen bypatriotisme i Drammen

Jeg svarer i dag i Drammens Tidende på et innlegg fra Gullaug-forkjemperen Arvid Skage fra Røyken. For et par dager siden skreiv han at det var Drammens bypatriotisme som senka Gullaug. Det stemmer ikke, hevder jeg. Tidligere varaordfører i Drammen for Høyre, Haakon Fossen, peker også i et innlegg i samme avis i dag at det bare var få drammensere som gikk mot Gullaug. Fossen: «Selv Drammens ordfører klarte å avstå fra det naturlige standpunkt for hans by - behold sykehuset i Drammen!» Politikerne i Drammen gikk inn for Gullaug, jf også min kronikk «Flaut for Drammen». Noen av Drammens innbyggere jeg kjenner, mener imidlertid at det er en gryende bypatriotisme på gang i Drammen. Men det tar etter min mening noen tiår før den etablerer seg. Her er innlegget:

Skage gir seg ikke i kampen for Gullaug. Det er nesten rørende. Han kjemper uansett en tapt sak. Hans siste påstand 10. januar, om at det var Drammens bypatriotisme som felte Gullaug, stemmer ikke. Det finnes ingen bypatriotisme i Drammen, eventuelt bare bydelspatriotisme for Konnerud der den politiske ledelsen bor.

De som representerte Drammen kjempet for Gullaug. Ordføreren var passiv. Helt avgjørende var motstanden fra Bærum, fra alle partier der.

Kanskje kan en si at opprettelsen av helseforetaket Vestre Viken, der Bærum ble inkludert, var det avgjørende dødsstøtet for Gullaug. Folk og politikere i Bærum fryktet, helt korrekt, at et nytt stort og dyrt sykehus på Gullaug ville måtte kreve pasienter fra Bærum i et omfang som ville overflødiggjøre Bærum sykehus. Motstanden fra Bærum avslørte at Gullaug ikke hadde oppslutning blant befolkninga i Buskerud og i Arbeiderpartiets stortingsgruppe, rett og slett fordi Gullaug bare var en fiks ide drevet fram av Buskerud Arbeiderparti.

Regjeringa har mer enn nok av politiske og økonomiske problemer med sykehustilbudet over hele landet. Det enkleste var derfor å skrinlegge Buskerud-politikernes prestisjeprosjekt Gullaug. Bevaring og fornying av Drammen sykehus ga politisk ro og sparte helsemilliarder. Og best miljø og et bedre helsetilbud for befolkninga i Drammens-området, på Kongsberg, på Ringerike og i Bærum.

torsdag 13. januar 2011

Åssen tenker egentlig Jens Stoltenberg? ?

Jeg hører ikke til dem som er for frie grenser og ubegrensa innvandring til Norge. Ei heller er jeg for å omgjøre asylinstituttet til en ordinær måte å innvandre på, når det egentlig er økonomisk innvandrer en er. Retten til familiegjenforening er også etter min mening strekt vel langt.

Men når det finnes 30 000 ulovlige innvandrere i Norge (
NRKs nettside 02.03.2010) , hvorfor gripes en med kjent adresse av 8 politifolk en sein kveld etter at hun har holdt foredrag? Jeg veit jo at Stoltenberg vil utvinne all den olja som finnes raskest mulig, at han mener at pensjonene er for høye og må skjæres ned, at krigen i Afghanistan er flott. Med mye mere. Men når han i sin nyttårstale framhever Nansens innsats, er det da nødvendig å bruke så mange ressurser på å gripe en såpass kjent person, nettopp på Nansenskolen i Nansen-året? Når disse politifolkene heller hadde trengtes til å oppklare mengder av simpelt tjuveri? Hvorfor velger han akkurat Ameli blant de 30 000 når han skal vise handlekraft for å kapre velgere fra Frp?

Jeg slutter meg til det som et av mine familiemedlemmer skreiv på Fjesboka:

«Best å sette inn 8 mann på å kneble henne, fengsle henne, sette henne rett inn på uttransport på Trandum og tilbake til Russland. Å integrere seg, studere, jobbe og utmerke seg i samfunnet, leve fredelig med kjæresten, gjelder ikke uansett!
Vi beholder de som stadig begår kriminelle handlinger istedet---som forøvrig har vist seg å være land fra Somalia, Irak, Marokko og Gambia.
Fornuften er sporløst forsvunnet - kan noen vennligst finne den!!!»

fredag 7. januar 2011

Klar dom, overraskende for eliten. Men fortsatt forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salomo

Magnus Stangeland og Anders Talleraas blei dømt i rettssaka mot dem. Det er grunn til å berømme retten for den klare begrunnelsen og den utvetydige dommen, og at også den politiske eliten i Norge får smake sin egen medisin. Tusener går i fengsel for langt mindre beløp for såkalt trygdesvindel.

Dette er et knusende nederlag for de dømte og de mange prominente personene som vitnet i rettssaken, sier NRKs økonomikommentator Steinar Mediaas til nrk tekst-tv i dag. Men dommen er også et knusende nederlag både for Mediaas, TV2s Stein Kristiansen, blant andre. Dette var for dem et lite sannsynlig resultat. Deres argumentasjon antydet heller frifinnelse på grunn av «uklare regler» og at de to var «syndebukker», og derfor ikke ville bli dømt.

Egentlig er det oppsiktsvekkende at så mange politiske kommentatorer vurderte det som så lite sannsynlig med fellende dom, når en tok hensyn til at utvalget til Asbjørn Kjønstad, dr juris og trygderettsekspert, nedsatt av Stortingets presidentskap, kom til at fire personer hadde fått 5,7 mill for mye i pensjon fra Stortingets pensjonsordning. Økokrim henla i mars 2009 etterforskningen mot Høyres Tore Austad og de to tidligere statsministrene Kjell Magne Bondevik og Gro Harlem Brundtland. Se nrk. Brundtland opptrådte for øvrig ganske provoserende og dirigerende under rettssaken. Som om hun fortsatt kommanderte en pressekonferanse med ydmyke og underdanige journalister.

At flere er skyldige og burde dømmes, er ikke noe argument for at tiltalte skal frikjennes. Det er langt flere enn dem som får fartsbot som kjører over fartsgrensene. Det gir ikke grunnlag for frifinnelse for de som blir tatt.

To tøffe og grundige damer i retten, både aktor og dommer.

Dommen kan selvfølgelig ankes, og de kan teoretisk sett frifinnes i lagmannsretten. Redaktøren i Ukeavisen ledelse, Magne Lerø sa på twitter for ikke lenge sida at klare dommer tidligere er blitt omgjort i høyere instanser. Og kanskje går saka til Høyesterett?

For en del av oss som ikke har makt, finnes det ikke noe mer oppmuntrende enn at noen i makteliten får seg et nederlag. Kanskje nesten på nivå med deres nederlag i de to EU-avstemningene. Nå er det ikke noe mål å fengsle motstandere, ei heller å fryde seg over maktpersoners personlige nederlag, men jeg ser på dem og deres nederlag som representanter for eliten. Interessant er det å merke seg at Carl I. Hagen i sitt vitneprov i rettssaka sterkt kritiserte både Riksrevisjonen og Asbjørn Kjønstad for deres arbeid.

At så mange stortingsrepresentanter skulle tro at de kunne få så mye i pensjon fullt ut lovlig, og de to anklagete ikke vedgikk skyld på forhånd, men ville ta en rettssak, sier litt om holdninga til eliten i Norge: Det er stor og økende forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker i Norge, sjøl om dommen er et eksempel på at det er det ikke. Men denne dommen er bare et unntak.

onsdag 5. januar 2011

Langrennssporten som blei borte

Det er ikke mange handlinger fra Petter Northug jrs side som ikke blir gjenstand for stor offentlig samtale, spesielt de utenomidrettslige handlingene. At han kom for seint til en premieutdeling førte til påstander om dårlig taper og liknende. Om kritikken av Northug: Vel og bra om det hadde stemt. Men fakta er ikke så viktig, i typisk medial stil behandles hans oppførsel som om det er et faktum at han kom for seint til premieutdelinga — med vilje. Hvilket ingen har greidd å dokumentere eller sannsynliggjøre.

Hans forsøk på å gjøre det vanskelig for andre å gå forbi han foran en innlagt spurt, og den ilagte advarsel og poengstraff, var tema for NRK TVs debattprogram, Aktuelt, i går. Av deltakerne var Skjeldal den som gikk langt utapå andre. Han avviste at Northug jrs gåing før spurtpoengene i gårsdagens etappe av Tour de Ski hadde noe med folkeskikk å gjøre. Det dreide seg heller om etikk, og grunnleggende idrettsmoral. Gudmund Skjeldal mente at Northugs handlemåte stred mot idrettens generelle fair-play-regler. Det kan det være lett å si seg enig i, reint bortsett fra at forsøk på å hindre bedre utøvere i å få fordel av at de er bedre (hvertfall akkurat der og da), er satt i system og akseptert i idretten. Men da under betegnelsen «profesjonalitet» og «taktikk». Som når fotballspillere feller noen som sistemann, bevisst for å skade mot spillets etikk og slipper unna med gult kort, stenger motspillere slik at det hindrer dem i å få fatt i ballen, sparke ballen langt oppå på tribunen i de siste minuttene osv. Husker jeg rett, sa også Skjeldal at dette var en villet utvikling fra Norges Skiforbund sin side, i alle fall er hvertfall jeg enig i det.

Skjeldal var den prøvde å reise prinsispielle problemstillinger i debatten. Han tok opp det jeg vil karakterisere som «sporten som ble vekk», nemlig det at idrettsfolk kjemper mot hverandre med ski på beina, men går hver for seg og dermed må holde tempoet oppe sjøl, uten å kunne henge på andre og la dem styre tempoet og så komme å slå dem som har gjort grovarbeidet på de sistre metrene i en spurt. Langrenn med enkeltstart, altså. Skjeldal kritiserte at Norge som VM-arrangør i år ikke lot 5-mila gå med enkeltstart. Dette avviste Skiforbundets president, Sverre Seeberg, i den samme debatten. Da ville langrenn bare bli en norsk idrett, uten internasjonal interesse, mente Seeberg. Eller som Seeberg burde ha sagt, og som han sikkert mener, da ville det ikke blitt en sponsorkrone til langrenn.

Jeg for min del ser ikke dette som så alvorlig. Langrenn står sterkt blant folk flest både i Norge og Sverige, og kanskje også i Finland. Alle kan ikke være opptatt av alle idretter hele tida. Det er begrensa med sponsorkroner. Så å gjøre alle idretter like, kan jeg ikke forstå er særlig fornuftig. For meg er det mye viktigere at folk flest går mye på ski, at det finnes konkurransetilbud til ungdom og at folk går på ski, og konkurrerer, på ski hele livet. Trenger vi en verdenselite basert på sentraleuropeisk kapital med en ski-idrett helt lik sykkelsportens hengeidealer for å sørge for at norsk langrenn opprettholdes? Jeg tror ikke det. Sist resultatene i norsk langrennselite var dårlig i internasjonale konkurranser, som under VM i Falun i 1974, var deltakelsen blant voksne i turlangrenn, langdistanserenn, økende og høy. Jeg forstår ikke hvorfor langrenn skal overta sykkelsportens fellesstartsystemer med alt det innebærer av usportslig stenging og samarbeid.

Gjeninnfør enkeltstart også i internasjonale mesterskap, først og fremst på 5-mila (så lenge den opprettholdes)!

lørdag 1. januar 2011

Nytt år, ny redusert folketrygdordning, og det lønner seg selvfølgelig fortsatt å jobbe framfor å bli pensjonist!

En av de pinligste pressebegivenhetene på slutten av det forrige året, var NRKs og NTBs kampanje for å redusere de gunstige bruttopensjonene i offentlig sektor. Kampanjen var jo som snytt ut av et opplegg fra statsministerens pressekontor, og var kanskje det og? Det endrer lite at Dagens Næringsliv tidligere i sommer på lederplass også prøvde å svekke de offentlige pensjonsordningene med å argumentere med ordningenes manglende mulighet til å tjene ekstra ved sida av pensjon.

Et stort sosialt velferdsframskritt det siste hundreåret har vært pensjonene. Altså de økonomiske midlene arbeidere etter oppnådd pensjonsalder skulle få å leve av. I spissen gikk de mest velstående, de offentlig tilsatte i stat og kommune og i finansnæringa. Folketrygden innførte denne ordninga for alle, ikke bare de rikeste. Det var svenskene som kom på den firkantregelen om to tredeler, at en gammel ikke arbeidsfør person var verdt to tredeler av en fullt arbeidsfør arbeider.

I stat og kommune har en hatt den ordninga at når en har arbeidet 30 år, får en to tredeler (66 %) av den lønna en hadde når en gikk av. Den lønna en har ved avgangstidspunktet, og som de 66 % i pensjon, regnes av, blir dessuten justert opp i samsvar med prisstigning. Dette er en svært god pensjonsordning, og mye bedre enn den nye reduserte folketrygdordninga som blir justert etter gjennomsnittlig levealder. Statspensjonen står fast uansett så lenge du lever, på et høyt nivå. Folketrygdas ytelser var før i dag en mye dårligere ordninga. De som tjente normalt, og over normalen, fikk rundt 50 % i pensjon. Mens de lavtlønte kanskje fikk opptil 66 % i pensjon av lønna si. Nå blir folketrygdordninga mye dårligere. Av to grunner: 1. Det er ikke lenger de 20 beste åra av de 40 åra som skal regnes med, men alle 40 år inkludert de åra da du tjente dårlig. Dette rammer særlig de som bare har mulighet til å få slitsomme og dårlig betalte jobber. 2. Dersom den gjennomsnittlige levetida øker, så reduseres også de årlige pensjonsutbetalingene. Og hvilken inntekt har de som har best helse og lever lengst? Nettopp. Mens folk på østkanten i Oslo dør når de skal til å motta folketrygd som de har betalt til, dør de. Mens de på vestkanten lever i 14 år til og lever godt på de lavest lønte sliternes innbetalte pensjonsavgifter. — Hva skal vi med Høyre og Frp når vi har Arbeiderpartiet under ledelse av Jens Stoltenberg?

Dette er fra høringsuttalelsene om Stoltenbergs forslag til nedskjæringer av pensjonene: Landsorganisasjonen (LO) går imot Pensjonskommisjonens forslag til modernisert folketrygd. LO mener svekkelsen av folketrygden vil resultere i tilsvarende høyere pensjonssparing i privat regi. Dette vil etter LOs oppfatning gi økte forskjeller, mindre forutsigbare pensjoner og svekket likestilling mellom kvinner og menn. Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund og Utdanningsgruppens Hovedorganisasjon stiller spørsmål ved det framtidsbildet Pensjonskommisjonen gir og mener forslaget vil gi dårligere fordeling, og øke omfanget av markedsbaserte ordninger. De går derfor inn for å bevare dagens folketrygd og at økte utgifter kan skattefinansieres.

Nedskjæring av pensjonene er en av Jens Stoltenbergs politiske besettelser, på linje med rask tømming av norske oljereserver for å hjelpe internasjonal, og særlig amerikansk kapital, med finanser. Argumentet han har overbevist «alle» om, er at siden det blir færre arbeidstakere i forhold til pensjonister, som blir de tidligere ordningene «for dyre». For statsfinansene og skattebetalerne. Men dette er bare et formelt argument. For hvis to arbeidere kan finansiere alle pensjonistene det tidligere trengtes fire arbeidere til, gjennom den økte produktiviteten de nåværende arbeiderne er i stand til, så er vel det helt ok? Men Stoltenberg har fått alle politiske og økonomiske journalisters tilslutning til at produktiviteten til de færre pensjonistene i forhold til antall pensjonister, er et ikke-argument.

Ved siste lønnsoppgjør i 2009 satsa regjeringa alt på å ødelegge to tredelers ordninga i offentlig sektor. Først blei det lokka med muligheten til å jobbe i tillegg til pensjon, for å sukre pillen. Fagforeningene, særlig under ledelse av Unio og Anders Folkestad, skjønte opplegget og holdt fast på den gode ordninga. Unio står fast mot angrepene på bruttoordninga på sitt nettsted 23.12. De Ap-kontrollerte LO-fagforeningene vakla under tariffoppgjøret i 2009, men turte ikke å skrinlegge ordninga med 66 % pensjon av siste lønn. Vakla gjorde også den kronisk høyreorienterte forbundslederen i YS, Tore Eugen Kvalheim, som sikkert satser på en framtredende offentlig stilling med velferdsnedskjæring som hovedformål. (Under en Høyre/Frp-regjering? Med han som Nav-direktør blir det vel ikke en krone i utbetaling?) Men det var ikke mulig for Stoltenberg å satse på en streikekamp mot arbeidstakere i et valgår. Stoltenberg trakk seg, og nekta som en del av dette offentlig tilsatte å arbeide ekstra slik de som bare får folketrygd har rett til. I tillegg kom enda en straff i forbindelse med statsbudsjettet for 2011: De pensjonistene med høyest utbetalt pensjon, fikk plutselig straffeskatt, en ekstra skatt, som skulle gå til å gi skattelette til pensjonistene med lavest pensjon.

Det er på denne bakgrunnen romjulas NRK- og NTB-kampanje mot de gode offentlige pensjonene framstår. Den framstår under falskt flagg. NRK-kampanjen er ikke en kampanje direkte mot 66 % offentlig pensjon (bruttopensjoner). Nei, NRKs kampanje framstår som en kampanje for at det for de offentlig ikke vil lønne seg for dem å jobbe etter fylte 67 år. Men:

Lønner det seg ikke å jobbe ut over 30 års tjenestetid? Sjølsagt gjør det det, også når du har jobba i 30 år og kan ta ut pensjon. Hvem er det som ikke forstår at 100 % i lønn er mer enn 66 % i pensjon? Per Arne Bjerke i NRK?

I NRK var det Per Arne Bjerke, Gro Harlem Brundtlands tidligere statssekretær, som fronta Stoltenbergs propaganda for å svekke de offentlige pensjonsordningene. Godt støtta av politisk kommentator Frode Nakkim og NRKs økonomiekspert, Steinar Mediaas, sønn av en avdelingsdirektør i Rikstrygdeverket. Det må være utenkelig at herrene Bjerke, Nakkim og Mediaas ikke har forstått hva dette dreier seg om, at 100 % i lønn er mer enn 66 % av lønna i pensjon. Desto verre. Da er de ute i et helt annet og bevisst ærend. Riktignok har de sluppet til Anders Folkestad i Unio, som har sagt det helt nødvendige om bruttopensjonen. Men de går i fotsporene til den ukritiske propagandisten for nedskjærte pensjoner i Dagsrevyen, nå pensjonerte Olav Gran-Olsson.

Noen har nå fått det for seg at de både skal jobbe litt og få pensjon. De blir lokka med at de til sammen skal få mer enn 100 % ved denne kombinasjonen. Hvorfor er dette så viktig? Det er for å skjule at pensjonen blir redusert på lang sikt i forhold til den tidligere folketrygdordninga og de nåværende offentlige pensjonsordningene og som privat er fullt lovlig å avtale, som i finansnæringa og mediene. Og hvem er det egentlig som er så friske at de kan jobbe når de når pensjonsalderen? Hørt om sosiale og helsemessige forskjeller?

Enda mer betenkelig er det at lederen i LO Kommune, Klemet Rønning-Aaby, som på uforståelig vulgært vis har propagandert Stoltenbergs ønske. I følge nettstedet e24 sier han: Han er så misfornøyd med resultatet av pensjonsforhandlingene i 2009 at han mener nye forhandlinger må til. Rønning-Aaby går enda videre i Stoltenbergs ærend: «…helheten i bruttopensjonene må vurderes på nytt», og han vil ha «et partssammensatt utvalg under vårens mellomoppgjør. Dette utvalget bør jobbe seg igjennom problemstillingene fram til hovedoppgjøret 2012. Da bør det bli nye forhandlinger.» Det mest interessante er at Rønning-Aaby er forbundsleder i Fagforbundet, Jan Davidsen, sin personlige politiske sekretær. Jan Davidsen er leder for LOs største forbund, Fagforbundet for alle de kommunetilsatte, og medlem av sentralstyret i Arbeiderpartiet. Som forbundsleder i Fagforbundet burde selvfølgelig Davidsen forsvart de kommunetilsattes pensjonsrettigheter. Men partilojaliteten i Norge er større enn alle andre drifter, og Davidsen er selvfølgelig mer Ap-mann enn fagforeningesleder. Det er derfor grunn til å spørre: Taler på Rønning-Aaby på vegne av Davidsen, som igjen ytrer seg på vegne av Stoltenberg?

Jeg synes det er all grunn til å vise til tidligere redaktør i Klassekampen, Paul Bjerke, sin artikkel i Klassekampen lille julaften:

Paul Bjerkes PAULI ORD 30.12.2010 i Klassekampen:
Hvorfor får Stoltenberg ture fram med oppspinn i pensjonssaka?

Presse og pensjon.

I denne romjula har Norges to mest «offisielle» nyhetsredaksjoner, NRK Dagsrevyen og Norsk Telegrambyrå, logret for statsministeren på en måte som de må ha lært i Italia og Hviterussland.

Saken er at pensjonsreformen som innføres fra 1. januar. Hovedinnholdet er at de aller fleste nordmenn får mindre pensjon enn ved dagens ordning og at friske og raske personer i morsomme høytlønte yrker kommer uendelig mye bedre ut enn utslitte og/eller sykelige personer i noe mindre morsomme, lavtlønte yrker.

Om dette har både NRK og NTB vært tause som graven. i stedet har man vinklet på en detalj, nemlig at mens pensjonister fra privat sektor fra 1. januar kan tjene så mye de vil ved siden av pensjonsutbetalingene, gjelder dette ikke for «offentlige» pensjonister under 70 år. De blir trukket i pensjon hvis de har arbeidsinntekt.

I reportasjene har ofrene fått berette sine triste historier. Deretter har journalistene latt Stoltenberg fortelle allmennheten at dette er de offentlige fagforbundenes skyld: De sa nemlig nei takk til regjeringens «sjenerøse» tilbud om å fjerne all samordning mellom pensjon og arbeidsinntekt også for dem. Ikke et kritisk spørsmål er stilt, til tross for at Stoltenbergs påstand er så tett på en rein løgn det er mulig å komme.

Sannheten er nemlig slik: I alle år har ansatte i stat og kommuner hatt rett på en god tjenestepensjon som sikrer dem to tredeler av sluttlønna etter 30 års yrkesaktivitet. I tillegg har de hatt rett til en førtidspensjonering som ikke hadde betydning for de ordinære, seinere pensjonsytelsene.

Denne pensjonsordningen er i strid med i hovedinnholdet i pensjonsreformen, nemlig at du skal straffes (hardt) for å gå av tidlig. Dette skjønte naturligvis de ansatte i offentlig sektor og deres organisasjoner, som fra første stund slo ring om sin ordning og ved flere anledninger tvang regjeringa i kne. I selve pensjonsforliket mellom alle partiene (unntatt Frp) på Stortinget i mai 2005 ble det slått fast at «tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler i offentlig pensjon (bruttoordninger) videreføres» og at denne skulle tilpasses ny folketrygdmodell gjennom «forhandlinger mellom partene i offentlig sektor».

Disse forhandlingene skulle skje under tariffoppgjøret i stat og kommune i 2009. Men regjeringen var da overhodet ikke villig til å forhandle om en slik tilpasning som Stortinget og LO-kongressen hadde forutsatt. De «tilbød» i stedet en helt annen modell, som ville gi de aller fleste offentlig ansatte vesentlig dårligere pensjonsvilkår. Det kunne naturligvis ikke fagforeningene ikke akseptere, og streikefaren var overhengende. Resultatet ble at at den nåværende tjenestepensjonen i alle hovedsak ble videreført.

Regjeringa var rasende etter nederlaget. Regelen som betyr at ansatte som pensjonerer seg ved 67 år i praksis vil få inndratt nesten all sin arbeidsinntekt, ble ensidig bestemt av Ap — som en hevn — etterpå. Hensikten var nettopp å kunne lage medieoppslag om fortvilte/forundrende pensjonister som ikke tjener ett øre på å jobbe.

Og denne PR-jobben for Stoltenberg er det nå NRK og NTB villig gjør — av Ap-lojalitet eller kunnskapsløshet?

Bjerke, Nakkim og Mediaas er vel ikke kunnskapsløse? Da gir svaret seg sjøl, dessverre.