mandag 25. august 2014

Demonstrasjonen i dag — mot hva?


Påstand: 
Det er kanskje grunn til å se på demonstrasjonen med tilfredshet, som motstand mot ytterliggående og voldelige politisk/religiøse retninger. Men samtidig fungerer den også som et forsvar for de tusenårige gamle menneskefiendtlige religiøse skikkene.

Muslimer demonstrerer i dag i Oslo mot andre muslimer, med stor støtte fra det etablerte politiske Norge. Mot de ekstreme muslimene, særlig de i IS, og mot ekstremisme generelt, sier arrangørene. Det er jo veldig bra, for uten «ekstremisme» hadde verden vært bedre?

Men lederne i IS har gode argumenter for sin politikk, for de kan vise til klinkende klare tekster i det alle muslimer er enige om ligger til grunn for deres felles ideologi: Koranen. Skrevet ned for mer enn ett tusen fem hundre år sida med ambisjon om, og oppslutning som om dens læresetninger og påbud skal være vedtatt en gang for alltid og være «evig». Slik også de kristne baserer seg på sin konstruerte to tusen år gamle ideologi.

Fortsatt kan jeg ikke forstå hvordan fornuftige og rettferdighetssøkende mennesker kan basere hele sitt livsfundament på Bibelens tekster. Hver gang de konfronteres med Bibelens åpenbart feilaktige påstander om livets utvikling på jorda, hevder de «at det er ikke sånn det er ment». «Sånn er det heller ikke å forstå» når det i Bibelen står at kvinner skal tie i forsamlinger, at homofili er en «synd» og at vi ikke-troende skal pines med «evig tenners gnissel og gråt». En formell del av de kristne verdier Grunnloven vår viser til, er også der profeten Jesaja i Bibelen med beundring forteller om den dagen Guds «vrede flammer opp» mot hans motstandere: «Deres småbarn skal knuses mens de ser på, deres hus skal plyndres og kvinnene voldtas». (Jesaja 13.16). Hvorfor holder kristne seg likevel til Bibelen som fundament, når de tilbakeviser alt som er uakseptabelt i dag med å hevde at den klare teksten likevel ikke er «slik det er ment»? For det finnes likevel framstående kristne som er bibeltro, og som ikke godtar at ikke alle Bibelens påstander ikke gjelder den dag i dag. Tenk på de mange norske kristne som heller vil fordrive de kristne i Palestina for at Bibelens spådom om Israel skal oppfylles, og de mange amerikanske statene der det er forbudt å lære om Darwins utviklingslære. I dette århundret har Norge hatt en statsminister som har prøvd å få inn i skolens læreplaner en desavuering av Darwins utviklingsteori, til fordel for den latterlige kristne skapelsesberetninga.

Også de «ikke-ekstreme» kristne og muslimer vil etablere deres politiske totalitære ideologi som den enerådende der alle i hele verden gjennom «misjonsbefalingen» «gjøres til deres disipler» og der de «vantro» bekjempes, bare begrensa av hvilke restriksjoner ikke-religiøse i verdens stater har klart å påtvinge dem.

Det er kanskje grunn til å se på demonstrasjonen med tilfredshet, som motstand mot ytterliggående og voldelige politisk/religiøse retninger. Men samtidig fungerer den også som et forsvar for de tusenårige gamle menneskefiendtlige religiøse skikkene. Bare taktisk justert av de politiske og juridiske trendene. For det er ikke grunn til å tvile på religiøse politiske ambisjonene: Fullt gjennomslag for sitt bokbaserte tusenårige fundament. Deres ledere står klar til å innføre mest mulig av Bibelens og Koranens påbud, så snart de kan omgå eller endre lovene.

Samtidig er jo mange av demonstrantene, landets mest sentrale politiske ledere, ganske voldelige av seg og bruker krigsmakt med mange tusen menneskers død som følge, særlig i Midt-Østen.


Særlig må «venstresida» og de «kunnskapsrike» være fornøyd med demonstrasjonen. Slik at de fortsatt kan hevde at de gamle muslimske skikkene er både verneverdige og gode og at for eksempel nikab er mye bedre enn bikinier og korte skjørter.

fredag 22. august 2014

Legg ned KS!


Lærerstreiken aktualiserer spørsmålet om behovet for KS, Kommunenes Sentralforbund. 

KS har sine røtter fra tidlig på 1900-tallet og har som formål å ivareta kommunenes felles interesser. At enkeltpersoner og ulike samfunnsaktører slår seg sammen for å påvirke de politiske beslutningene og samfunnsutviklinga er både forståelig og en akseptert og ønsket del av vårt samfunnssystem. Men kommunene er jo sjøl folkevalgte organer, det er jo da litt merkelig at de skal lage sin egen interesseorganisasjon med et omfattende byråkrati for å påvirke både egne folkevalgte kommuner og Stortinget og regjeringa. Til dels i strid med enkeltkommuners interesser, og med den politiske sammensetninga i kommunene. 

Fra min ene periode i et bystyre, kan jeg huske diskusjonen og kampen for å gjøre KS mer representativ for kommunestyrenes politiske sammensetning og dermed folkeviljen i kommunene. Særlig Fremskrittspartiets oppslutning ble desavuert i KS. Når enkeltkommuner i dag ønsker gjennomslag for sine hjertesaker, henvender de seg ikke til KS med sine 260 tilsatte, men til en påvirkningsorganisasjon som First House.

Den aktuelle lærerstreiken viser at KS-organisasjonen kjører sitt eget løp i motstrid mot kommunens interesser, først og fremst uttrykt fra Høyre-ordføreren i Stavanger. 

KS er som en stat i staten, og reelt sett helt overflødig. Det hjelper ikke at KS er en fornuftig arbeidsgiver for sine tilsatte. For komisk nok, sammenliknet med KS sitt standpunkt i lærerstreiken, skriver KS i sin årsmelding for 2012 om årsaken til lavt sjukefravær: «Det antas at stor fleksibilitet og mulighet til å jobbe hjemmefra ved behov, har bidratt til dette.»

Regjeringa arbeider for en kraftig nedskjæring av antall kommuner. Betydelig færre kommuner vil i større grad overflødiggjøre KS. Både regjeringa og kommunene må arbeide for en snarlig og rask nedlegging av dette overflødige og lite representative byråkratiet.


torsdag 21. august 2014

Støres Ap: Redde OL for Høyre?

Den nye lederen for Arbeiderpartiet, nølte i sin tid om han skulle velge en politisk karriere i Høyre eller Ap. I tillegg er han den mest formuende leder i Ap noen gang, med mange millioner i formue. Han bor i kjerneområdet for Høyre i Oslos beste vestkant. Dette er likevel ikke til hinder for at han kan bli en god leder for Ap, for Høyre og Ap skiller seg jo ikke vesentlig i politikk, bare i tempo for gjennomføring av den samme politikken. Derimot er det ikke grunn til å tvile på at Støre er ute etter å markere Ap og sitt lederskap som et klart politisk alternativ til Høyre. Og på hvilke saker?

Ei sak som Arbeiderpartiet håper at skal bli en uviktig politisk sak, og ei sak der det ikke er viktig å markere forskjell mot Høyre, er spørsmålet om statsgaranti på 35 milliarder kroner for at den internasjonale OL-komiteen skal få arrangere vinter-OL i Oslo i 2022. Norge kunne arrangert et rimelig og miljøvennlig OL, med gjenbruk av anleggene i Lillehammer. Det vil ikke norsk idrett. Framtredende Ap-politikere i Oslo, som Jan Bøhler og Rune Gerhardsen, ivrer for et OL i Oslo. En av det nye Aps mest sentrale kommende statsråder, vestlendingen Norvald Mo, har sikra seg ledervervet i Oslo Idrettskrets og arbeider for Oslo-OL.

Av de to regjeringspartiene har Fremskrittspartiet, med sin leder og finansminister Siv Jensen, gått sterkt ut mot statsgarantien. Et mindretall i regjeringa må overkjøres om Erna Solbergs regjering skal gå inn for statsgarantien. Det er ikke flertall i Stortinget for statsgarantien til OL med Fremskrittspartiet imot. Bare med Arbeiderpartiets støtte kan Høyre få flertall for statsgarantien i Stortinget hvis en ser bort fra at det finnes politiske saker som Frp kan kjøpes opp med. Da blir spørsmålet: Er det virkelig ikke den lille saka, men den store politiske saka om en statsgaranti på hele 35 milliarder kroner, Aps nye leder Jonas Gahr Støre skal markere seg med som et politisk motalternativ til Høyre? Ved å hjelpe Høyre til å få gjennom en ufattelig stor statsgaranti mot et konstant betydelig flertall i folket  imot og mot alle de politiske ungdomsorganisasjonene minus Høyre?


Å markere et politiske alternativ med en slik markant nødhjelp til Høyre kan umulig gjøre det lettere for den nye lederen å si at han med sin sosiale og geografiske bakgrunn ikke vil dra Ap enda mer til høyre. 

søndag 3. august 2014

— En typisk venstreradikaler ruser seg på å gjøre muslimer til offer

Walid Al-Kubaisi avslører dessverre den nåværende norske venstresida i siste nr av Dag og Tid nr 30-31 der han skriver med utgangspunkt i den påståtte terrorrtrusselen: «Tidleg på måndag tala eg med Arne, den venstreradikale venen min. Han ringde meg for å «trøysta meg»: «Eg veit at de kjem til å verta råka av dette trugsmålet, og folk vil mistenkja dykk fordi de er muslimar». - Arne har alltid vore ein typisk venstreradikalar, prega av sjølvhat: Noreg er den dårlegaste staden i verda, og nordmenn er rasistar. Stakkars de som er offer. - Eg slutta å ta han med meg til dei muslimske venene mine, for han skaper frykt hjå dei. Han er eit typisk døme på den norske offerideologien. Han nyt å omskapa oss til offer, for då kjenner han seg rusa som ein god antirasist». 

- Er det mulig å ta et oppgjør med dette «venstrekjøret» som ligger i ryggmargen på «alle» i Rødt, SV og «humanistene» på universitetene? De må kanskje bare motarbeides og tvinges over til Minerva, Civita og partiet Venstre, der de hører hjemme med sine doktorgrader?