onsdag 25. august 2010

Nytt løfte fra Egon Olsen?


Vedtatte sykkelplaner fullføres ikke. Det er en komplisert beslutningsprosess, men hovedproblemet er mangel på politisk vilje til å prioritere sykkelanlegg på bekostning av særlig privatbilbruken. Og det vil samferdselsbyråden fra Fremskrittspartiet? Lykke til, men samme dag prioriterer byrådet i Oslo å legge til rette for mer bilkjøring inn til Oslo vestfra. Når flere skal sykle?

Her er et redaksjonelt innslag med blant annet et intervju med meg, og deretter et intervju med forsker Tanja Loftsgarden i Transportøkonomisk institutt.

søndag 22. august 2010

Mastene, og utgangspunktet som ikke diskuteres: Monsterkraftpolitikk


Den viktigste av alle diskusjoner om monstermastene i Hardanger, er spørsmålet om de hele det hele tatt trengs. «Bergens strømbehov for å hindre mørklegging og kalde hus» gjentas som et mantra i ett sett av Stoltenberg og Riis-Johansen. Og de får få innvendinger og spørsmål om dette fundamentet. Utgangspunktet, nemlig om behovet faktisk er til stede, er altså ikke et moment i den store offentlige samtalen om dette (les: hva VG, Aftenposten og Nrk er opptatt av).

Men noen reiser altså dette spørsmålet. Først og fremst Naturvernforbundet. I en grundig uttalelse til de tre partilederne i regjeringa legger forbundet fram sin vurdering og sitt forslag om energieffektivisering. Det hevder her at «Statnett argumenterer både med energimangel (TWh) og med effektmangel (MW) når dei forsvarer lina i Hardanger. Dersom ein oppnår redusert energiforbruk på 2 – 3 TWh og samtidig prioriterer stønad til tiltak som reduserer bruken av straum til oppvarming, får vi størst effekt i kalde periodar, og bør kunne redusere effektbehovet med 900 – 1000 MW i sprengkulda.» Skal en ta offisiell norsk miljøpolitikk på ordet, om alle løsningsforslag om redusering av energiforbruket og om energieffektivisering, kan det umulig være riktig å tilfredsstille et stadig økende energiforbruk i Bergen. Derfor er det merkelig om det ikke er noen reelle grunner som forsøkes holdt skjult av regjeringa, og som de dominerende mediejournalistene på ukritisk vis ikke er så opptatt av.

Magne Lindholm, høgskolelektor i journalistikk, hevder i en baksideartikkel i Klassekampen i går 21.08 i artikkelen Monsterkraftpolitikk at husholdningsforbruket av strøm har økt med 15 prosent siden 2007, noe som tilsvarer en fordobling ca hvert femtende år. «Toppforbruket har vokst med 30 prosent på fem år. … Hvis forbruksveksten fortsetter, vil det komme krav om at alle vernete vassdrag og alle småfosser blir utbygd, men kysten dekkes av en skog av vindmøller». Lindholm peker på at den største strømkunden i Bergen er gassanlegget på Kollsnes som behandler Troll-gassen før den eksporteres, og at dette forbruket utgjør 1/3 av Bergen by. Dette betyr altså at mastene i Hardanger skal brukes for oljeindustrien, og for at denne industrien og Statkraft skal få mulighet til å eksportere og importere strøm til bergensområdet. Altså noe helt annet enn det Stoltenberg og Riis-Johansen prøver å få lagt til grunn som et udiskutabelt faktum.

LO-forbundet Industri Energi er også imot mastene. Det mener at LOs standpunkt for mastene, representert ved DnAs sentralstyremedlem Roar Flåthen, er i strid med LOs handlingsprogram. LO-forbundet Industri Energi gjennom sin leder Leif Sande mener at økt strømproduksjon er løsninga. Fagpolitisk rådgiver i Industri Energi, Are Tomasgard, hevder i Klassekampen 17.08 at «når Mongstad kommer i drift frigjøres 1,2 Twh. Da vil bergensregionen ha bedre forsyningssikkerhet enn resten av landet». Tomasgard hevder videre at «det er et narrespill når man skylder på forsyningssikkerheten. — Det som vil skje er at i stedet for at krafta går fra Sauda til Bergen, vil det gå kraft fra Bergensområdet til de europeiske ledningene. Hvis dette er sant, handler ikke Sima-Samnanger om forsyningssikkerhet til Bergen, men om strøm til sjøkablene. Det er alvorlig om dette holdes skjult for det norske folk», sier altså fagligpolitisk rådgiver Tomasgard i Industri Energi.

Etter dette tror jeg ikke på begrunnelsen om at mastene bygges for å hindre at panelovnene i Os og Fana ikke skal få strøm på julaften (sitat Lindholm). Dette dreier seg egentlig om fortjenestemuligheter for de stoltenbergprivatiserte statlige energiselskapene, og for å knytte seg til det internasjonale kraftnettet. Og det vil garantert ikke sikre befolkninga i Bergen nok strøm julaften.

Konflikten avslører en klar uenighet mellom miljøorganisasjonene. De kommersielle som Bellona og Zero liker ikke motstanden. Naturvernforbundet har vel i liten grad hittil turt å gå imot vindmøllene på samme måten som de har gått imot den «miljøvennlige og fornybare vasskrafta»? Men Naturvernforbundet er mest demokratisk styrt, og hvertfall ikke styrt av sine finanskilder slik Bellona og Zero er. Så jeg holder på NNV.

Det tekniske spørsmål om hva slags strømføring, til det behovet som sannsynligvis ikke finnes med den begrunnelsen som er gitt, er derfor underordna. Men utgangspunktet må likevel være det som Arne Strand i Dagsavisen skreiv om regjeringas påstand om at sjøkabel ikke er mulig, med at dette er «sprøyt». Sjøkabler bruker vi jo allerede til Europa, og det er over hundre år sida at sjøkabler blei lagt til USA over Atlanteren (hvertfall til telefonlinjer).

For meg, som selvfølgelig ikke er noen tekniker eller har greie på kabler «og sånn», er det ufattelig at det ikke er mulig å lage sjøkabler som legges som flytetunneller med lettere tilgang til eventuell reparasjon. Mange kreative muligheter for sjøkabler er lagt fram, bl a Bjørn Vassnes i Klassekampen og Geir Chistensen i RV, tidligere kabelarbeider, som har beskrivi sitt faktiske arbeid som tidligere sjøkabelreparatør. Christensen nevner at han har vært med på å reparere en kabel ute i Skagerak på ei uke, og hvordan kan da Statskraft hevde at det trenges tre måneder på å reparere en kabel i Hardanger?

Så blir det interessante spørsmålet, hvordan var det i det hele tatt mulig å samle all den breie motstanden mot mastene? Miljøfolk er jo mot mange tiltak, og de fleste blir avvist av politikerne og knapt registrert av de politiske journalistene. Hardangerbrua vil øke biltrafikken lokalt og mellom Bergen og Oslo, og i praksis forny sykling i Hardanger. Brua, som neppe kan sies å være etisk og naturmessig forskjønnende, blei kjempa gjennom som en lokal seier - men på ingen måte en miljøseier.

Det er pekt på at dette er et opparbeidet sinne, eller hvertfall en kraftig irritasjon, fra Vestlandet mot regjeringa og maktas sentrum i Norge. Altså at det dreier seg om en «periferi mot sentrum»-konflikt. Og det er en klasseoverskridende konflikt, i utgangspunktet hvertfall, i den forstand at «rike som fattige» i periferien samler seg mot sentrum. Det har vi jo sett her, der både kaffebaron og tidligere ordfører Hermann Friele og tidl høyrestatsråd og siviløkonomiprofessor Viktor Normann står på aktivistenes side mot mastebygginga. I norsk politisk (og sosial) historie er denne «konfliktlinja» en sentral og mektig konflikt. Når den kommer «i virksomhet», blir det vanskelig for det norske maktsentrum i Oslo å få gjennom sin vilje. I EU-kampene utløses også denne konflikten. Hele den norske eliten har begge ganger vært voldsomt for «medlemskap», støtta av et ensretta mediebilde og 100 % ensretta politisk journalistkrops. Likevel har det ikke hjulpet mot «periferiens samla og sterke kraft». Heller ikke i tilfellet om mastene hjalp det, enda regjeringa var slu nok til å innlede ferien med dette vedtaket, i håp om at motstanden skulle knekkes i ferietida. Men det blei like mislykka som «svenskesuget» til Brundtland ved EU-avstemninga i 1994. I stedet viste det seg at det var regjeringa som tapte på ferien, fordi de ikke var til stede og selvfølgelig også hadde undervurdert motstanden.

Jeg er uenig i kritikken mot Klassekampen om at avisa gjør et nummer av at Senterpartiet står på feil side i denne konflikten, sjøl om det er en av kommentariatets fremste, Frank Aarebrot, som sier det. Er det noe venstresida har problemer med, så er det å overbevise folk flest om at våre synspunkter er riktig. Og få dem med, uten at standpunktet utvannes til det ugjenkjennelige. Det er ikke nok å forstå verden, for den må endres, men uten å ha forstått den, det vil si hvordan de politiske prosessene fungerer, kan den heller ikke endres. Hvordan klarte lederne i Hardanger å få oppslutning om Hardangerbrua, og motstanderne mislyktes her, og ikke om mastene?

Blir det master som tidligere bestemt, eller sjøkabel? Det kan ikke være noen som helst tvil om at Stoltenberg, AP, Senterpartiet og Riis-Johansen kjemper for mest mulig av det opprinnelige vedtaket. Og er «overergerlige» for at de ga fra seg det politiske initiativet. Får de det tilbake, blir alt som før. Men uansett hva de uten tvil ønsker; de kommer neppe unna uten å måtte gi noen konsesjoner for å dempe og splitte den kraftige motstanden mot sitt vedtak.

Men hovedsaka er de likevel i ferd med å vinne. De skylder på mulig mangel på strøm hos husholdningene i Bergen. Regjeringa godtar økt energiforbruk sjøl om Stoltenberg reiser verden rundt for å si det motsatte. I virkeligheten er regjeringa opptatt av energieksport til Europa. For å tjene mer penger til noen på forhånd altfor rike aksjonærer, noe som gjør strømmen dyrere i Bergen. Så dyr at panelovnene ikke får strøm?

Norge, ikke en europeisk, men en angloamerikansk stat?

Myntene til valutaen Euro har skissa inn et Europa-kart på den ene sida. Men EU-kommisjonen har gjort den norske nasjonens areal om til hav, til noe ikke-eksisterende. EU er jo både kunnskapsbasert og samarbeidsorientert overfor sine naboer, ikke sant? Valget om å retusjere bort europeiske land som ikke er medlemmer, er kanskje ikke så veloverveiet eller bevisst av EU-kommisjonen. Men fjerninga av Norge fra Europas kart sier vel likevel litt om EUs tankegang?

Og kanskje er det en kjerne av sannhet av EUs oppfatning av Norge? Ser egentlig Norge på seg som et europeisk land? Er ikke Norge et land som føler seg nærmere knytta til Storbritannia og USA, og ikke til Berlin, Paris og Roma? Før henta våre kunstnere, særlig de mest verdenskjente som Ibsen og Munch, inspirasjoner fra de sentraleuropeiske landa. Hamsun var i USA, men var jo ikke akkurat en Englands-patriot. Nå er vi dominert av USA/GB-underdanige politikere og kulturkonsumenter som har sitt hjerte på Beverly Hills og på Old Trafford/Anfield. Et av de viktigste partiene mot norsk EU-medlemskap, Senterpartiet, er jo et meget USA-lojalt parti.

Alt dette som en introduksjon til kommentarene til Vålerengas salg av Moa til Tyskland og en liten fjesbok-disputt jeg tok initiativ til. Var det ikke flere i fotball-Norge som tenkte slik da Moa gikk til tyske Hannover: «Tyskland, spiller de fotball der, da? Har de et landslag som presterer noe som helst? Hvorfor blei ikke Moa solgt til et av «våre» «norske» lag som Manchester United og Liverpool?».

I en liten fjesbok-disputt jeg nylig blanda meg opp i forrige uke, mener jeg ei side av den norske angloamerikanske innstillinga kommer fram. Også jeg er en av Arild Rønsens 4642 venner på Fjesboka (Facebook). Forrige lørdag skreiv han en kommentar om hvor godt han hadde det med at han kunne se fram til sesongåpning i den engelske fotballserien, til og med to kamper. Jeg kunne ikke dy meg, og la inn en kommentar som blei fulgt opp av noen ekstra, og som også en annen blanda seg opp i. Diskusjonen rakk vel ikke å gå så særlig djupt, men noe interessant fikk vi vel pirka borti? Derfor gjengis den her (Rønsens sitater gjengitt med hans tillatelse).

Rønsens utgangspunkt:

Som tilskuer, er noen dager bedre enn andre. I dag, lørdag 14. august det herrens år 2010, er livet som tilskuer ... vel, som Harald Aabrekk pleier å si: "Jeg vil ikke ha det bedre." 13.45: Tottenham - Man City. 16.15: Kommandør Treholt og Ninjatroppen. 18.30: Chelsea - West Brom. Natta: Motorpsycho framfører "Timothy's Monster". For en dag.

Jeg, OBB:
At noen er interessert i engelsk fotball er vel forståelig, men at fotballinteresserte er det, er vel ikke til å forstå? Jf de knapt middelmådige resultatene for landslaget gjennom VM-historia og klubblaga ellers. Men det har vel mer å gjøre med nordmenns nesegruse beundring for alt engelsk og amerikansk, ikke minst politisk?

Rønsen:
Ove Bengt; dette har du ikke forstått noen verdens ting av. Englands VM-gull i '66 = Oddvar Brås stavbrekk; y'see? Selvfølgelig ønsker vi som elsker engelsk fotball at England skal vinne VM! Det er like opplagt som at nordmenn flest heia på Toralf Engan! Om dette har noe med anglo-amerikansk "politikk" å gjøre? Nei, nei og atter nei! Når vi snakker om fotball, gir jeg jamt faen i om Englands statsminister heter Thatcher eller Blair - eller for den saks skyld Røde Ken!

Jeg:
Jeg snakka ikke om ønsker, men om kvalitet. Ønsker er jo irrasjonelle og vanskelige å forstå. England, nærmest et fylke i staten Storbritannia, er jo et håpløst lag internasjonalt og i VM-sammenheng (sjøl om de ikke ville være med før på 1940-tallet fordi de mente at de uansett var best i verden!), og vant vel VM i -66 på juks. Nordmenn elsker altså engelsk fotball, trass at de er en middelmådig europeisk fotballnasjon. Kan det da forklares annerledes enn at det har noe med norsk tradisjonell angloamerikansk underordning å gjøre? Hvertfall ikke med fotball. (Kall meg bare Ove).

En av Rønsens venner, og etter dette også min venn, her kalt K:
Er så enkelt som at vi er flaska opp med engelsk fotball via tippekampen, tipping, fotballkort etc. Kvaliteten er da mindre viktig, man får et kjærlighetsforhold til engelsk fotball.

Jeg:
K er jo inne på noe som sikkert dessverre er sannheten; «læring via kanalisering» som noen samfunnsvitere sier. Men hvorfor kan ikke denne tvangslæringa vurderes kritisk, det dreier seg jo om lag i andre land enn de laga vi er vokst opp med i omgivelsene våre eller kan sympatisere med av (innbilte) politiske/personlige grunner. Og hvorfor er markedskreftene så ensidig for det middelmådige fylket England, og f x ikke Tyskland, Spania, Italia og Nederland - alle land langt bedre enn landsdelen England?

K:
Har jo blitt flere og flere med sympatier hos disse landene fra flere nordmenn siste åra har jeg inntrykk av etter hvert som den teknologiske utviklinga har eksplodert. Men jeg holder IKKE med England av politiske grunner! Skulle jeg lagt utenrikspolitikk til grunn hadde England vært det siste landet jeg hadde holdt med.

Jeg:
Bra, K! Se ellers min blogg før siste fotball-vm: http://bengt-berg.blogspot.com/2010/06/bare-ikke-england-vinner.html

K: Har lest den og kan ikke påstå at jeg er helt enig nei. En velger ikke favorittlag, det er laget som velger deg. Å kalle det for "den engelske syken" o.l. blir som at jeg skal kalle Spania-entusiaster for "spanskesyken". Flesteparten av mine synspunkter er godt planta på venstresida, men like fullt banker hjertet mitt for England i hvert VM og EM. Så jeg synes ikke en kan trekke en rød tråd mellom dette. Skal sies at jeg ikke kjenner noen engelskmann personlig, men jeg kjenner heller ingen tyskere og jeg har ingenting i mot dem for krigen for eksempel.

Rønsen:

Enig med K i stort sett alt han skriver - også i det med at du sjøl ikke velger lag; det er laget som velger deg. Som da jeg ble hekta på Man utd - kort sagt fordi de slo Benfica i finalen i '68. George Best og Bobby Charlton valgte for meg, og de gjorde ikke noe dårlig valg! Dessuten, Ove - England er ikke SÅÅÅÅ dårlige, at de liksom ikke har heng på de beste laga. De var dårlige mot Tyskland i kvartfinalen, men alle veit at England på en god dag - og med Joe Hart i mål! - kunne finne på å vinne internasjonale oppgjør på det aller høyeste nivå. Når det gjelder interessen for britisk fotball generelt, tror jeg det er viktig å se hvor INTERNASJONAL Premier Leage er, et faktum som slår begge veier. Før var det automatikk i at norske fotballfans holdt med England fordi vi alltid fikk se glimt av den engelske serien. I dag spiller jo halve Frankrike og Spania i PL! Dermed dukker nok et paradoks opp: Dette er coolt for PL og for alle oss som følger den nøye. Men er det spesielt glupt med tanke på kvaliteten i den nasjonale fotballen?

K:

Inntil siste VM kan en jo i såfall også påstå at Spania er "fryktelige" dårlige som kun hadde 4.plassen i 1950 å slå i bordet med.

Jeg:

Jeg gir meg nok med disse innspilla. Interessant det at «det er laget som velger deg», kombinert med «da jeg ble hekta». Hvor kommer subjektet «jeg» inn i bildet? Finnes ikke? Fotball-debatten har jo også sin parallell til filmer, dokumentarer og krim på tv. Der er det også stort sett slik at europeisk=britisk. Det ikke-britiske holder ikke mål, er Nrks forsvar. Merkelig. Arild er jo også en ivrig EU-tilhenger. Der Europa = England, ikke bare i fotball, men også kulturelt?

Rønsen:
Det er ikke enten "jeg" eller "laget som velger"; poenget er vel heller at for de fleste beror dette på reine, skjære tilfeldigheter. En onkel som ga deg ei trøye eller et skjerf, jeg som altså krangla meg til å sitte oppe til midnatt i alt for ung alder, hva storebror heier på etc. etc. Britisk krim? Ja, men jeg mener å ha sett en del svensk og dansk også... Engelsk kultur? De har i hvert fall den beste pop- og rockmusikken i Europa!

lørdag 21. august 2010

Dr Ulf Erik Knudsen


Som tidligere innlegg på bloggen viser, har jeg engasjert meg mot Drammen kommunes bruk av organisasjonskonsulenter generelt, og særlig de dyre av dem. I den forbindelse viste jeg i det ene innlegget til vanskene for å komme i inngrep med kommunens tekniske etat, og gjorde et nummer av at den aktive misfornøyde skribent, bystyrerepresentant og stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen prioriterer dyre konsulenter framfor sykehjemsplasser.

Det førte til at Knudsen svarte på min påpeking med en artikkel med overskriften «Bergs manglende asfalt», viste til at jeg var bl. a. aktivist og tidl. RV-politiker, og led av et «oppmagasinert sinne.» Etter litt tenkepause, og særlig da jeg fikk høre påstått at Knudsens innlegg var «drepende» (underforstått: godt), måtte jeg svare med dette innlegget som stod i Drammens Tidende i går:

Bystyrerepresentant og stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen svarer på mine to innlegg med kritikk av Drammen kommunes kostbare bruk av innleide konsulenter, og av hans støtte til dette, med å påstå å vite noe om mine motiver og at jeg har et «oppmagasinert sinne».

Jeg har liten sans for politikere som stiller medisinske diagnoser på motstandere. Knudsens har åpenbart ikke forutsetninger for å stille diagnoser på meg, og jeg undres på hvorfor han ser seg tjent med å prøve seg på det. Jeg merker meg også hans behov for å sverte meg med et selektivt utvalg av mine tidligere gjøremål. I tilfelle noen skulle synes at mine argumenter er fornuftige?

Men Knudsen forsvarer også bruken av innleide dyre konsulenter, trass i at Frp og Høyre har styrt kommunen i 7 år. En litt utilsiktet selvkritikk, kanskje? Jeg for min del ser i grunnen få forskjeller mellom Frp, Høyre og Ap, de velger alle den dårligste og dyreste løsninga.

Når det gjelder Ulf Erik Knudsen, nå også som en slags privatpraktiserende lege, må jeg innrømme at jeg falt for fristelsen til å konfrontere hans omfattende kritikk- og klagevirksomhet med hans egen praksisutøvelse. Og da viser det seg altså at for han er dyre konsulenter viktig, mens hele landet er opptatt av manglende sykehjemsplasser i Drammen. Fristelser er ofte behagelige å la seg overvinne av…

fredag 13. august 2010

Nato styrker Taliban!

Følgende innlegg stod på trykk i Klassekampen 12. august.

Direktør i Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Jan Egeland, kommenterer det nye flertallet mot norsk deltakelse i Afghanistan-krigen med å «avvise at Norge skal kaste inn håndkleet nå. - Vi kan ikke si til afghanske kvinner og menn at nå har vi satt dere i en ekstremt sårbar situasjon, og nå gir vi opp», sier han til VG i følge NRK nett 08.08.2010. Også PRIOs direktør Kristian Berg Harpviken hevdet i TV2 10.08 at det ville bli mer kaos hvis vi trakk oss brått ut nå. Viktigere enn at Egeland og Harpviken sier dette, er at de målbærer synspunktene til regjeringa og et enstemmig Storting.

Men kan USA, Nato og Norge virkelig klare å knuse Taliban og «utrydde dem»? Etter at USA fjerna Taliban fra statsmakta ved invasjonen, har Taliban etter ni års krig styrka seg betydelig militært og politisk. Derfor er sannsynligheten heller denne: Nemlig at jo lenger og hardere USA/Nato/Norge driver krig mot afghanerne, dess mer vil afghanerne oppdage behovet for en samlende kraft mot de utenlandske troppene. Og det er i dag bare Taliban som kan fylle rolla som den samlende krafta for afghanerne. Altså vil resultatet bli motsatt av det tilhengerne av fortsatt krig mener: Jo før okkupantene trekker seg ut, desto mer reduseres Talibans mulighet til for lang tid å gjøre seg til en enda vanskeligere overvinnelig kraft for andre afghanske grupper. Derfor: Jo før vi trekker oss ut, desto raskere og lettere vil afghanerne sjøl kunne finne seg et annet styre, et styre som nok ganske sikkert ikke vil være Taliban — i et lengre perspektiv.

torsdag 12. august 2010

Naivt (av Drammens Tidende)

Dagen etter mitt innlegg om kameraderi i Drammen kommune, hadde Drammens Tidende en lederartikkel der samfunnsredaktøren støttet kommunens håndtering av anbudsreglene, og skrøt av Pettersen og sa at erfaringene med han var gode og at både kommuneledelsen og de ansatte var svært fornøyd med vedkommende konsulent da han tidligere hadde løst organisasjonsproblemer på en effektiv måte. Jeg fikk dagen etter dette motinnlegget på trykk:

På lederplass i dag forsvarer samfunnsredaktør Myklebust både kommunens valg av det dyreste anbudet og kommunens tro på at et fire måneders oppdrag av en ekstern konsulent skal løse påstått alvorlige organisasjons- og personalproblemer i en kommunal etat.

I flere år har kommunen, og DT, skrytt av kommunens «glitrende» rådmannssjikt og deres tilsynelatende eminente ledelse av kommunens 4200 tilsatte i sin utføring av kommunens oppgaver. Men så står det ikke så bra til nedover likevel, i flere etater, viser det seg. Og så skal vanskene løses på 4 måneder i en etat? Både sunn fornuft, og min egen erfaring med organisasjons- og personalarbeid fra ulike organisasjoner gjennom flere tiår, tilsier at slik løses ikke problemene. Min erfaring er at de omflakkende organisasjonskonsulentene gjør lite positivt for bestående organisasjoner, utenom å hente ut masse penger og legge til rette for at de eller deres kolleger må komme tilbake flere ganger. For når de har reist etter å ha «kastet lys» på et problem, blir det ofte fort «mørkt» igjen.

Når ledelsen i Drammen kommune, både den politiske og rådmannsledelsen, ikke klarer å få det ut av de 4200 tilsatte som de har som arbeidsoppgave og høy lønn for, ja så må de sette seg ned og ta problemene på alvor i samarbeid med de ansatte og deres representanter, og ikke trekke seg tilbake og overlate jobben til «organisasjonskonsulentene» som har en tendens til å skape nye problemer.

Det er trist at Drammens Tidende ikke skjønner formålet med anbudsreglene, og forsvarer brudd på dem. Men så er også påstanden om den «kritiske pressen» et av de siste århundrenes største myter. Drammens Tidende er vel også mer avhengig av et godt forhold til kommuneledelsen enn ordfører og rådmenn er av avisa?

onsdag 11. august 2010

«Monster-mastene» - trekker seg likevel?

I min forrige blogg om Hardanger-mastene var jeg ganske sikker på at Stoltenberg ikke kom til å trekke seg. Men gårsdagens begivenheter kan tyde på at det skjer likevel. Stoltenberg gjorde en både riktig og nødvendig snuoperasjon i går.

For som mange har påpekt, motstanden ble større og mer samla enn Stoltenberg, Riis-Johansen og regjeringa hadde regna med. Og også jeg. Ingen i Bergen, som skulle tilgodesees med den strømmen de nye ledningene skulle frakte, støtta regjeringa. Faktisk gikk hele Bergen fra topp til bånn, mot Hardanger-mastene. Det utviklet seg en klassisk norsk sentrum-periferi-konflikt, som ikke minst fikk olje på bålet av forskningsleder Iver B. Neumann og Statistisk sentralbyrå. Når denne konflikten slår inn, må den politiske eliten i Norge motvillig strekke våpen, som når den sovende bjørnen våkner som i EU-avstemninger, og nå i denne saka. Det var bare den gamle konservative Ap-kjempen Gunnar Berge som støttet regjeringa. I dag kom Klassekampen med en brei presentasjon av tilhengere av mastene, på forsida og flere sider i avisa, på overtid. Klassekampen har kanskje brutt med mye av sitt politiske utgangspunkt, men den tradisjonelle kraftsosialistiske tradisjonen, representert innad i AKP særlig gjennom det såkalte «faglig-høyre», lever tydeligvis i beste velgående. Lenin skal ha sagt at sosialisme er elektrifisering og sovjeter, så hvertfall noe av Lenin har fortsatt oppslutning i Klassekampen…

Blir det nå sjøkabler i to tredeler av strekket? Tradisjonelt vil makthavere i et ikke-totalitært samfunn først dempe en motstand med ørsmå konsesjoner, så splitte og demoralisere motstanderne for til slutt triumferende konstatere at de har oppløst en motstand — og så fortsette som før. Men er det mulig slik denne saka har utviklet seg? Jeg kan ikke forstå at det ikke skulle kunne bli en eneste meter med sjøkabel etter det som har skjedd. Men Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse tviler på det.

Har det vært en kopling om at det skulle bygges master i Hardanger mot at det ikke blir noe oljeleting i Lofoten? På tavla mi på Facebook har noen reist det spørsmålet. Journalister har også spurt Halvorsen om det, og hun har skarpt avvist det. Jeg veit jo ikke noe om dette, men jeg må innrømme at jeg vondt for å tro at det er en slik kopling. Men i politikk kan en ikke utelukke noe som helst…

Hvordan går det med regjeringa? Det var for meg et lyspunkt at Kristin Halvorsen gikk ut og sa at det var Senterpartiet som var hoveddrivkrafta bak mastene og linja. Det tviler jeg ikke på. Men regjeringssituasjonen blir et annet tema enn mastene, så mer om det en annen gang.

tirsdag 10. august 2010

Kameraderi med skattepenger


Dette innlegget står på trykk i Drammens Tidende i dag:

Drammen kommune må leie inn en omflakkende og dyr «organisasjonskonsulent» som leder av helse- og omsorgssektoren i fire måneder. Det viser at den Høyre- og Frp-leda kommunen fører en elendig personalpolitikk. Det finnes altså etter ordfører Tore Opdal Hansens mening ingen i helse- og sosialetaten, eller blant de 4200 andre kommunetilsatte, som har den aller minste forutsetning for å være vikar i fire måneder mens etaten venter på en ny sjef? Og dette skal være et utstillingsvindu for praktiseringa av Høyres lederfilosofi?

I virkeligheten dreier dette seg om en landsomfattende gjeng overbetalte viktig-perer av statlige etatsledere, rådmenn, ordførere, oppkjøpte varaordførere og «organisasjonskonsulenter» som hjelper hverandre med å suge penger ut av stat og kommune. Ekstra lett er det å sikre seg skattepenger når Høyre og Frp sitter ved makta og kan forsyne sine velstående venner med penger fra fellesskapet. Penger slike viktigperer ofte bruker til å kjøpe seg usannsynlig dyre eiendommer som i tillegg gjør dem til nullskattytere. Denne gang hjelper ordfører Hansen og fungerende rådmann Arild Eek med å sikre «konsulent» Ingar Pettersen to årsinntekter på fire måneder — om fem år kan det være omvendt. Ap er dessverre i dag en del av det samme overklassesjiktet, jf Bjarne Håkon Hanssen. Et kameraderi som nærmer seg korrupsjon; og vel er det. Jeg kjenner ikke denne påstått uunnværlige Pettersen. Men jeg er helt sikker på at han er flinkere til å skaffe seg offentlige midler enn han er nødvendig i kommunens helse- og sosialsektor i fire måneder. For det er som Einar Førde ironisk sa: «Kirkegården er full av uunnværlige folk».

Samtidig som ordføreren bruker skattekroner på sine «venner», søker kommunen staten om hjelp til sosialtiltak på Fjell og bygger monumenter over egen fortreffelighet. I en annen sammenheng har jeg i minst fem år forgjeves forsøkt å komme i kontakt med kommunen om asfaltering av en dårlig veg og bedre en vannavrenning, men jeg må bruke mest tid på å få kontakt. Å utbedre vegen har ikke kommunen begynt å vurdere ennå…

Ulf Erik Knudsen har skrivi og snakka i snart tre tiår om hvor galt alt er med alle andre og hvor flott det skal bli — når han får makt. Men i Drammen har han makt, og han har hatt det lenge. Og da er det ikke sånn med maktas bystyrerepresentant Ulf Erik Knudsen som med den allvitende og allestedsnærværende stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen: For han er en del av grunnlaget for at skattepenger i Drammen går, ikke til sykehjemsplasser, men til å kaste unødvendig lønn etter en smart viktigper. Knudsen: Dine ord er avslørt av din praksis! Det er med deg som med keiseren: Du har ikke klær på deg!


søndag 8. august 2010

Hardangermastene: Trekker Stoltenberg seg? — Neppe.

Det er tilsynelatende et stort politisk press på regjeringa for at den skal snu i spørsmålet om Hardanger-mastene. Den hadde helt sikkert ikke regna med den motstanden som nå har vist seg. Jeg mener at den burde ha gitt seg, men det kommer den neppe til å gjøre.

Arne Strand i Dagsavisen har en veldig fin kommentar til spørsmålet. Flere politiske journalister som Aftenpostens Stanghelle mener det samme. Ett sentralstyremedlem i Ap har sagt han vil be om ny vurdering i sentralstyret. Oppslutninga om Ap stuper på Vestlandet.

Men «visestatsminister» Karl Eirik Schjøtt-Pedersen var veldig klar i går, som Kristin Halvorsen var det i forrige uke: Beslutninga er tatt. Dermed basta. Og det tror jeg kommer til å bli fastholdt. Dette er ei sak det har gått prestisje i. Erfaringa til toppledelsen i Ap gjennom de siste 100 åra er at de trenger ikke å gi seg, de får det som de vil likevel. Mens det har blitt vanlig for folk flest å innse at de kan ha gjort en feil og omgjør en tidligere beslutning, blir en slik endring fortsatt sett på som et svakhetstegn blant politikere. Det å gi etter for kritikk er å tape ansikt og gi innrømmelser til motstandere og vise svakhetstegn, noe som oppfattes som å være uforenlig med politisk virke — og særlig blant den så mektige og selvrådige Ap-ledelsen. Det er lett å si at det er regjeringa som skal styre fordi de er gitt den legale og legitime rett til det; ikke alle mulige protestanter og bladfyker. Den som bruker makt mot en motpart svekker også motparten. Om en stund kommer en del av motstanderne i dag til å gå over til å si at «det ble ikke så verst likevel» og at «det nå er greit». Kanskje Hardanger får noen andre godbiter, som nye motorveger, så blir det ikke så ille?

Sps energiminister kan vel heller ikke overleve en retrett? Det er et selvstendig argument mot omgjøring. For SV er det vel et selvstendig argument å slå ned opposisjonen i vest mot partiledelsen på generelt grunnlag?

Jeg er dessverre ganske overbevist om at Ap-ledelsen kommer til å velge å stå på vedtaket, og satse på at dette går over, at motstanden flyter ut i intet og at det snart er andre saker som kommer til å ta oppmerksomheten. «Om få måneder er alt glemt», tenker nok Stoltenberg. De har jo ellers en støttespiller fra Oslo vest i professor i statsvitenskap, Iver B. Neumann, som (i min formulering av hans standpunkt) har påpekt de utakknemlige vestlendingene og andre fra distriktene som ikke er fornøyd med alt det de produktive hovedstadstadsbeboerne gir dem. Merkelig nok anklager Neumann protesterende vestlendinger for å ha manglende «innsikt i politiske prosesser». Neumann er nok en mer verdifull støtte for Stoltenberg enn partiets egen vestlending Frank Aarebrot, yrkeskollega av Neumann.

Det er trist om mastene kommer opp. Men er dette ei sak som bidrar til varig svekking av Arbeiderpartiet, så vil høyrekreftene i Norge få svekket sitt viktigste ankerfeste. Det er da noe.