Kristin Clemet er en av norsk presses store helter, som kan tillate seg å si nesten hva som helst uimotsagt.
En av Kristin Clemets siste påstander, støttet av mange kunnskapsløse og vulgære nettdebattanter, er at det er ca 50 000 flere velgere som vil ha en mørkeblå regjering enn den gjenvalgte. Dette har hun fått på trykk i Aftenposten lørdag 19.september under overskrift «De borgerlige vant valget». Clemet har inkludert Høyre, KrF, Venstre og Frp i dette flertallet – selvfølgelig. Men Clemets påstand om at den såkalte «borgerlige» blokka har flere stemmers oppslutning i Norge etter det siste stortingsvalget, er ikke riktig. Den høytlønna utredningsdama ljuger, og hu veit det trolig sjæl. Stipendiat i statsvitenskap, Anders Ravik Jupskås, har i Dagbladet i dag et lite innlegg som avkler mediehelten Clemet fullstendig. I Clemets regnestykke har hun bare tatt med de velgerne som har fått sine stemmer omgjort til stortingsmandater. Men det finnes andre som har stemt også. Disse demokratiske stemmegiverne nuller Clemet ut. For hvis vi tar hensyn til stemmene fra Rødt, NKP og Miljøpartiet de grønne, har disse med Aps, SVs og Sps stemmer en oppslutning fra 1 339 977 stemmer. Disse sa tydelig at de ikke ville ha den regjeringa Clemet ønska seg. De som stemmer på den regjeringa som Clemet vil ha, inkludert DLF; Kristent Samlingspartiet og Demokratene, får til sammen 1 337 368. Det som gjenstår, peker Jupskås på, er Kystpartiets 5 343 stemmer. Ville Kystpartiet ha stemt på en regjering leda av Solberg, Jensen eller Stoltenberg? Det vil Kystpartiet ikke svare på. Hvor kommentatoriets store helt Clemet får sin uimotsagte påstand om et flertall «borgerlige» velgere fra, veit ingen. Hun satser på en bløff som hun med all rett regner med at det ukritiske og høyreorienterte kommentatorkorpset sluker. «Clemet er en helt som aldri tar feil». Mange, særlig avdøde, i Øst-Europa, vil nok gi sin solidariske gjenkjennelse og støtte til Clemets eliminering av «uønska» stemmer.
Jupskås skriver i Dagbladet i dag:«Alle disse tallene er uansett bare en kuriositet. Demokratisk representasjon har alltid vært — og er fortsatt – avveid mot demokratiets effektivitet. Derfor får store partier et visst styringstillegg, samt at små partier må over en bestemt grense for å bli representert.» En kan være uenig med Jupskås i det med styringstillegg, men han påviser at Clemet uansett tar grunnleggende feil. Hva er det Clemet finner så demokratisk med å se bort fra stemmene til Rødt og andre som ikke vil ha den reaksjonære regjeringa hennes, og som dessuten bare er et luftslott? Er det ditt prinsipp at bare stemmer som du liker, kan regnes med, Clemet? Nå kom hun ikke inn i regjeringa, men ville hun strøket de «uønska» stemmene fra valgresultatet? Vil Aftenpostens debattredaktør Åmås også fjerne «uønska» stemmer?
Konklusjon: Bløffmakere med makt kan fortsette med løgner, for det er vanskelig å avsløre dem. Clemet er ualminnelig godt betalt for sine løgner. Og hva med dem som sprer hennes løgner videre? Hvem betaler dem?