Nav — en politisk besettelse

Det stormer om Nav nå. Nå har også noen begynt å stille spørsmål om behovet for og fordelen med Nav. Det er bra at det spørsmålet stilles. Men hvorfor var ikke den «kritiske» pressen på banen når Nav ble planlagt og prosessen fram mot opprettelsen foregikk?

For det første, Nav-reformen dreier seg ikke om å slå sammen tre etater. Det er to statlige etater som slås sammen, og så skal den tredje parten, kommunene få beholde sin politiske selvstendighet og sine egne datasystemer. Kommunenes ulike sosiale satser opprettholdes. Kommunalt tilsatte har sine egne lønninger ulikt de andre tilsatte. I noen Nav-kontorer er det to likestilte sjefer, en fra den statlige delen og en fra kommunen! Smart, ikke sant? — Med vilkåret om kommunenes selvstendighet i Nav dreier det seg ikke om en enhetlig etat. Det bør sies. Jeg kan ikke forstå annet enn at Nav hvertfall må bli en fiasko med forutsetninga om det kommunale selvstyret som ikke underlegges statlige lover og regler.

For det andre, hvorfor i det hele tatt denne reformen? Politikerne og deres ukritiske haleheng journalistene snakket om de som gikk fra kontor til kontor. Men forskning har dokumentert at dette gjaldt svært få, og videre at Nav-reformen ikke ville løse de problemene politikerne mente fantes. Dette var forskning politikerne sjøl hadde bedt om, men som de ignorerte. Da kan en med god grunn snakke om en politisk besettelse som en viktig årsak til opprettelsen av Nav. Men jeg tror likevel ønsket om nedskjæringer av sosiale utgifter og pensjoner var den viktigste drivkrafta bak opprettelsen av Nav.

Videre: Aetat, den gamle Arbeidsformidlinga, har historisk vært den offentlige etaten Arbeiderpartiet har hatt administrativ kontroll over. Hit kom slitne LO-tillitsvalgte og gjorde en god jobb gjennom tillit hos arbeidsgivere ved å skaffe arbeidsledige jobb, kanskje særlig de som hadde mest behov for hjelp. Etter hvert droppet Aetat dette gode arbeidsformidlingsarbeidet, i det de viste til sine datamaskiner og sa til arbeidssøkerne «Her finner du ledige jobber». Men den lille Aetaten sørget for å gi sine ledere kjempehøye lønninger. Mine siste dager som arbeidstaker fikk jeg oppleve noen av disse høytlønte Aetat-lederne i flere arbeidsmessige sammenhenger. Nå er ikke jeg blant verdens mest glupe, men det er sjelden jeg i så stor grad overhodet ikke forstår et fnugg av hva andre prøver å si. Fullstendig uforståelig intetsigende prat, spør du meg. Administrativ handling deretter. Og de forfremmes stadig nærmere Nav-direktøren! 

Jeg har gjennom mine 22 år i trygdeetaten vært en kritiker av særlig det jeg har oppfattet som en svært negativ holdning til å utbetale noe som helst til folketrygdens medlemmer. Men etaten hadde i betydelig grad forbedret seg, og var hvertfall en godt fungerende etat. Nav ga ingen framskritt for den tidligere trygdeetaten!

Egentlig er det jo en ganske omfattende samfunnsmessig sløsing å bruke så mange milliarder på administrasjon og bortimot 15 000 mennesker på heltid for å dele ut stort sett like ytelser med millimetermål. Mitt enkle forslag er: La en datamaskin sørge for at alle voksne i dette landet får minst 180 000 i året, eller mer, og omskoler Navs 15 000 tilsatte til arbeid i sykehjem, pleiehjem, barnehager og skoler — der trengs det arbeidskraft!