mandag 6. juli 2015

Så blei det nei – gledelig!


NRK nekter å skrive at det ble nei-flertall, skriver heller om
noe annet.
 Mot menings-målinger, og mot min vurdering, blei det likevel et klart nei i folkeav-
stemninga i Hellas. Det er selvfølgelig gledelig. Men som Dagens Næringslivs ivrigste tilhenger av EU-kommisjonen, Ketil Wiedswang, til stadighet gjentar: EU-kommisjonen har en enestående evne til å komme seg ut av vanskelige situasjoner.

Jeg er fortsatt ganske pessimistisk: jeg tror ikke dette utløser verken noen særlig bedre løsning for grekerne, eller noen motstand mot den rådende politikken i EU i andre EU-land.

NRK liker ikke resultatet av EU-avstemninga. NRK har ringt
rundt i hele EU for å finne en med negativ kommentar?
Hvorfor en finsk statsminister?
Men kanskje tok jeg også feil når jeg sa at et nei bare ville bli en skramme i lakken for EU og dets kom-misjon. Kanskje dette nei-et får en symbolverdi, at det viser at det går an å sette seg opp mot EU-toppen. Det avhenger nok også av hvor smart EU-lederne er til å treffe sine manipulerende vedtak.


Men det er å håpe på at dette kan innlede en kraftigere motstand mot EU-politikken blant folk i Europa.

lørdag 4. juli 2015

Det blir neppe nei i Hellas?

           
Det er noen som ser seg som oppo-sisjonelle og venstre-orienterte som håper på et nei i folke-avstemninga i Hellas. Avisa Klasse-kampen har invitert til valgvake på Tøyen søndag kveld, åpenbart i håp om et nei. 

Men et nei er ikke så veldig sannsynlig sett ut fra meningsmålingene. Det er heller ikke så sannsynlig sett ut fra det enorme presset som er lagt på grekerne fra EU-kommisjonen, alle kreditorene og fra grekernes eget sterke ønske om å være med i Europa og ta del i euroen. 

Og å tro at et nei skal gi så store politiske bølger i Hellas og i Europa, må jeg si at jeg ikke ser som sannsynlig. Lettere blir det ikke når også en nei-stemme, en stemme på statsministerens standpunkt, er å bekrefte at Hellas fortsatt skal være med i EU og bruke euro. For det mener åpenbart et klart flertall av grekerne også. Statsministeren appellerer til grekernes historiske sjølvkjensle, men det er grunn til å merke seg at svært mange grekere mener at den nasjonale stoltheten best blir ivaretatt av å bli piska av EU-kommisjonen.

Når Syrizas politiske linje er å ville være med i EU, beholde euroen og godta alle EUs krav til sosiale nedskjæringer 99,5 %, er det jo egentlig litt merkelig at de ber om folkeavstemning for å ta stilling til en så liten forskjell. Det virker som om forskjellen i  politikk mellom EU-kommisjonen og Hellas´ regjering neppe en gang kan kalles et storm i et vannglass.

Både et nei og et ja vil føre til en uklar politisk situasjon. Ved et ja-flertall blir det sannsynligvis skrivi ut nyvalg, og det vil da ta tid før en ny politikk kommer på plass, hvis ikke Syriza umiddelbart kapitulerer for EUs krav.

Folk flest er ikke veldig opprørske, hvertfall ikke i Europa. De stemmer på det trygge, det som i de aller nærmeste dagene føles trygt. Hundretusener blei kasta ut av sine hjem i Spania nylig uten betydelig motstand. Som i Portugal og i Italia. Jeg tror folk frykter den situasjonen da en stat eller flere stater mister et regime som de kjenner til, om de misliker det aldri så mye. I Europa er det ingen som er i nærheten av å føle at de ikke har mer enn sine lenker å miste.

Men vil det ikke virke inspirerende for grekernes og andre europeeres opposisjonskraft at det er mulig å stemme ned EU-kommisjonen, IMF og alle kreditorene, og ikke minst true Tysklands makt i Europa? Umiddelbart, jo. Men det vil ikke gå mange dagene før folk vil bli påført en ny skuffelse og føle seg enda mer maktesløse som skaper en enda mer usikker politisk situasjon. Med Syrizas politiske linje kan jeg ikke forstå annet enn at en like godt kunne gitt seg på de siste 0,5 prosentene også.


Et nei vil selvfølgelig likevel glede meg. Et flertall i et EU-land vil ha protestert. Det blir i det minste en skramme i lakken til EU-kommisjonen. Men en skramme i lakken kan en godt kjøre videre med uten at det gjør så mye.

Journalistene skjelver sammen med kreditorene



Én bransje smykker seg sjøl med hederskarakteristikken «kritisk», og det er mediebransjen. At den har et kritisk blikk ofte, særlig overfor småkonger rundt omkring i samfunnet, kan ikke endre det at de er ukritisk overfor de mektigste institusjonene og vestlige statene.

Dette viser seg tydelig i behandlinga av den politiske og økonomiske krisen i EU og Europa. Fullstendig ukritisk ble EU-kommisjonens leders påstand om at den greske statsministeren og regjeringa bare hadde reist seg og gått fra forhandlingsbordet før nye forslag skulle legges fram, lagt til grunn som et ubestridelig faktum, særlig i NRK. Se kommentar fra Halvor Fjermeros.   Enda Juncker til Der Spiegel i 2011 uttalte etter å ha blitt tatt i en løgn om et møte som han benekta hadde blitt holdt: «Når det blir vanskelig blir du nødt til å juge». Hva er det som er kritisk med journalistenes holdning til Junckers uttalelse?  Men som de maktlojale politiske journalistene i Norge er: de stiller seg ikke kritisk til maktpersoner som EU-kommisjonens leder. 

Meningsmålingene på NRK teksttv blir kommentert som om NRK er heiagjeng for den greske regjeringas motstandere, og framhever framgang for ja-sida til tross for at nei-sida fortsatt har stor ledelse på den målinga som blei kommentert. Måten en velger å presentere en meningsmåling på, sier noe om eget standpunkt, og at det ikke er nøytralt.

På torsdag presenterte TV2 Nyhetskanalen også en meningsmåling. Programlederen, med den merkelige betegnelsen «nyhetsanker», kom med en innledende kommentar til en meningsmåling med en karakteristikk som om hun sa at heldigvis øker ja-sida i oppslutning, uten at hun brukte ordet heldigvis, men ingen var i tvil om at det var det hun ønska å få fram.

Har ikke Dagsnytt18 sluppet til Øystein Stray Spetalen som en motforestilling til journalistenes nesgruse EU-standpunkt? Jo. Men han blei jo også innkalt som en slags raritet. Dette innslaget endrer ikke på realiteten: de norske journalistene som behandler forhandlingene mellom EU og Hellas skjelver sammen med kreditorene for et nei i folkeavstemninga i Hellas til søndag. (Og bakom synger Thorbjørn Jagland).

I virkeligheten er ikke politisk journalistikk noe i nærheten av å være kritisk. De fungerer som EU-kommisjonens og Natos ubetalte kommunikasjonsavdeling.