PST, Politiets Sikkerhetstjeneste, har i ettermiddag endelig kommet på banen for å forklare seg etter at tidligere justisminister Anne Holt i morges kritiserte dem for sin taushet. Jeg ser på PST som et organ som utgjør en nødvendig institusjon for et samfunn for å forsvare befolkninga mot voldelige samfunnsangrep som det vi nettopp har sett. Men klarer PST med sin innretning, rekruttering og sine arbeidsmetoder å gjøre denne jobben?
Til dagbladet.no sier PST-sjefen Janne Kristiansen: «PST så ikke for seg at det første store terrorangrepet på norsk jord skulle bli utført av en hvit vestkantgutt med uklare politiske motiver». Nettopp. Det er ganske utrolig at vi har en PST-sjef som kan karakterisere Breivik som en person «med uklare politiske motiver». Det er jo å anse som en avskjedserklæring, og hvertfall en fraskrivelse av egen kompetanse.
En avdelingsleder i PST for politisk analyse, Jon Fitje, uttalte seg i NRK radio i kveld. Breivik passer ikke inn i det bildet vi har av høyreekstreme i Norge, sa Fitje etter mine notater. Dette er jo ganske oppsiktsvekkende, men ikke til å forundres over. Det er nettopp det som er kritikken av PST. Hvordan kan de i det hele tatt få seg til å mene at Anders Behring Breivik ikke representerer typiske høyreekstreme synspunkter? Både i fascismen og nazismen og generell radikal høyreagitasjon gjennom nesten et århundre kan det ikke være tvil om at Breiviks politiske synspunkter uttrykker en klassisk historisk høyreekstrem retning. Og fra Norge: At folk med slike synspunkter er villig til og har brukt vold og drap som sin metode.
Ekstremister er villig til å bruke slike maktmidler, sa Fitje også. Og la til at en terrortrussel eksisterer fortsatt fra ekstreme islamistgrupper. Det har ikke endra seg dramatisk etter denne hendinga, ga Fitje uttrykk for. Ikke?
Det er riktig som PST forsvarer seg med at en ikke kan slutte ut fra debattinnlegg på nettet eller andre ytringer, hvem som utgjør en voldelig fare. Men kombinasjonen av høyreekstremisme kombinert med kjøpet av kjemikalier til sprengstoff, fikk dem ikke til å reagere. Det reiser spørsmålet om det politiske perspektivet til PST. Det er selvfølgelig satt inn i rammene til myndighetenes politiske føringer og det dominerende politiske synet i samfunnet, inkludert både disse rammenes fakta, myter og fordommer. Svært viktig er rekrutteringa til PST, og at folk med et annet verdensbilde og politisk syn, kall det gjerne venstreorientert, ikke prioriterer å jobbe i PST og sannsynligvis ikke en gang blir oppfordra til å søke jobb der. Uten at jeg har kunnskap om det. Men en person som den tidligere (ulovlig!) politisk overvåkete Finn Sjue burde med sine kunnskaper om høyreekstremisme være en naturlig rådgiver for PST.
Det sier jo ganske mye om ideologien til ansatte i PST når noen av dem som pensjonister går i tjeneste for en fremmed stat, til og med svart arbeid, uten at det førte til politisk oppstandelse. Kanskje ikke en gang til straff i det hele tatt. Ved vurderinga av PSTs arbeid må en også trekke inn PSTs tette samarbeid med de utenlandske organisasjonene FBI (USA) og Mossad (Israel), og det øvrige samarbeidet med etterretningsorganisasjonene til alle de andre vestlige imperialistmaktene som er i krig i dag mot stater der muslimsk religion står sterkt. Spørsmålet er om informasjonsutvekslinga mellom etterretningsorganisasjonene styrer PST mer enn de konkrete vurderingene av oppgavene det har i Norge, og gir dem en annen lojalitet enn det som er oppdraget.
Jeg er fortsatt skeptisk til kvaliteten ved PSTs arbeid, og lurer på om de har evne til å erkjenne at det i Norge er de høyreekstreme som dyrker og utøver vold, og har gjort det i årtier, som mange eksempler viser.
En gransking av PSTs politiske vurderingsevne, mener jeg er nødvendig. Noe som også vil stille et spørsmålstegn ved det dominerende politiske synet om hvem som utøver vold i Norge.