I økende grad lures vi på mengde når du bestiller en pils på et serveringssted. Et økonomisk lureri som det bør bli slutt på. Dette innlegget står på trykk i Dagbladet i dag (nett:):
En halvliter øl er en europeisk og norsk standard der du får servert øl fra fat på serveringssteder. Men i de siste åra har halvliteren krympa på norske serveringssteder. En halv liter er ikke lenger 0,5 liter, men 0,4 liter, hele 20 prosent mindre.
I Oslo er det særlig vest i byen, der de antatt beste skolene er, at de tror at en halv liter er 0,4 liter, hele 20 prosent mindre. 0,4 som en halv liter er både matematisk og språklig vankunne.
På 1960-tallet tvang Oslo kommune gjennom at halvliterglasset skulle få en målestrek for 0,5 liter. Da ble det svindlet med at glassene ikke ble fylt opp, men ikke så mye som 20 prosent mindre som i dag. I fjor var fant jeg bare fire serveringssteder i Bergen der jeg kunne få servert en øl med 0,5 liter. I Oslo kan du øst i byen fortsatt få en 0,5 liter. «Den gode, gamle halvliteren forsvant i Stavanger for omtrent syv til åtte år siden», fortalte salgssjef i Ringnes Bryggeri, Christian Gundersen, til avisa BYAS 25. august i fjor.
Denne krympinga av halvliteren har ikke skjedd fordi gjestene unisont på norske serveringssteder har forlangt at vi bare skal ha 0,4 liter øl i glasset, og ikke 0,5. Drivkrafta til å bløffe med at en halvliter er det samme som 0,4 liter, skyldes selvfølgelig ønsket om profittmaksimering. Tilbyderne bruker sin markedsmakt til å skaffe seg ekstrafortjeneste ved å gi inntrykk av at prisen for 0,4 liter er prisen for en halv liter.
Det er ikke sånn at du reiser deg og går fra stedet etter å ha blitt avspist med 80 prosent av den halvliterbestillinga du har fått akseptert, for å gå gatelangs for å finne et sted som selger en halvliter.
Krympinga til 0,4 for en halvliter går vel tilbake til den tida da prisen for en halvliter nærma seg 50 kroner. Merkelig nok må serveringsstedene ha trodd at gjestene ikke ville kjøpe øl om prisen kom over 50 kroner halvliteren.
Men øl på et serveringssted, er lite prega av det økonomene kaller priselastisitet, at prisen er viktig for om du vil kjøpe varen eller ikke. Utepilsen vil vi «bare ha». Vår kjøpekraft har økt siden 1965, sånn at 0,5 liter utepils har blitt rundt 15 prosent billigere på 52 år.
Forbrukerrådet at det er helt i orden å bli servert 0,4 liter etter at du har bestilt en halvliter, så Forbrukerrådet må nok vurdere sine ansattes matematikkunnskaper bedre.
Hvorfor er det så viktig at en halvliter skal inneholde 0,5 liter og ikke 0,4, hele 20 prosent mindre? Jeg reagerer for det første på bransjens lureri, på ekstrafortjenesten.
Og: En bartender i et av Bergens kjente serveringssteder som i fjor solgte 0,5-halvlitere, der restauranten fem meter fra bardisken serverer fatøl med 0,4 liter, sa det slik: «En halvliter sitter bedre i handa». Helt enig.
For det tredje: Alt skal ikke være som før. Men den tradisjonsrike halvliteren kan det. I flere hundre år til, om ikke annet inntil alkohol blir forbudt.
Halvliteren kan gjenoppstå som et tilbud overalt på to måter: Enten kan politikerne stille krav om at vilkåret for skjenkeløyve er at de må tilby 0,5 liter fatøl i glasset for en halvliter — hvis kunden ber om det. Slike politikere finnes ikke lenger.
Da gjenstår bare at det lages aksjoner der kundene ikke godtar halvlitere som ikke inneholder 0,5 liter. Og med klistrelapper på dører og vinduer på serveringsstedene mot luringa, for krav om 0,5 liter øl i glasset.
Hvorfor skal ikke kunden lenger ha og få rett?