onsdag 1. april 2015

Skavlan: Eg kryp for dei store og mektige, men ikkje dei små



Venstre-sidas nye store helt er nå koseverten i et underholdningsprogram, Fredrik Skavlan. Også kalt journalist. Det er fordi de mener at han nå har han tatt rotta på Jimmie Åkesson, en svensk partileder som mange i Sverige og Norge mener er både rasist og nazist. Som et middel i å redusere det største opposisjonspartiet i Sverige. Det er ikke galt at Åkesson blei stilt kritiske spørsmål, men at det bare er politikere som ikke har oppslutning i den meningsledende hegemoniske eliten som Skavlan møter med kritiske spørsmål. Stoltenberg senior og junior behandles med krypende ydmykhet, som statsminister Erna Solberg. Men ikke Gerd Liv Valla, og nå Jimmie Åkesson. Skavlan forskjellsbehandler: De mektige snakkes etter munnen, de utstøtte får kritiske spørsmål. 

Jakob Sande fra Sunnfjord i Sogn og Fjordane har i diktet «Eg kryp» på glitrende vis karakterisert Skavlans holdning. Som en «hyllest» til han gjengis Sandes dikt her (det finnes også på en plate, og på nettet?, der Jon Eikemo har lest inn dette og mange andre av hans dikt):

EG KRYP

Eg kryp for dei store og heilage menn
- for keisar og konge og pave.
Eg dillar på rova for slag og for spenn,
med ryggen min krøkt som ein klave.
Eg bukkar og skrapar for klokkar og prest
som preikar so vent på stolen,
og krøkjer so ryggbeinet knakar og knest,
for bispen med kors på kjolen.

Og råkar eg fram på ein høglærd mann,
med briller, og skolt utan hår på,
då kryp eg på fire som best eg kann,
og kysser den jord han går på.

Og råkar eg doktor og skrivar og fut, og
lensmenn, og sovorne gutar,
då sig eg ihop som ein vaskeklut,
og djupt meg til jordi lutar.
For eg byggjer mitt liv på eit ord eg fann:
«sæt ei Eder op mot det Onde.»
So krøkjer eg rygg for den mektige mann
so djupt som ein skattetyngd bonde.

Jakob Sande 

«Dikt i samling» - (Opprinnelig fra «Svarte næter») Gyldendal Norsk Forlag 1965  

Debatten om Skavlans Åkesson-intervju: Verken prinsipiell eller konkret


Det har vært en viss offentlig oppmerksomhet om Fredrik Skavlans intervju av partileder Jimmie Åkesson for Sverigedemokratene siste fredag. I hovedsak har debatten vært slik at tilhengerne av økt innvandring og motstandere av det de definerer som rasisme, har jublet over intervjuet, mens de som er skeptisk til innvandring og innvandrernes særrettigheter og muslimske religiøse påbud, har protestert.

Først protesterte over 3 100 nordmenn (mandag kveld) til kringkastingsrådet for det de mente var et angrep av ulike valører mot Åkesson. Da denne protesten fikk en del oppstandelse, oppretta noen en Facebook-side der minst like mange har gitt sin tilslutning til en ikke-angrende Skavlan. I Sverige melder Sverigedemokaterna at de har fått flere medlemmer etter dette intervjuet.

Jeg mener debatten om dette intervjuet, verken er prinsipiell eller konkret. Den er ikke prinsipiell fordi den ikke ser intervjuet av Åkesson i sammenheng med intervju av andre politikere som far og sønn Stoltenberg og statsminister Solberg. Manglende konkret fordi, særlig de som jubler over Skavlan denne gang, ikke vurderer de spørsmåla Skavlan stilte for å være kritisk og den politiske virkninga av dem. (Intervjuet følger vedlagt).

Jimmie Åkesson er lederen av opposisjonen i Sverige, både blant folket og i Riksdagen, i og med at alle de andre partiene i Riksdagen har gått inn i en felles politisk allianse der Sosialdemokratene har regjeringsmakt, mens de styrer etter et «borgerlig» budsjett.

Noen er opptatt av om det var riktig å være så kritisk mot Åkesson fordi han var sjukmeldt. Men Åkesson valgte, nødvendigvis etter diskusjoner i partiledelsen, å stille. Sikkert fordi de trodde de tjente på at han viste seg der. Men at de muligens ikke hadde imøtesett sånne spørsmål. I så fall litt naivt. Men argumentet om at han fortsatt var sjukmeldt i et par dager til, gir ikke grunn til særbehandling. Han kunne sagt nei.

Kriminalforfatter og professor i kriminologi Leif G. Persson skriver i Expressen 29. mars:
I stället valde han att axla rollen som skjutjärnsjournalist vilket strider mot hela hans person [Skavlan]. Ungefär som en normalt hygglig kille som krökat (drikki for mye?) alldeles för mycket men inte vågar slå folk på käften och därför bara blir väldigt, väldigt tjatig (repeterende). Det mål han valde att skjuta på var dessutom redan massakrerat av hundratals journalister före honom. Nämligen att Sverigedemokraternas stora politiska framgångar beror på att de är ett främlingsfientligt, eller till och med rasistiskt, parti vilket är en våldsam förenkling av det som det egentligen handlar om.
Om vi gick till nyval i dag skulle SD få ungefär arton [18] procent av väljarna och den stora majoriteten av dem är vare sig rasister eller ens särskilt intresserade av invandringsfrågor. Majoriteten av dem är gamla sossar och borgare, ofta ur min generation, som förenas av att de känner sig svikna av de «gamla» partier som de röstat på under hela sitt liv. Och att det alldeles för ofta finns sakliga skäl för dem att göra det.»

VG, som ikke lenger er en tabloid høyreavis, men en intellektuell universitetsstyrt avis, tar seg tid til å intervjue flere medlemmer av Kringkastingsrådet om dette programinnslaget. Og de uttaler seg sånn at de gjør at jeg må trekke mine påstander om Kringkastingsrådet på en Facebook-tråd.

Først ute er Per Edgar Kokkvold: «– Det spørs om han [Åkesson, min merknad] er en person man bør gå så nær innpå. Det var ikke noe Skavlan plutselig fikk for seg. Han hadde bestemt seg for å ta ham, ….» 

Elin Ørjasæter, rådsmedlem skriver i en e-post til VG at fredagens «Skavlan» bryter kraftig med det man er vant til når avpartilederintervjuer i dette programmet.
– Fredrik Skavlan har intervjuet en rekke partiledere og da i en typisk vennlig talkshow-setting. Programkonseptet er «mys-tv» som svenskene sier. Fredagens program bryter kraftig med Skavlans eget «mys-tv»-konsept. Dermed tar Skavlan politisk standpunkt på en ubehagelig måte.
NRKs Petter Wallace hevder at Skavlan intervjuet Åkesson om Sverigedemokratenes politikk. Det er feil, ifølge Ørjasæter.
– Åkesson fikk overhode ikke snakke om SDs politikk, men måtte forsvare seg mot uttalelser fra tillitsvalgte på lavt nivå så langt tilbake som fra 2002. Dermed gjentar Skavlan svensk presses massive repeterende angrep på Sverigedemokratene, basert på hva allerede ekskluderte medlemmer har sagt. Når Skavlan gjentar dette er det hverken god journalistikk eller god folkeopplysning.

VG fortsetteer i den samme lenka:
Kringkastingsrådsmedlem May Helen Molvær Grimstad, (KrF, tidligere stortingsrepresentant) så selv Skavlan på fredag. Hun synes den første delen av intervjuet virket veldig greit. Men når talkshowverten skiftet tema, og kjørte Åkesson på Sverigedemokraternas politikk mener hun det hele ble pinlig.
– Da tenkte jeg; «Når vil du stoppe?» For en ting er å stille et kritisk spørsmål, eller to, men som vanlig seer ser jeg en mann som er tilbake etter lang sykemelding. Da lurer jeg på om det går bra med han der han sitter og får disse spørsmålene, sier Molvær Grimstad.
Hun er overhode ikke overrasket over den voldsomme mengden klager rådet hun sitter i har fått.
– Nei, jeg sa det der og da: «Nå kommer det til å komme mange klager». Ikke fordi han stiller kritiske spørsmål, men fordi mengden blir så stor.
Hun sier at magefølelsen hennes hadde vært den samme uansett hva gjesten står for rent politisk.
– Nettopp fordi det er en som akkurat er tilbake etter å ha møtt veggen. Skavlan er jo ikke et politisk debattprogram. Det er et annet konsept, sier Molvær Grimstad, som ikke tror saken ble noe bedre av at Skavlan på Dagsrevyen søndag forsvarte innslaget.

Jeg tror likevel ikke det vil bli politisk mulig å utfordre det politiske Norge slik at Kringkastingsrådet kommer til å kritisere Skavlans intervju med Åkesson.

Det prinsipielle
Mange er glade for at Åkesson fikk stilt kritiske spørsmål, særlig blant dem som omtales og regnes som venstresida i Norge. Det er bare det at dette skjer i et program der andre aktive politikere ikke får stilt kritiske spørsmål på samme måte og med tilsvarende aggressivitet. Som far og sønn Stoltenberg, begge aktiv engasjert i kriger med mange menneskers død og skade. Uten en subjektiv vestlig orientert domstol ville Jens bli dømt som krigsforbryter på grunn av misbruket av FN-resolusjonen om Libya. «Skavlan» er et underholdningsprogram der gjestene koses med, ikke et politisk debattprogram som Debatten og Aktuelt. Skavlan hadde tydeligvis kjøpt ei pakke fra de retthaverske svenskene. Da engasjerer venstreliberalerne seg til støtte for Skavlan, mens de tier når Skavlan pisser maktpersonene opp etter ryggen.
Dette er også på et bakteppe fra tidligere valgsendinger fra NRK, der tidligere NRK-journalister hadde som fremste oppgave å «ta» representanter for Rød Valgallianse, og hindre dem i å slippe til orde med politikken sin. Gis det nå en tilslutning til at NRK-journalistene i sin utspørring kun skulle messe om «væpna revolusjon» og dermed RVs påståtte voldspotensial, og ingenting annet?

Det konkrete
Skavlans spørsmål, med henvisning til sitater fra partimedlemmer som ble ekskludert i 2001, hvor kritisk er dette? Er det ikke mer mobbing og trakkasering, enn å stille spørsmål ved de holdninger SD formidler og som får oppslutning fra av en så betydelig del av svenskene? Dette var spørsmål Skavlan lot være å stille. Det ville han tydelig ikke inn på, for det var ikke den «pakka» han hadde lagd sammen med sine programmedarbeidere.  
Skavlan stilte ikke spørsmål om påstander om innvandringens kostnad, hva som er Sverigedemokratenes alternativ og knytter kritiske spørsmål til partiets politikk. Uten at jeg forventer at Skavlan skulle stille spørsmål om hvorfor Sverige ikke kan tilby sine egne ungdommer arbeid, som i stedet må dra til Norge for å få arbeid.


Skavlan som «venstresida»s nye helt
Det store spørsmål som dessverre ikke stilles er: Hvor mye blir Sverigedemokratenes oppslutning redusert med etter at Skavlan «endelig» «tok» han? Kommer SV og Rødt opp til sperregrensa med en politikk basert på Skavlans spørsmål?
Hvor mange lar være å stemme Sverigedemoratene på grunnlag av Skavlans spørsmål, tror dere? Skavlan stilte ikke spørsmål for å få dem tvilende til eller bort fra SD, men for å tilfredsstille sine meningsfeller. Verken for å opplyse eller være saklig kritisk.
Det er greit at dere ruses av Skavlans uthenging Åkesson mens dere begir dere hjem fra Litteraturhuset opp den «hvite» Bogstadveien på veg mot deres professorgettoer. Samtidig som dere foraktelig snakker om dem som på østkanten flykter fra muslimsk og fremmedspråklig dominans i klasserommet og i oppgangen, og legger til om de håpløse vulgære hvite som drar på handletur til Sverige skjærtorsdag. Men hvilke politiske framganger oppnår dere for en annen økonomisk og mer fredsvennlig politikk med en slik politisk strategi og taktikk? Litt nærmere sperregrensa?



Vedlegg: Intervjuet:
Fra Human Rights service: http://www.rights.no/2015/03/akessons-mote-med-skavlan/
Åkesson og Skavlan
S = Fredrik Skavlan. Å = Jimmie Åkesson.
Utskriften skal være ordrett. Utskrift fra filen er kontrollert mot opptaket. Også det meste av famling etter ord har jeg tatt med. «(?)» står for ett eller flere ord som jeg ikke klarte å oppfatte med sikkerhet. Skavlan avbrøt Åkesson mange ganger. Da har jeg avbrutt på samme sted, også når jeg ikke oppfattet noen ord til fra Åkesson. Noen få ganger snakket begge i munnen på hverandre, der er det litt tidsforskyvning i utskriften.
Åkesson var siste gjest. De andre var sendt ut av scenen. Først handlet samtalen om det som Skavlan hadde annonsert: Åkessons sykdom, og bedring. Lang og vennlig samtale. Deretter skiftet Skavlan til politikken: «Mens du har vært borte, så har det jo vært et himla liv i svensk politikk.» Herfra synes det å handle om å fremme tvil om partiets og gjestens «ansvarlighet».
Nesten 5 minutter senere kom det som jeg har skrevet ut. Det varte i underkant av 7 minutter.

S: «Jimmie, er klimatet i svensk politik hardt?»
Å: (litt nølende) «Ja, delvis är det det.»
S: «Har ikke just ditt parti vært den sterkeste pådriveren for det her harde klimatet?»
Å: «Neej – Det tycker jag inte.»
S: «Jeg bare tenker på en del av ordbruken som har kommet frem, og som du kjenner altfor väl, æh selv også, altså av både, både kandidater og representanter for ditt eget parti – både før og etter din såkalte «nolltolerans för rasism», hvor, hvor man har karakterisert … typ ord som (leser) parasitter, judesvin, gresshopper, kakerlakker. Dette er ord som man bruker om mennesker fra andre folkegrupper, hva …»
Å: (avbryter) «Fast det är ju inget som jag står bakom, og det vet ju du och det»
S: (avbryter, intenst) «Neei, men det er dine folk …»
Å: (prøver avbryte, irritert): «Nej, det är der inte.»
S: «… som representerer deg! De representerer deg!»
Å: «Nej, det gör dom inte, definitivt inte.»
S: «Men … de er jo Sverige…, de er jo representanter for Sverigedemokratene?»
Å: «Nej, har dom sagt så, så är dom inte det längre, det kann jag garantera.»
S: «Ja, noen er utesluttet, andre er fortsatt der.»
Å: «Som har sagt, som har sagt dom sakerna?»
S: «Skal vi se,» (kikker på et papir, leter) «Du har måttet uteslutte æh endel … æh … vel over 60, 65 var det vel i 2014, så det er …»
Å: (avbryter) «Ja, vi har uteslutat jättemånga människor i partiet.»
S: (leser) «Jonas Åkerlund, som vel fortsatt sitter som visepartiledare,» (leser) «han æh skriver ungefär, han ville slenge ut ungefär en halv million av de mest uppenbara og verste parasitarna, sa han i radioen … tilbake i 2002
Å: (bekreftende) «Mm. Mm.»
S: «Det sier jo noe, kanskje?»
Å: «Ja altså det är inger språkbruk som vara sig jag eller …»
S: (avbryter) «Det er din visepartileder
Å: «Ja, men står står inte bakom; jag tycker at han han förklarade på ett väldig bra sätt att han var uppriktig ledsen för det.»
S: «Parasittarna? At han var ledsen för det, men …»
Å: «Ja men at han inte står bakom det. Och nån stans får man göra som … Det är ju veldigt lätt i dom – alla dom här sammanhangen»
S: (avbryter) «En EU-jurist som om ni har i EU-parlamentet, som kaller en kjent akademiker for «judesvin»
Å: «Ja, han är ju tjenstman och inte politiker, och så vidt jag vet, nu har jag ju varit sjukskriven i ett halvår, men jag läste i nån tidning i alla fall at han inte skulle jobba där lengre.»
S: «Og helt … helt nyere her altså» (leser) «De rumenske sigøynerne er som Egyptens gresshopper.»
Å: «Ja, m (?).»
S: «En kommunefullmektig-kandidat i Vetlanda.»
Å: «Ja, æh, ja .. men, men jag vet nu inte hvem det är som har sagt …»
S: (avbryter, leser) «Bättre at Sverige blir invadert av kakerlakker enn av afrikanere. Kommunfull…»
Å: (prøver avbryte) «Nej, han er utesluten.»
S: (?) «… fikk avgå. Han er utesluten?»
(De snakket i munnen på hverandre.)
Å: «Det är så, man får ju handtera det, det går inte handtera det på annat … Man kann ju … Asså, det är ju åt. Man kann ju alltid lyfta fram då enskilda tokskallar som väljer att uttrycka sig på ett sånt här sätt, och som uppenbarligen inte tilhör samma parti som jag, i minstone inte i teorin. Eller så kann man ju välja att diskutera dom problemer som vi faktisk …»
S: (avbryter, utålmodig, gestikulerende) «Jamen, hvor mange enskilde eksempler må du ha før, det, før det er en kultur?»
Å: «Men det är ingen kultur, kulturen är ju snarare att om du uttrycker dig på ett sätt som gör att du inte, att du inte står bakom …»
S: (avbryter, gestikulerende) «Jamen (utydelig) partikultur. Det er … Hvor mange enskilde, hvor mange enskilde eksempler må du ha før det gir, før du ser at det her er uttrykk for en partikultur
Å: «Nej, partikulturen är att dom inte är velkomna i partiet, om man uttrycker sig på ett sätt som som det här till exempel. Men det er det (?)…»
S: «Men kjenner du helt – helt ærlig – æh: Kjenner du noen ganger at du har tatt på deg et håpløst oppdrag i å forsøke å ren-tvätte det her partiet?»
Å: «Nej, det hopplösa uppdraget är ju snarare att slippa den här typen av diskusjoner i olika mediala sammanhang, i stället för att till exempel att diskutera …»
S: (avbryter) «Ja men du forstår at jeg (!) reagerer på det?»
Å: «Jag förstår att…»
S: (avbryter) «Den her ordbruken? Det er en veldig sterk ordbruk
Å: «Det är ju inte så att det är nånting unikt, att det aldrig har diskuterats tidigare, utan det är i princip varende gång som man är med i en intervju, så pratar man om det här. Och och jag har sagt vid åtskilda tillfällen samma saker, att står man inte bakom vårt sosialkonservativa utgångspunkt, ställer man inte upp på självklara verderingar ikring alla människors lika värdighet og liknande, då då ska man inte vara med i vår parti. Och svårare enn så är det inte; och jag kann seja det här nu igen till alla som eventuelt tilhör mitt parti, och som tycker så, att då kann ni vara med i et annar parti, svårare enn så är det inte.»
S: (etter et par sekunders pause) «La oss ta noe du selv har æ stått bak da. Æh en, en … Har en kampanjefilm som som dere æh, æh produserte i 2010, æh som TV4 nektet å vise. Vi kan ta en titt på den her nå.»
Filmen: Gammel kvinne med rullator + niqabkledde kvinner (5 stykker?) med barnevogner, hastende gjennom stor hall mot to nødbremser.
Kvinnestemme: «Den nittonde september kann du välja innvandringsbroms före pensjonsbroms. Rösta på Sverigedemokraterna!»
S: «Hva tenker du når du ser den?»
Å: «Æh… Ja jag har ju sett den nån gånger tidigare, och jag har ju också, så att .. även det har jag diskuterat i ett antal intervjuer genom många år, å så är det. Det här är ju …»
S: (avbryter) «Skulle du kunne … skulle du kunne kjøre den i dag?»
Å: «Asså, jag är inte kommunikatör i partiet, å jag, jag bestämmer inte om …»
S: (avbryter) «Ja, men som partileder, om de kom og frågade, skulle du si kjør på den
Å: «Situationen har ju inte förändrats till det bättre, utan det är fortfarande, utan att … »
S: (avbryter) «Men la oss snakke om filmen
Å: «Ja, asså, filmen beskriver ju konflikten, den ekonomiska konflikten mellan välfärd och massinvandring … »
S: (avbryter) «Men filmen er … Mange vil se filmen som … ganske … stereotypisk, ganske rasistisk.»
Å: (rolig) «På vilket sätt är den rasistisk
S: (med et slags forundret smil) «Forstår du ikke det?»
Å: «Nej, der är inte (?) på vilket sätt, den skulle vara rasistisk?»
S: (med mervitende smil) «Men du setter jo folkegrupper opp mot hverandre her.»
Å: «Vilka folkgrupper då?»
S: «Ja det, jeg vet ikke helt hva det er du prøver å si, men det er jo muslimene da du skal … lage som en horde med barnevogner.»
Å: «Nej, utan … som jag sa, den här filmen beskriver den här konflikten, det kann man göra på massa olika sätt, jag är som sagt ingen kommunikatör, det finns dom i vårt parti som tycker den här filmen var jätte …»
S: (avbryter) «Men du okej-er vel dette? Jeg går ut fra at de frågar deg? Innen de sender ut det?»
Å: «Ja (utydelig), ja, absolut …»
S: (avbryter) «Dette var bra? Kjør på? Give them hell?»
(Litt latter i salen.)
Å: «Ja, asså … den här filmen gjorde ju att den här frågan uppmärksammades på et sätt den förmodligen inte hadde gjort om vi inte hade visat den här filmen; är det ju.»
S: «Men får ikke du … Du får ikke vond smak i munnen av den filmen?»
Å: «Nej, det får jag inte.»
S: «Men du forstår jo at gresshopper og parasitter … og det er inte bra; det forstår du?»
Å: «Ja, det förstår jag, att så uttrycker man sig inte. Men jag såg ingen gräshopper i den här filmen.»
S: (med hendene samlet på fanget, reservert kroppsspråk) «Jimmie Åkesson, tusen takk for at du kom.»

Å: «Tack så mycket.»