lørdag 29. april 2017

Historisk* møte: steigan.no utvider gjennom MOT DAG




Uten å avsløre løgner, ingen opinion og ingen bevegelse mot løgnene, hevda Pål Steigan da han i dag innleda om utvidelse av sitt prosjekt steigan.no gjennom aksjeselskapet som skal drive det videre, MOT DAG. 

Rundt 40 mennesker, kanskje flere, hadde lørdag formiddag møtt opp på Litteraturhuset i Oslo for høre om planene for utvidelse av steigan.no til det nye økonomiske fundamentet MOT DAG. Fra hele Østlandet fra svenskegrensa til Kongsberg hadde interesserte støttespillerne kommet. 

Dette er et historisk øyeblikk, mente Pål Steigan. Og trakk linjene tilbake til samvirkelagskafeen på Teisen i 1968 da Tron Øgrim sa til Steigan at nå må vi starte avisa Klassekampen. Men er ikke navnet Klassekampen litt vel presentensiøst, sa Steigan at han i 1968 hadde innvendt. For det var jo navnet på avisa til heroiske klassekjempere tidlig på 1920-tallet. Men til det hadde Øgrim hevda, etter hvert ville folk tenke på oss og vise til vår Klassekampen. Derfor hadde Steigan valgt navnet Mot Dag på aksjeselskapet som skal være det økonomiske fundamentet for den nettavisa. Mot dag, tidligere intellektuelle som var kunnskapsrike og som ville spre kunnskapen til flest mulig. Mot Dag-medlemmene blei også en viktig motstandskraft mot de nazistiske okkupantene, som både Steigans og Øgrims fedre.

Foruten å presentere plattforma for den nye nettstedet, trenges det penger til presentasjonen og penger til daglig drift. 

Steigan likte oppmerksomheten rundt «fake news», for det er jo nettopp det den dominerende pressa baserer seg på. Og viste til omtalen deres av Libya, Syria og Ukraina. 

Det som trenges nå er ei skribentgruppe der flere er organisert om et prosjekt som dette. Som har en visjon. «Organisasjon er fattigmannskapital», siterte Steigan Øgrim på. Og at natur og menneskelig arbeid er de eneste kildene til rikdom. 

Avisa Klassekampen i 1969 var basert på nyeste teknologi, offset i motsetning til blysats. Med nettside som denne kunne en bruke den nåværende nye teknologien, ikke minst fordi en kan variere tilbudet til de enkelte interessertes betalingsevne og vilje. Og ikke som med avis, en fast lik pris for alle. 

Behov og muligheter
Jeg mener det åpenbart er behov for et mediemessig alternativ til det som kalles hovedretningsstrømmen av media i dag i Norge og hele Vesten, fra nettavisen.no via NRK og Aftenposten til Klassekampen. Med ulikheter viser alle disse media at de ser likt på spørsmål om «humanitære» kriger og ubegrensa innvandring fra hele verden til Europa for å løse den fattige verdens problemer. 

Det gjenstår å se om dette alternativet tør og ønsker å bli et alternativ til det som har erklært seg som og oppfatter seg som Vestens venstreside. Den vesntresida som dominerer det offentlige ordskiftet og som kjennetegnes ved høy universitetsutdanning (og i Norge statslønna aktivister), tilhengere av voldsom innvandring fra den fattige verden til Europa, kraftig motstander av nasjonalstater og tilhenger av de monopolistiske transnasjonale selskapenes ideologi «globalisering». Steigan har provosert særlig sitt eget parti Rødt ved å hevde i motsetning til dem, at ei mor i Norge i nikab som leier sine døtre i hijab, ikke er et artig multikulturelt innslag i Norge som alle «venstreorienterte» i Norge vil si, men heller et eksempel på «et vandrende fengsel». I tillegg til Steigans historie som leder av AKP(m-l)s økonomiske og anti-imperialistiske kamp, har denne uttalelsen gjort Steigan like upopulær og forhatt i Rødt som han er hos Bernt Hagtvet og Thomas Hylland Eriksen. Foruten selvfølgelig i Klassekampen.


Klassekampens forside i
dag, der den skriver om
det kommende president-
valget i Frankrike som
«Skjebneslaget». Som om
George Soros skulle ha redigert
avisa. Heldigvis for KK har
Sandra Lillebø på side 4 en for
KK å være, en sjeldent ukorrekt,
for universitetseliten, omtale
av Le Pens program. Marte
Michelet har nok vært på
tråden til redaktør Braanen…

Avisa Klassekampen blei ikke nevnt med ett ord av noen på dagens møte. Men det er klart at Klassekampen som talerør for den venstresida som ivrer for kraftig økt innvandring og støtte til muslimske kulturelle og til dels politiske skikker, tvinger fram Steigans initiativ og gjør det etter min mening veldig, veldig, nødvendig. Klassekampens omtale av seg sjøl som«Venstresidas avis», er bare et bare et ord, et symbol,  for at Klassekampen er den ukritiske avisa for overklassens kamp sammen med den internasjonale monopolkapitalens kamp for «globalisering» og økt innvandring fra uutdanna folk fra den fattige verden som ikke kan bli annet enn sosialt finansierte av en stadig mindre arbeiderklasse. Med et politisk sammenbrudd for sosial omfordeling i de nåværende mer eller mindre velferdsstatene som en nødvendig følge. 

*
At noe er mer historisk enn noe annet, er jeg helt uenig i. Jeg har bare gjengitt det her fordi det blei sagt. Men det finnes ikke noen hending som er mer historisk enn en annen. Noe kan være mer minneverdig enn andre hendinger, men det vil også over tid og hva en leiter etter, variere. 


fredag 28. april 2017

Rasistisk angrep på romfolk og flerkultur


Skjermdump fra nrk.no, utsnitt
nrk.no sin dokumentar 25. april i år, «Der guttene vil bli hallik – og jentene blir solgt»  må markere høydepunktet i det norske storsamfunnets diskriminerende rasisme i et korstog mot flerkultur. Hele reportasjen er et voldsomt angrep på det kulturelle levesettet til minoriteten som omtales som rom i både Romania, Bulgaria og Norge. 


Reportasjen legger til grunn at slik de lever, er feil og trist. Men reportasjen eller de som blir intervjua tar ikke hensyn til vår store grunnleggende teori for organisering av moderne samfunn, multikulturalismen – flerkulturen. Den ideologien som for mange har erstatta sosialismens like rettigheter. Reportasjen bryter ned forståelsen for den ideologien som mennesker som den respekterte Thomas Hylland Eriksen i spissen for sosialantropologene og hele vårt uegennyttige selvoppofrende sjikt av statsfinansierte hjelpere har stridd for i de siste tiåra. Flerkulturen som grunnleggende samfunnsform er svært godt begrunna av våre fremste samfunnsforskere. Likevel settes vår kultur høyere og bedre enn romkulturen! Det er nedverdigende. Med hvilken rett kan vi sette vår egen kultur over deres? Alle kulturer har sin bevaringsverdige verdi, alle kulturer er like mye verdt! Er det ikke i stedet vår kultur det er noe galt med? Reint bortsett fra at noen norsk kultur heldigvis ikke finnes. 

Er det romfolkene som i århundrer har plyndret verden utafor Europa, og som i forrige århundre satte i gang to verdenskriger med et hundretalls millioner døde? Og så skal vi hvite, til og med mange vulgære, uutdanna arbeidere og andre overflatiske og åpenbart rasistiske mennesker, tillate seg å kritisere romfolk?

Reportasjen har nok båret så feil av sted fordi forfatterne av reportasjen ikke har utvist nok kildekritikk. At tidligere ambassadør Guro Vikør blir spurt, er et tydelig tegn på at Trine Skei Grande ikke har blitt spurt om råd. Vikør er åpenbart for gammel til å kunne ha demokratisk stemme- og uttalerett, noe som Grande helt korrekt har pekt på når det gjaldt EU-avstemninga i Storbritannia der også eldre fikk delta. Vikør legger tydelig til grunn at vi kan forby fattigdom, det som Grande så heroisk har vist oss ikke er mulig å forby. Av andre som burde vært konferert er omtalte Eriksen, Lars Gule og Marte Michelet. En åpenbar kritikkverdig journalistisk mangel. 

Reportasjen rammes klart av straffelovens § 185 om nedsettende ytringer om andre menneskers og gruppers leveform. Det er jo også merkelig at det nettopp er NRK som utgir dette angrepet på romfolkets levesett, når dets sjef Thor Gjermund Eriksen i sitt tilsettingsintervju i NRK nettopp skrøyt av det flerkulturelle nabolaget der han bor nær Stovner. Men det er kanskje forståelig med tanke på så mye langrenn NRK-sjefen sender på norsk tv, når det er åpenbart at det overveldende flertallet av de ulike kulturene i det flerkulturelle Norge overhodet ikke har fnugg av interesse for den idretten en av verdens minste minoriteter driver.

Vi har tydeligvis en svært lang vei å gå når et sånt beklagelig angrep på flerkulturen som dette kan se dagens lys. Jeg forutsetter at Kringkastingsrådet vil slå kraftig ned på dette rasistiske og diskriminerende angrepet på det flerkulturelle tolerante samfunnet, leda av vår velutdanna opplyste alminnelige offentlighet. Og at politiet setter reportasjeforfatterne, de intervjuede og NRK-sjefen under tiltale for brudd på straffelovens § 185. Vi andre får snu debatten dit den hører hjemme: Det er oss hvite gamle heterofile menn som har tyrannisert verden gjennom århundrer med krig og plyndring og tjent oss rike, som er forbryterne. Ikke romfolk som er bare er fattige, maktesløse og halliker som selger sine døtre! En bagatell i forhold, knapt til å nevnes.


Nå må det tas et nytt og kraftigere oppgjør med den hvite rasistiske maktarrogansen og århundrelange imperialistiske utplyndring og massedrap! Vi har alle skyld, og det er vår skyld alt!

lørdag 22. april 2017

Hvorfor er tigging akseptabelt, og for rumenere tigging i Norge «den eneste løsninga»?


Skjermdump fra Radikal Portal sin
framstilling av tigging
Det var en overraskende lite politisk korrekt reportasje som NRK hadde om noen av tiggerne fra Romania i Bergen. Som forventa, har både Fremskrittspartiet og alle de «gode hjelperne» gått ut med sine tradisjonelle argumenter. Frp om å forby tigging, og de velmenende, stort sett venstreorienterte, med argumentet om at å reise til Norge fra Romania for å tigge, er eneste måte å overleve på.

Ikke sammenheng tigging kriminalitet, …
Begrunnelsen til Frp for å forby tigging, å hindre kriminalitet, blir helt korrekt avvist med at det i seg sjøl ikke hindrer kriminalitet som prostitusjon, hvitvaskinga, overgrep av andre. Slike kriminelle handlinger utføres også av andre, og bør sees på helt likt uansett hvem som utfører dem. Det er ingen direkte bevist sammenheng mellom tigging og kriminalitet, og det er heller ingen grunn til å tro at det finnes en slik generell sammenheng. 

…men
det betyr på den andre sida heller ikke at en derfor må gå inn for tigging, eller det som er en viktig stategi blant flere, nemlig bevisst unnlate å motarbeide tigging som en sosial løsning på et samfunnsproblem. Som de som hevder at «Fattigdom ikke kan forbys» og at vi ikke «Kan forby noen å be om hjelp». Dette er jo en dramatisk politisk endring. På Facebook la jeg i går ut denne kommentaren på en tråd: «Mange som kaller seg venstreorienterte kjemper nå ivrig for retten til tigging som eneste måte å overleve på. Det er jo en dramatisk politisk endring av dem som skulle endre samfunnsforholdene framfor å være besjelet av den umiddelbare gode tanke om at det er enhvers plikt å redde den som en med egne øyne ser foran seg har det leit. Og at det å komme fra Romania til Norge for å tigge, år etter år, er den eneste måten å komme ut av fattigdom på (ja, sånn argumenteres det!). Det er jo bare noen få av rumenerne som gjør det, og det finnes ingen dokumentasjon på at det er alle de fattigste som må forlate barn for å komme til Norge og tigge. Dette minner litt om den avhengighetsskapende utviklingshjelpen til Afrika. Det er kanskje heller sånn at det er noen i Norge som trenger tiggerne for å bruke dem som eksempel på hvor «gode» de er?»

Arne Kommisrud la ut denne kommentaren:
Individuell veldedighet og almisser har vært borgerskapets løsning på fattigdommen, ikke arbeiderbevegelsens, som har vært å gripe fatt i de underliggende strukturelle problemene. I er historisk perspektiv, er det derfor merkelig at mange på venstresida har tatt over dette kristne overklasseforsvaret for tiggervirksomheten. En løsning mer i samsvar med arbeiderbevegelsens historiske holdning, vil være å sørge for å følge opp bruken av de store EU-midlene Romania får fra Norge, helt ned til landsby- og lokalnivå, slik at de ikke forsvinner inn i et korrupt politisk system.


Hans-Jørgen Hedels‪ kommenterte også:
Jeg synes tiltak mot tigging (f. eks forbud) blir møtt på en underlig måte: Venstre har parolen "Vi kan ikke forby fattigdom". AP i Oslo sier en ikke kan "forby folk å be om hjelp". Nei vel - har tigging vist seg som veien ut av fattigdommen? Er tigging hjelp? Hvis en vil ha folk ut av fattigdommen så vil de fleste mene at det er ganske andre midler og tiltak som skal til. Folk som trenger hjelp - er en krone eller to i et pappbeger som er løsningen? Tigging er/kan derimot være porten og fasaden til organisert kriminalitet. Forbud mot tigging - tilbud om hjelp kan være veien å gå. Vi kan trekke paralleller til tider før offentlig omsorg ble organisert i Europeiske land. Da var regelen at fattigfolk måtte stå utenfor kirka og tigge om almisser for sitt livsopphold. Opplysningstidens idealer fant ut at dette var en nedverdigende måte å organisere samfunnet på, og hjelp/omsorg ble organisert. På tide å ta fram opplysningstidens idealer igjen?

SV om tigging
SVs bystyrerepresentant i Oslo, Ivar Johansen, skriver på den samme tråden at «Tja, jeg kjemper i alle fall først og fremst for at de skal ha mulighet til å skaffe seg jobb. De fleste av dem ønsker seg først og fremst det». Vist ved tre eksempler. Hvordan det norske høyteknologiske samfunnet knapt uten ufaglærte jobber skal løse de sosiale problemene for Romanias og Bulgarias fattigste, og hvorfor, sier selvfølgelig ikke SVs bystyrerepresentant noe om. Fornuftig nok. For mennesker som verken har noen som helst utdanning eller norske språkkunnskaper.
Når det gjelder romfolk, er det dessuten en dristig påstand fra Johansen at de «først og fremst» ønsker seg jobb. Det er ikke i samsvar med deres tradisjoner i møte med et industrisamfunn, og ved at storsamfunnet sier ja til et slikt ønske utsetter det seg jo for diskriminering ved å ikke godta deres kultur. SVs stortingsrepresentant, leder av Stortingets arbeids- og sosialkomite, Karin Andersen, sa i 2012 til Aftenposten: «De kan ikke forby sosial nød. De kan ikke forby folk». Alternativet til å tillate tigging, er altså å forby folk, mener en av sosialismens fremste talspersoner i Norge!

Rødt kjemper for tigging
Guro Fiola Andreassen er aktivist og nestleder i Rødt Arendal og Grimstad, og skriver på Radikal Portal 20.02.15 om forbudet mot tigging:

Rødt Arendal og Grimstad, er selvsagt imot slik uverdig behandling av mennesker i samfunnet. Vi vil også være et av de partiene som kommer til å programfeste fjerning av tiggeforbudet i Arendal i kommunevalget. Det vil nok flere av de andre lokale motstandspartiene gjøre også.
I alle kommuner bør motstandere og motstandspartier ruste seg til kamp, for denne står fortsatt i flere kommuner med brune bystyrer. Argumentene mot tiggeforbudet er mange: Det er diskriminerende, det bryter menneskerettighetene, ytringsfriheten, den er drepende mot nestekjærligheten, den er en trussel mot fellesskapet og mot våre grunnleggende samfunnsverdier. Vi har alle et felles ansvar for å ta vare på de mest sårbare i samfunnet vårt og ved å kriminalisere det som for flere tiggere er et alternativ til kriminalitet, vil det få alvorlige konsekvenser. Vi kan ikke kriminalisere fattigdom. Vi kan ikke bryte menneskerettighetene fordi forbuds-forkjemperne ønsker å vise at byen din er fri for fattigdom og elendighet. [utheva av OBB]

Torstein Dahle, Rødt i Bergen, reagerer heller ikke på tigginga, men på at tiggende romfolk blir sjikanert og spytta på i Bergen etter Brennpunkt-reportasjen. Det er det all grunn til å reagere mot. Men ikke ett ord om tigging som veg til overlevelse fra et parti som vil ha et helt annet samfunn. Det er typisk. Andreassen fra Rødt Arendal gir det samme svaret som har vært kapitalisttilhengernes historiske svar på fattigdom.

Det kommunistiske manifest om tigging
Tigging fra ikke-arbeidende har vært et velkjent historisk fenomen. I det kommuniske manifestet skriver Karl Marx og Friedrich Engels om ikke-arbeidende tiggere: «Filleproletariatet, denne passive forråtnelse av det gamle samfunns underste lag, blir under en proletarisk revolusjon på enkelte steder slynget inn i bevegelsen; men i følge hele sin livsstilling vil det være mer tilbøyelig til å la seg kjøpe til reaksjonære intriger.»

‪Arne Kommisrud‪ hevder at
«I dette spørsmålet har arbeiderbevegelsens standpunkt vært i samsvar med Hegels i hans syn på «pøbelen»: Hegel påpeker at «Fattigdom i seg selv gjør ingen til pøbel. Den blir først til i et sinnelag som knyttes sammen med fattigdommen». Denne underklassen, «pøbelen», lider ikke bare fysisk, men moralsk, er i en tilstand av «indre opprør mot de rike, mot samfunnet, som mangler den «skam- og æresfølelse, som er samfunnets subjektive basis». Selv om dens medlemmer understøttes av veldedighet, mangler de den heder og selvrespekt som kjennetegner medlemmene av arbeiderklassen, og som også følger av å forsørge seg selv.
Venstresidas holdning til tiggeriet foreviger denne pøbelmentaliteten. Ens yrkesidentitet er nært knyttet til hvem man føler man er. Individene selger ikke bare arbeidskraft, men er koblet inn i sosiale strukturer knyttet til sosial stand og yrkessammenslutninger. Romfolket vil for alltid stå utenfor med sinne og aggresjon hvis denne politikken vinner fram.

Brecht dikter ikke for veldedighet
Mange vil nok også trekke fram Bertolt Brechts dikt Herberget til forsvar for sin humanitære veldedighet. Det kan ikke tolkes som forsvar for veldedighet. Brecht gjentar to ganger i et lite dikt på tre vers:

Men dette forandrer ikke verden.
Dette forbedrer ikke forholdene mellom menneskene.
Dette forkorter ikke utbyttingens tidsalder.

onsdag 19. april 2017

Illusjonen om Ap


Fra Arbeiderpartiets nettside. Men hva
med ikke bare en ny regjering,
men en helt annen politikk?
Hovedparolen 1. mai i Oslo krever i et innskudd «— H og Frp ut av regjering —». I praksis en parole for en ny Ap-leda regjering. Da bygger LO i Oslo opp om den viktigste politiske illusjonen i Norge, nemlig den om at Ap står for en annen politikk enn Høyre og Frp. Erfaringene med regjeringene Brundtland og Stoltenberg bekrefter illusjonen. Bare taktikk og tempo kan være ulik mot samme mål mellom Ap og Høyre/Frp. Derfor burde hovedparolen blitt fulgt opp med denne parolen: «Med Ap ingen endring: — fortsatt privatiseringer, anbud, lønnsdumping, pensjonsnedskjæringer, sentraliseringer, total underkastelse av EU-kommisjonen og kriger». For kommer vi noen veg når vi ikke vil se at det under Aps tilslørende kappe står «Som H og Frp: Ivrig for EU-kommisjonens pålegg og Natos kriger»?

søndag 16. april 2017

Påskemorgen slukker sorgen? Hvorfor straffe palestinerne for nazistenes jødeforbrytelser?


Påskemorgen morgen slukker sorgen, heter det i en sang jeg lærte på skolen. Som jeg ikke kunne tro på. Når vi snakker om påske, sorg og Palestina, er det all grunn til å slå fast at sorgen ikke slukker for palestinerne. De fordrives fra sitt landområde som etnisk rensning, hver dag, etter vedtak av FN. Men det var ikke palestinerne som samlet jødene i konsentrasjonsleire og myrdet dem i et antall på rundt 6 millioner. Likevel er det palestinerne som ble og blir straffet for europeernes forbrytelser med å bli drevet fra sitt landområde. Det er det ingen rettferdighet i.


Artikkelen fra Aftenposten, morgenutgaven 19. august 1967, på side 2 under overskriften «Ikke-vold og Israel», var avgjørende for meg for å forstå hvor urimelig opprettelsen av staten Israel var. Her er et utdrag:

«Ikke-vold er uløselig knyttet til rettferdighet og berettigelse av krav, og jeg er av den oppfatning at staten Israel som et uttrykk for kynisme overfor det palestinske folk som efter mitt skjønn er de rettmessige innehavere av dette territorium. At FN gjorde et vedtak vil jeg først og fremst se på som et uttrykk for: 1. Européernes meget slette, og med rette meget slette, samvittighet overfor jødene efter noen generasjoners pogromer, særlig i Europa, og 2. vår nærmest totale mangel på identifikasjon med araberne, som vel de av de fleste européere betraktes som brutale og primitive.
Det vi gjorde var å ekspropriere et européisk problem og slenge det for føttene på araberne, spesielt da palestinerne — det vi skulle gjort var å ta fra Tyskland, den verste av oss alle her i det kristne Europa, et område stort nok til å huse nasjonen Israel, f. eks. i Bayern.

Og antagelig ville det vært umulig — antagelig ville landflyktige tyskere [Fra Tsjekkoslavakia, og som utgjorde en politisk kraft i Tyskland til langt opp på 2000-tallet, min merknad] fått adskillig mer støtte for sitt krav om å få sitt område tilbake enn landflyktige palestinere, som sultefores av verdenssamfunnet i håp om at de snart skal glemme. Men slik fortoner altså problemet seg for de samme palestinerne efter min mening, og som man vil skjønne deler jeg altså synspunktet. Jeg kan gjerne føye til at jeg også er enig med de palestinerne som hevder at en to tusen år gammel hevd er lite å fare med, og at en konsekvens av et slikt synspunkt ville være å gi Syd-Spania tilbake til araberne som hadde det til 1492. Og jeg er enig med de palestinere som finner det meget hyppige argument om at «jødene er jo så flinke, se hva de har fått ut av ørkenen, der det bare var noen fillete beduiner» kynisk, og ikke så lite fascistisk med sin klare etniske arroganse.


Som man vil se er det min mening, i likhet med Erich Fromm, at en dyp sympati og beundring for det jødiske folk ikke nødvendigvis bør lede til en tilsvarende, jeg vil nesten si blind, identifikasjon med staten Israel — lagt oppe på territoriet Palestina, med en klar hensikt bak fra vestlige stormakters side. På den annen side er jeg også enig med dem som hevder at Israel i dag er et faktum, om det enn er grunnlagt på et vold og bare på et skjær av rett (selv om det ville ha smakt bedre om Israel efterkom noen av resolusjonene fra den organisasjonen som det skylder sin eksistens).»

Innlegget er undertegnet Kampala, Uganda, 7. august 1967, og forfatteren er Johan Galtung. 

Kampen for Israel var en svært viktig sak for Sosialistisk Folkeparti og redaksjonen i ukeavisa Orientering, og en sentral sak i splittelsen av SF i 1969. 


I 2006 hadde jeg en lengre artikkel i Klassekampen der min overskrift var Oppløs staten Israel


lørdag 15. april 2017

Åssen vil Nord-Korea klare et angrep fra USA?


Vestlige statsledere, politikere og journalister jubler: Nå er det slutt med Donald Trumps erklærte politikk med  «krigene koster USA for mye i forhold til hva vi får igjen» og «vi bør samarbeide med Russland». 
Vi kan spekulere over grunnlaget for dette 180-graders politiske skiftet. Men nå blir de manglende politiske erfaringene og de personlige egenskapene ved Trump, som vestlig venstreside og journalistene tidligere har lagt hovedvekta på, svært viktig. Med Trump kan USA slå rundt seg som en lite konsekvensorientert villbass.

Som:  
hvis USA angriper Nord-Korea, hvordan vil det skje og vil det føre til et sammenbrudd og oppløsing av staten Nord-Korea? Vil Kina godta en ny kapitalistisk koreansk stat, ved at Sør-Korea sluker Nord-Korea og Kina utvikler et økonomisk/teknologisk samarbeid med det nye Korea?

Hva slags USA-angrep?
Det er lite trolig med et omfattende totalt angrep med fly og landinvasjon fra USA. Hvertfall i starten. Det er all grunn til å tru at USA vil bruke sin bombekapasitet og teknologiske overlegenhet til å sende kraftige bomber i retning av den sentrale nordkoreanske statsledelsen. Kanskje kombinert med spesielle kommandostyrker, som marinekorpset, for å drepe president Kim Jong-un og/eller andre sentrale personer i statsledelsen.
Vil dette lykkes? Høyst sannsynlig. USAs militære styrke har en erfaring, en sjøltillit og godt trent militær styrke med en topp teknologisk innsikt. Jeg, tross at jeg knapt har overflatisk kunnskap om militære styrkeforhold, gjetter på at USA vil lykkes med et sånn nøye planlagt målretta bombeangrep. Dessverre, vil jeg si, fordi jeg ønsker og håper på USAs militære nederlag. For å dempe USAs krigslyst og dermed gjøre verden mer fredelig.
Angrepet gjetter jeg på vil lykkes også om USA ikke kan basere seg på illojale agenter, og at ledelsen i Nord-Korea sannsynligvis vil skjule seg i godt nedgravde bomberom.

Nord-Korea: Masse våpen, mange soldater, …
Nord-Korea har en betydelig militær slagkraft målt etter fysisk militær kapasitet som antall soldater under våpen, sprengkraft i bomber og stridsvogner. De er rangert som verdens 25. sterkeste militærstat, mens Sør-Korea er på 11. plass. (Norge som nr 38 og Sverige som nr 29). 
Av 25 millioner innbyggere, har de 13 millioner soldater under våpen, og fire og en halv millioner i reservestyrken. Staten har 4 200 stridsvogner og 944 fly (wikipedia oppgir 1620 fly i 1992), i tall fra 2016. Flya er eldre sovjetiske modeller og kinesiske kopier av disse, iflg wikipedia. «Nord-Korea har også verdens kanskje nest største kontingent spesialstyrker med rundt 110 000 mann som er trent for sabotasje og å slåss bak fiendens linjer. Marinen er utstyrt med et antall ubåter og små fartøyer, men mangel på større fartøyer begrenser deres slagkraft
GlobalSecurity.org hevder ifølge wikipedia at Nord-Koreas luftforsvar har «marginale evner til å forsvare nordkoreansk luftrom og en begrenset kapasitet til å føre luftkrig mot Sør-Korea». Dette veit sjølsagt USA om, og vil utnytte.  

Kart som viser rekkevidden av nordkoreanske raketter.
Illustrasjon fra The Heritage Foundation.
Det som truer USA og andre, er rakettene, to typer, en som kan nå California og en som kan nå andre deler av USA fra Texas opp til grensjesjøene mot Canada, men ikke noen del av det østlige USA. Rakettene heter KN-8 og Taepo Dong 2. Det er ikke opplyst noe om treffsikkerheten til disse rakettene.
Et slikt angrep vil ikke ha den samme militære slagkrafta som et målretta bombeangrep på Nord-Koreas politiske sentrum avfyrt fra kort hold, med eller uten kommandoangrep i tillegg.

…men uten taktisk smidighet?
Det som jeg foreløpig ikke har klart å finne ut av gjennom søk på nettet, er vurderinga av militær styrke ut over ut over den fysiske kapasiteten. Nettsida «US Pentagon's most recent report on the state of the North Korean military», finnes ikke lenger. Kan den nordkoreanske militærledelsen og lederne nedover kommandolinja i hærsystemet overfor soldatene klare å samarbeide smidig og taktisk ut fra situasjonen de er i, eller handler de bare som ureflekterte roboter? 
Nord-Korea har hjulpet Hizbollah i Libanon i 2004 og den syriske armeen i den aktuelle krigen i Syria, og har hatt mange militære fra hele verden på opplæring, iflg den engelske versjonen av wikipedia om den nordkoreanske hæren. Men er det nok?
Skjermdump fra Business Insider UK
Uten at jeg har noen kunnskap om dette, tillater jeg meg likevel å tro, og frykte, at den sjølstendige taktiske militære vurderinga ikke er noe særlig utvikla. Dette vil jeg gjette på gjelder i et overraskelsesangrep av den typen som det er tenkelig at USA kan gjennomføre. Men en amerikansk militær landinvasjon, sjøl etter vellykka målretta bombing først, gjetter jeg på kan bli langvarig. Og at nordkoreanske styrker som ikke er nedkjempa, ikke vil gi seg sjøl om andre er slått ut.

Et ragnarokk av en krig, 
frykter Torbjørn Færøvik i NRK Urix
Direktør ved Nordisk Institutt for Asia-studier ved Københavns Universitet, Geir Helgesen, sa til NRK Urix i går

– Dersom det skulle bryte ut en militær konflikt, vil det kunne få katastrofale konsekvenser. Nord-Korea kan handle veldig rask og ødelegge fryktelig mye. De kan også drepe forferdelig mange mennesker. 
Helgesen minner om at Seoul ligger innenfor en avstand som konvensjonelle kanoner kan rekke.
- Man sier at Nord-Korea har mellom 12 000 og 13 000 kanonbatterier som alle peker mot Sør-Kores hovedstad. Nord-Korea vil kanskje være utslettet, men de vil ta veldig mange med seg i det blodbadet. Det er en uhyggelig situasjon.


Greit for Kina med et felles kapitalistisk Korea som nabo?
Det hevdes at Kina vil sikre Nord-Korea mot utsletting, slik de gjorde i 1953. Men hvorfor skulle Kina det nå? Ideen om det internasjonale kommunistiske samholdet døde lenge før kommunismens sammenbrudd i Kina.
Vil ikke Kina gjerne bytte ut Nord-Korea med et kapitalistisk Korea, vel og merke et kapitalistisk Korea som ikke er alliert med USA? Det vil bli et tap for USA, som vil miste et viktig militært feste i Asia. Men et slikt Korea, en liten nabo til et stort land, vil jo alltid ha problemer med sjølstendigheten i forhold til sin store bevisste nabo.

Derimot, et stort og mektig kapitalistisk Korea, alliert med USA, Japan og Taiwan, det ønsker nok ikke Kina. Det tilsier i så fall at Kina vil forsvare eller i praksis overta Nord-Korea via koreanske støttespillere?

PS: Det kan gå mot vanskeligere tider for Yngve Andersen.