torsdag 11. august 2016

Hvilket regime har rett til å beskytte seg mot statskupp? Bare de statene som Vesten liker.


Denne artikkelen står noe forkorta på trykk i Klassekampen 13. august:

«Det er ingen tvil om at Tyrkia har rett — og plikt — til å innføre tiltak for å beskytte seg mot forsøk på å velte det konstitusjonelle statsapparatet.» Skreiv den svenske adelsmannen og tidligere stats-ministeren Carl Bildt i en kronikk i Klassekampen 6. august 2016. Bare Tyrkia?

Tenk om Bildt hadde skrivi:
«Det er ingen tvil om at Syria har rett — og plikt— til å innføre tiltak for å beskytte seg mot forsøk på å velte det konstitusjonelle statsapparatet.» Det kunne ikke Bildt ha skrivi, sjøl om han var skeptisk til innblandinga i Syria. For da ville det blitt rabalder. Fra regjeringa, fra partilederne, fra Nato og Clinton.

Eller om han hadde skrivi:
«Det er ingen tvil om at Libya har rett — og plikt— til å innføre tiltak for å beskytte seg mot forsøk på å velte det konstitusjonelle statsapparatet.»

Eller:
«Det er ingen tvil om at Afghanistan har rett — og plikt— til å innføre tiltak for å beskytte seg mot forsøk på å velte det konstitusjonelle statsapparatet.»?

«Det er ingen tvil om at Irak har rett — og plikt— til å innføre tiltak for å beskytte seg mot forsøk på å velte det konstitusjonelle statsapparatet.»?

«Det er ingen tvil om at Jugoslavia har rett — og plikt— til å innføre tiltak for å beskytte seg mot forsøk på å velte det konstitusjonelle statsapparatet.»?

Siden adelsmannen Carl Bildt hører til den svenske overklassen, kan vi vel sette tida tilbake til 7. juni 1905 da Norge egenrådig brøyt ut av unionen og erklærte seg som en sjølstendig nasjon. Da sa mange ledende svensker: «Det er ingen tvil om at Sverige har rett — og plikt— til å innføre tiltak for å beskytte seg mot forsøk på å velte det konstitusjonelle statsapparatet.»

«Det er ingen tvil om at» Carl Bildt, og alle i eliten i Norge, Norden og EU, bare kan godta at Tyrkia av disse nevnte statene hadde rett «til å innføre tiltak beskytte seg mot forsøk på å velte det konstitusjonelle statsapparatet.» For uttalelsen om Tyrkia er ikke prinsipiell, det forstår vi når vi ser for hvilke land Bildt & co mener uttalelsen ikke gjelder for. Den gjelder bare for de regimene EU-kommisjonen og Nato/USA (minus Trump) liker. Og som også alle partiledere i Norge mener og ivrer for. Særlig de selvutnevnte fredsapostlene og tidligere statsministrene Kjell Magne Bondevik og Thorbjørn Jagland. Krigere som de er.

Utenom Syria kan det hevdes at disse statene ikke har et folkevalgt regime. Men det er uvesentlig. Dette er anerkjente sjølstendige stater som FN hadde godkjent og som Norge hadde diplomatiske forbindelser med. Ledelsen i USA (minus Trump), og Europa, har nå blitt et ansvarsløst aggressivt krigshissersk sjikt, som lever i rus etter den internasjonale maktbalansens fall i 1990 og tror det nå bare er å ture fram som de vil og smykke seg med fredspriser. Hvis ordbruken for disse krigene er «pen nok». Tyrkias tildelte særrettighet bekrefter dette.

tirsdag 9. august 2016

Voldtekt – hvordan bevise for lange fengselsstraffer? Men: Er de hvite nordmenn, er de skyldige!




Ethvert menneske må ha rett til på et hvilket som helst tidspunkt i en «seksuell prosess» å si stopp og avbryte — og forlange og forutsette at det blir godtatt av den/de andre. Det er riktig at det skal være en straff for ikke å respektere kvinners som andres nei, for det er et uakseptabelt overgrep å trosse et nei i en slik situasjon. Men når noen skal straffes for dette, må det gjelde samme generelle regler som ellers i straffesaker. Det vil si at den straffbare handlinga skal være bevist ut over enhver rimelig tvil. Da vil ikke bare en påstand fra den ene parten som den anklagede bestrider, uten andre bevis og vitner, være nok til å sende den anklaga i kanskje seks år i fengsel. Det betyr i praksis at voldtekt vil fortsette å være et overgrep som overgriperen sjelden blir dømt for. Om vanlige bevis- og strafferettsregler skal brukes. I motsatt fall vil åpenbart flere uskyldige bli dømt — og det til lange fengselsstraffer. Det er feil å gi noen rett til å sende noen andre i fengsel bare på grunn av egen påstand, det inviterer åpenbart til misbruk. I stedet for å gi noen enkeltmennesker en slik generell makt til å straffe, er det bedre at kvinnene overdriver sjansen for overgrep og holder seg unna mulige usikre situasjoner der de må forstå at deres påstand ikke vil være nok til å straffe en overgriper. Dette til tross for at kvinner sjølsagt har rett til å opptre «utfordrende» hvor som helst — uten å bli voldtatt.

Den saka som nå to ganger har vært behandla av Borgarting lagmannsrett, andre gang som ankesak, er nå blitt sak for en stor og for det meste navnløs folkejury der de mest engasjerte kvinneaktivistene kontrollerer denne folkejuryen. Jeg er imot at det er slik vi skal utvikle et sivilisert rettssamfunn, og som forutsetter at vi bryter med prinsippet om at det er bedre at ti skyldige går fri enn at én uskyldig blir dømt. Jeg siterer mindretallet og flertallet i dommen lenger ned. Kan det i virkeligheten være andre vurderinger enn det de to fraksjonene uttrykker, det vil si ulik vurdering av beviset og aktørenes bevissthet? På hvilket grunnlag kan det hevdes at de tre legdommernes vurdering prinsipielt og konkret er uakseptable?

Kvinnefronten skriver i sin innkalling til demonstrasjonen i går: «På grunn av at tre av fire meddommere mente at «det ikke var tilstrekkelig bevist at jenta opptrådte på en slik måte at de tiltalte hadde grunn til å tro at hun var ute av stand til å motsette seg de seksuelle handlingene», ble disse mennene frikjent.
 Dette mente de til tross for at hun var sterkt ruset. Så ruset at blodprøven viste at det kunne vært en dødelig dose.— Det er når sånne saker som dette kommer frem i media vi forstår hvordan de slipper unna med det. Det er tilnærmet straffefrihet for voldtekt i Norge og verden.»

Men de tre meddommerne bruker ikke Kvinnefrontens påståtte formulering «at hun var sterkt ruset» i sin stemmeforklaring. De skriver: «Mindretallet viser til at det for domfellelse etter straffeloven § 192 første ledd bokstav b kreves at fornærmede er bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg handlingen. Det er ikke tilstrekkelig at hennes motstandsevne eller dømmekraft er redusert. Mindretallet finner det ikke tilstrekkelig bevist at D opptrådte på en slik måte at de tiltalte hadde grunn til å tro at hun var ute av stand til å motsette seg de seksuelle handlingene. Fornærmede har åpenbart opptrådt aktivt i forbindelse med de seksuelle handlingene, jf. blant annet de framlagt bildene. Videre har hun vært i stand til telefonisk kontakt med andre i tidsrommet hvor de seksuelle handlingene har funnet sted.»

Dessuten ble de tre ble dømt til å betale en erstatning, på hundre tusen kroner, hver. Det kan da ikke være en så ubetydelig «bot» at de må kunne sies å være reelt ustraffet?

Demonstrasjonene i går var ikke prinsipielle demonstrasjoner for hvordan bevisspørsmål i voldtektssaker skal behandles og hvordan straffene skal utmåles, men var i realiteten folkedomstoler som ankebehandling. Og en tilfeldig folkedomstol, det vil si de som møter opp, anklager og dømmer uten at den tiltalte har rett til forsvarer. Jeg frykter slike folkedomstoler basert på slike politisk/moralske stemningsbølger. Jeg og mange andre har i mindre grad blitt utsatt for sånne rettsløse prosesser. Som da Ap-/LO-ledelsen kontrollerte statsapparatet på 1960-tallet og instruerte overvåkingspolitiet til å overvåke blant andre vi som arbeida mot USAs Vietnam-krig og norsk medlemskap i EEC (nå EU).

Hvorfor «eksploderte» denne dommen, avsagt 7. juli, nå i august? Det har nok med mer enn medienes sommerferie å gjøre. For hva har alle kvinneaktivistene og de statsfinansierte medarrangerende politiske partiene og frivillighetsorganisasjonene som demonstrerte i går til felles? Jo, de er i praksis for ubegrensa innvandring, og er svært aktive med å stemple enhver kritikk av islamsk religion, tradisjon og kultur med diagnosen «islamofobi» og som «rasisme». Etter at de arabiske og afrikanske skikkene med massive kvinneoverfall som på nyttårsaften i Køln, har innvandrings- og muslimentusiastene hatt et politisk svært tungt halvår. Det har blitt tyngre og tyngre også fordi at det har kommet for en dag at dette også har skjedd i Storbritannia og i Sverige i betydelig grad. Og særlig det at politiet og journalistene har prøvd å holde hemmelig at det er organiserte kvinneforaktende innvandrerne prega av muslimsk tradisjon som har stått bak disse masseovergrepene. Men i denne voldtektssaka har vi to hvite norske menn og en svenske. Da kan saka brukes, for som premisset for dem som styrer det offentlige ordskiftet er: «Det er norske hvite menn som er problemet – å hevde noe annet er rasisme!». Slik som Therese Utgård, som undertegner seg som lege og feminst, greip sjansen med en gang med sitt innlegg i Klassekampen 5. august «Sharia på norsk»: «Ingen stiller spørsmål om hvilke verdier disse mennene bidrar med i Norge. For dette var to etniske nordmenn og en svenske.»

Hadde de tre anklaga, og to ganger frikjente, vært asylsøkere, innvandrere fra Somalia eller muslimer: Rekk opp handa dem som da tror at Kvinnefronten, partiene og alle de andre organisasjonene ville ha arrangert landsomfattende demonstrasjoner mot frifinnelsen! 



Her er utdrag fra dommen avsagt i Borgarting lagmannsrett:


Ved vurderingen av om [offeret] var i en slik tilstand at hun var ute av stand til å motsette seg de seksuelle handlingene og om de tiltalte har utvist nødvendig subjektiv skyld, har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.

Lagmannsrettens flertall, lagdommerne ….. og …., ekstraordinær lagdommer …. og meddommer …. finner det bevist utover enhver rimelig tvil at [offeret]  var så ruset på alkohol og narkotika at hun ikke var i stand til å motsette seg de seksuelle handlingene.
Flertallet legger til grunn at det for domfellelse etter straffeloven § 192 første ledd bokstav b ikke kreves at alle kroppsfunksjoner er satt ut av spill. Også situasjoner hvor fornærmedes psykiske evne til motstand er borte omfattes av bestemmelsen, jf. Rt-1993-963.

Lagmannsrettens mindretall, meddommerne …., …. og …., finner det ikke nødvendig å ta stilling om [offeret] var ute av stand til å motsette seg de seksuelle overgrepene. Mindretallet finner det ikke bevist utover enhver rimelig tvil at de tiltale forsto at [offeret] var i en slik tilstand at hun ikke kunne motsette seg de seksuelle handlingene. Mindretallet har vurdert de tiltalte som om de var edru, jf. straffeloven § 45.
Mindretallet viser til at det for domfellelse etter straffeloven § 192 første ledd bokstav b kreves at fornærmede er bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg handlingen. Det er ikke tilstrekkelig at hennes motstandsevne eller dømmekraft er redusert.
Mindretallet finner det ikke tilstrekkelig bevist at [offeret] opptrådte på en slik måte at de tiltalte hadde grunn til å tro at hun var ute av stand til å motsette seg de seksuelle handlingene. Fornærmede har åpenbart opptrådt aktivt i forbindelse med de seksuelle handlingene, jf. blant annet de framlagt bildene. Videre har hun vært i stand til telefonisk kontakt med andre i tidsrommet hvor de seksuelle handlingene har funnet sted. Det forhold at hun ble båret ut og inn av taxien, er etter mindretallets syn ikke tilstrekkelig for at de tiltalte skulle forstå hvilken tilstand hun var i.
Mindretallet har også lagt vekt på at da moren til [offeret] ville kontakte politiet sa [offeret] at hun ville gjøre det selv senere.

Flertallet består av fire stemmer og er ikke tilstrekkelig for domfellelse, jf. straffeprosessloven § 35 første ledd. De tiltalte frifinnes derfor for post II.

torsdag 4. august 2016

Suppa Mæland/Widvey/Solberg/Ap: Vennetjeneste — og politisk kompensasjon?





Høyst sannsynlig er statsråd Monica Mæland habil til å kunne tilsette sin nære kjente og tidligere statsrådkollega Thorild Widvey som ny styreleder i Statkraft. Og Widvey må kunne sies være en tilstrekkelig kvalifisert kandidat til å inneha styreledervervet i Statkraft. Som blant annet tidligere olje- og energiminister.

Arbeiderpartiet kjører sin kritikk på at Mæland er inhabil. Det er et merkelig høyt spill, når Ap-ledelsen må vite hvor vanskelig det i slike sammenhenger er å få noen erklært inhabil. Det er jo også sånn de sjøl holder på. Og alltid har gjort og alltid vil fortsette med. Hvis ikke mister Ap tiltrekningskraft fra det opportunistiske og strebete samfunnssjiktet Ap-ledelsen føler seg avhengig av.

Hvorfor gikk Widvey av som kulturminister? Merkelig at hun trengte fred og ro og så skal ha en såpass krevende jobb som styreleder i Statkraft som vi må legge til grunn at dette er, gitt den lønna, over 400 000 kroner i året. Enten er det en åpenbar vennetjeneste, at Mæland ga sin nære bekjente noe å gjøre for statlige midler. Eller kanskje like sannsynlig: At Widvey måtte gå ufrivillig som statsråd for at trøndelagsrepresentanten Linda Helleland, fast bosatt i Drammen svært mange år, skulle få bli statsråd? Kanskje også et sonoffer for at Robert Ericsson måtte gå?

Dette blåser altså Ap opp til en viktig sak å markere seg på, etter at Ap gikk tilbake 10-15 % i oppslutning fra juni til juli, fra ca 35 % til ca 30 %. Hvordan kan det være så lurt, for alle ser vel at sånn driver Ap på også? Tror virkelig Ap at velgerne deres slutter opp om tanken på at bare Høyre utnevner sine egne og ikke Ap? Spørsmålet om habilitet er en fillesak, men en fillesak som de politiske journalistene elsker å «grave» i.

Da er det viktigere å stille spørsmålet, som Miljøpartiet De Grønnes stortingsrepresentant Rasmus Hansson gjør, om den politiske begrunnelsen til Mæland, og Solberg-regjeringa, for utskiftinga. Hva Mælands begrunnelse om å få «en ny profil i Statkraft» betyr. «En ny profil», er det et politisk begrep eller en betegnelse på et nytt ansikt? Hvis det er en politisk begrunnelse på å skifte ut Olav Fjeld, tidligere konsernleder i Statoil, Postbanken og Hurtigruten med en rekke andre sentrale verv, hvorfor kan ikke en statsråd komme med den og ikke holde den hemmelig? Som Hansson spør: Er det nå Statkraft skal få en annen miljøpolitisk kurs? Widvey sier sjøl til statsministerens kontor om hvordan hun ser på jobben: «Jeg ser frem til å bidra til å videreføre Statkrafts unike posisjon i kraftmarkedet. Som ny styreleder vil jeg sette meg grundig inn i selskapet, og jeg gleder meg til å bli kjent med styret og ledelsen, sierThorhild Widvey.»  «å videreføre Statskraft unike posisjon i kraftmarkedet», er det virkelig «en ny profil»? Og hvordan kan hun skape en ny profil når hun ikke kjenner til den tidligere fordi hun først må «sette meg grundig inn i selskapet»?

Oppsummert sier Ap at «de oppnevner sine egne», og Høyre/Frp svarer «det gjorde dere og, dere er verre». Som Tuppen og Lillemor. Og så tror begge at de skal få større oppslutning blant nye velgere, eller holde på dem de har. Dette er den typen upolitisk andedam som dagens elitistiske politikere og deres venner i de politiske redaksjonene driver med. Når de ikke snakker og skriver om de forferdelige «populistene» som verken hører på politiserende «eksperter» eller etablerte politikere med sine «profiler».