Krig i Gaza - et mål i seg sjøl for Israel

Aftenpostens journalist Per A. Christensen, en mangeårig Midt-Østen-kjenner og -korrespondent, skriver i dag på nettet: «Gershon Baskin er en av lederne for tankesmien IPCRI (Det israelsk-palestinske senter for forskning og informasjon). I nesten tusen dager har han vært aktiv i arbeidet med å få løslatt den israelske soldaten Gilad Shalit, som siden 25. juni 2006 har sittet som gissel på Gazastripen.
Med godkjennelse fra israelske myndigheter har Baskin hatt løpende kontakt med Hamas-ledelsen både i Gaza og Damaskus med sikte på å få løslatt Shalit.
Det siste møtet han hadde med en Hamas-leder, fant sted i Europa i midten av desember. Etter dette møtet skrev Baskin til de israelske lederne og fortalte at Hamas var rede til å drøfte en pakkeavtale der israelsk løslatelse av palestinske fanger i bytte mot Shalit kunne kobles sammen med en ny våpenhvile.» Hele artikkelen kan lese her.

«Opprinnelig godtok han (Baskin, min merknad) påstanden om at regjeringen ikke hadde noe valg hvis den ønsket å få slutt på rakettbeskytningen fra Gazastripen mot mål i Israel.
Men etter at israelske nyhetsmedier de siste dagene har meldt om «gjennombrudd» i forhandlingene om en ny våpenhvile, besluttet han å gå ut med det han vet, blant annet i Jerusalem Post, om bakgrunnen for den påståtte fremgangen.
–Visst var det et valg. Og valget ble tatt – våre ledere foretrakk krig, uansett omkostninger, skriver han, og konkluderer slik: Den våpenhvilen som nå er på beddingen, «vil være nøyaktig den samme som den jeg foreslo for Olmert, Barak og Livni ti dager før krigen startet».»
Det er neppe grunn til å tvile på at Baskins påstander er korrekte, og da vil det tilsynelatende skape logiske problemer for alle ukritiske forsvarere av Israels folkerettsstridige overgrep mot palestinerne i Gaza. Men det vil det selvfølgelig ikke, for for Israels forsvarere så er alt det Israel måtte foreta seg uansett minst 100,00 % korrekt — alltid uten unntak.