onsdag 12. september 2018

Sverige: Over 80 % for medmenneskelighet mot fremmedfiendtlighet — mot rasisme og nazisme


Alle partilederne utenom én trøsta seg med at valget i Sverige på søndag var en manifestasjon «for medmenneskelighet mot fremmedfiendtlighet». Dette gjentok de alle flere ganger, like tilfreds hver gang. Ja, Sverige kan rose seg lykkelig med all denne godheten, så kan de danke ut Norge og bli den viktigste humanitære stormakta?

«Medmenneskelighet mot fremmedfiendtlighet» — ikke viktigst

NRKs oppsummering
Skal en tru på det velgerne svarte var viktig på SVTs valgdagsmåling, kom spørsmålet om flyktninger og innvandring bare på åttende plass i viktighet. I 2014 kom ikke spørsmålet på blant de ti viktigste en gang. Viktigst var spørsmål om helsevesen, foran skole/utdanning, likestilling og sosial velferd. På niende plass kom forholda for pensjonister og på tiende plass sysselsetting. 
De «medmenneskelige» partiene klagde over at valgkampen var blitt ført på Sverigedemokratenes (SDs) premisser, det vil si at innvandring og integrering og lov og orden opptok alle. Velgerne sa altså at de ikke var så opptatt disse spørsmåla, sjøl om det har blitt viktigere enn forrige riksdagsvalg. Partilederne har heller ikke registrert at SDs politiske program inneholder mer enn nazisme og rasisme som de påstår, og innvandring og integrering, men også sosiale spørsmål som helse og pensjoner. Og nei til EU og Nato.

Er virkelig nesten hver femte svenske velger rasist med nazisympatier?
Skjermdump fra Dagens Nyheter
Kommentator Kristina Lindquist skreiv i Dagens Nyheter mandag etter valget at «Klassfrågan har blivit en favoritförklaring för den vänster som ständigt vidhåller att SD:s väljare inte alls är rasister. Men det går inte att komma förbi att rasismen är en politisk kraft också i egen rätt», det vil si en faktisk reell kraft 
I stedet for å bygge på hva en elitistisk «medmenneskelig» kommentator kan lire av seg, kan vi se på hvem som stemte på SD. SVT mener dette: 26 prosent av de fagorganiserte stemte på SD, mens nær 40 prosent organiserte stemte på sosialdemokratene, S. Hvis kategoriseringa er «arbeidere», svarte også 26 prosent SD, mens 31 prosent svarte S. Den største aldersgruppa for SD var dem mellom 31-64 år, med 21 prosent, mot rett under 20 prosent for dem eldre enn 65. 24 prosent av menn stemte på SD, fler enn for S. 

Fra SVTs innfyllingstabell der en
kan legge inn de kriteriene en vil
Mener noen i fullt alvor, slik så mange både der og i Norge gir inntrykk av,  at det er så mange bevisste rasister nært til nazister i Sverige? Det er vanskelig å tro, men dette er en retorikk som brukes for å forsvare egen politikk, og kanskje skape seg et grunnlag for sin egen virkelighetsflukt. 
For kampen mot rasisme og for økt innvandring er uten tvil det viktigste politiske spørsmålet for den alminnelige eliten i samfunnet, kultureliten og de ledende venstreorienterte. Til dem sier Mattias Tesfaye, innvandringspolitisk talsmann for de danske sosialdemokratene, i Dagsavisen 06.09.2018
  • «– Det er sosialdemokratenes tradisjonelle velgere som har måttet betale prisen for en liberal innvandringspolitikk. Når de stemmer på Dansk Folkeparti, er det ikke fordi det er noe de ikke har forstått, men noe de har forstått». 

Når kampen mot SD blir viktigst går venstre sammen med høyre om nyliberal politikk
Sosialdemokratene i Europa har gått langt til høyre de siste tiåra. Og det er fortsatt en tid til de er i mål. I Tyskland har de lenge regjert med de høyreorienterte. Det sitter nok litt lenger inne i Norden, men valgresultatet og når kampen mot mot Sverigedemokratene blir hovedkampen, gjør det det lettere for de svenske sosialdemokratene å forsvare det blokkoverskridende samarbeidet. Det er jo bare en naturlig konsekvens som ville kommet uansett, men politikkendringa trenger en litt konstruert og tilslørende funksjon som skjuler den reelle grunnen: Den politiske og økonomiske opphevelsen av skillet mellom en tradisjonell høyre- og venstreorientert økonomisk politikk. Tenk sosserna med et ekstremt liberalistisk høyreparti som Liberalistene: Hva er det S med glede gir bort i bytte?  Å forsvare et sånt politisk skifte er frivillig. Men er det fortsatt viktigst å isolere SD, kan

bare samarbeid over «blokkene» isolere SD
Hvis SD tør holde det de har sagt, så vil verken høyre-Alliansen eller Socialdemokraterna med støtte av Vänstrepartiet og Miljøpartiet få flertall. Det er bare ved å slå seg sammen mot SD at noen av dem i så fall kan få flertall for enten en regjering, et statsbudsjett eller enkeltsaker. 

Hvor lenge
skal de «medmenneskelige» partiene holde på med dette skuespillet? Nyvalg vil ikke endre den politiske situasjonen vesentlig. Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 11.09.2018 avslutta sin kommentar om det svenske valget sånn:

Dikteren Bertolt Brecht anbefalte i sin tid regjeringen i kommunistiske Øst-Tyskland å velge seg et nytt folk, ettersom regjeringen ikke likte folkets meninger. 


tirsdag 11. september 2018

Oppløsning av blokkpolitikk = nei til økonomisk omfordeling og velferdsstat



Stefan Löfven krevde blokk-
politikkens begravelse. Skjermdump
fra partiets hjemmeside. 
Som siste partileder etter det svenske valget på søndag, kom statsminister Stefan Löfven og proklamerte «Blokpolitikens begravning». Det kan ikke lenger eksistere en sosialdemokratisk og en borgerlig blokk. Nå trengtes samarbeid over blokkgrensene, sa han. Til stor jubel blant sine ivrigste tilhengere, og med LO-sjefens støtte dagen etter. For han og de svenske sosialdemokratene vil derfor lage en felles regjering med en eller flere borgerlige partier. Og da innrømmer det svenske sosialdemokratiet samtidig at det er nødvendig å føre en mer markedsøkonomisk, «borgerlig», økonomisk politikk. 

Internasjonal sosialdemokratisk politikk
Å samarbeide med det ekstreme liberalistiske partiet Liberalerna og Moderaterna og de andre partiene i den «borgerlige» fireparti-Alliansen, er umulig uten å inngå flere politiske avtaler som fører til lavere skatter for de rikeste, mer privatisering av velferden og flere pensjonsnedskjæringer. 
De svenske sosialdemokratene følger dermed utviklinga i Tyskland, samarbeid med de mektigste konsernes viktigste politiske parti, kalt de høyreorienterte. Og deres politikk er helt i samsvar med oppløsninga av samarbeidet mellom arbeid og kapital etter siste verdenskrig og den kraftige høyredreiningen i alle sosialdemokratiske partier i Europa. Slik vi ser i Norge der Arbeiderpartiet har gått i spissen for nedskjæringer som pensjonene, og midt under valgkampen i fjor ville inngå samarbeid med Venstre og Kristelig Folkeparti. 

Sosialdemokratene har løsninga: Nyliberal politikk
I en kommentar skriver ellers fornuftige Åse Lindberg i Aftonbladet om Socialdemokraterna at 
  • «De har inga lösningar på globaliseringens effekter, roffarkapitalismen, den extrema urbaniseringen eller den stora migrationens fördelningspolitiska effekter. De vet inte vad de ska göra och det märker väljarna.» 

Problemet er jo at sosialdemokratiet har løsninga. De har feil løsning: mer markedsøkonomi. Som Daniel Suhonen i tankesmia Katalys pekte på i Dagsavisen 6. september «har ikke [sosialdemokratene] engang snakket om [klasse] på 1. mai»; de er ikke en gang «et tydelig parti for arbeiderne mot direktørene og de rike». Å tro på noen unnskyldning som Suhonen ønsker eller en mer rettferdig økonomisk politikk fra sosialdemokratene, er en illusjon som brast med Löfvens tale etter valget. 

Ikke bestemt valgnatta, men lenge planlagt
Samarbeid om økonomisk politikk tufta på nyliberal politikk som EUs fire «friheter» er et politisk linjeskift som ikke oppstod på bakrommet søndag kveld mens stemmene blei talt opp, men som helt sikkert har vært utvikla og vedtatt lenge. Det er jo bare en helt naturlig og fullstendig naturlig utvikling. Den udiskutable økonomiske politikken er nå en global nyliberal politikk lokalt forankra i EUs «fire friheter», ukontrollert markedsøkonomi. Her er ikke bare sosialdemokratene motvillige medspillere, de er aktive i fronten av denne politikken, som Arbeiderpartiet i Norge. 

fredag 7. september 2018

Fra den politiske sandkassa: Regionreformen


Tvang i sand
Politikerne har blitt kritisert for å bygge flotte rådhus og skoler som minnes-merker over seg sjøl. I tråd med utviklinga fra fysisk produksjon til tjenester, har politikerne gått over til omfattende organisasjons-endringer som monumenter over sitt minne. Som ansvarspulveriseringa av jernbanedriften. Omgjøring av sjukehusa til byråkrattunge «foretak», og en «nær»politireform som gjør politifolk flest til bilister på veg til en hending langt unna. Og den mest mislykka av dem alle: NAV. 

Opprettelsen av NAV ble basert på en politisk «anfektelse» om de mange personene som gikk fra svingdør til svingdør. Et NAV som ikke en gang er én statlig enhet, men delvis en kommunalt styrt enhet med en rekke helt ulike kommunale ytelser, der hver kommune har sitt eget lønnssystem og ikke minst at det i NAV er et eget kommunalt datasystem parallelt til det statlige NAV. 

En regionform blir til…
Det siste fra politikernes leik i sandkassa, er den de har kalt «regionreformen». Vi har fått en ny kommune som består av to arealer langt fra hverandre. Deler av det sentrale Østlandet med nær halvparten av landets innbyggere, blir omgjort til ett fylke med 1,2 millioner fra Svinesund til Hallingskarvet. Av uforståelige grunner uten Vestfold og Oslo. 

Offentlige styringsorganer må tilpasse seg samfunnsendringer. Men det som det overveldende stortingsflertallet har kommet opp med for sitt forsøk på nytilpassa organisasjonsreform, er langt fra på nivå med «tenk på et tall». 

Regionreformens begrunnelse er store nok enheter for å sikre kvalifiserte fagfolk i kommuner og fylker. Uten at politikerne veit hvilke oppgaver de nye enhetene skal få. De tilfeldige sammenslåingene, og de enda mer uforståelige manglende sammenslåingene, følger ikke et begrunna grunnlag utenom systematiske tilfeldigheter. Skjønt noen trekk kan skimtes: Enheter der Høyre og Frp står sterkt, slipper unna. Rogaland fylke og Møre og Romsdal får bestå. Den kommunesammenslåinga det er størst behov for, er utelatt. Nemlig å gjøre Asker, Bærum, Oslo og Skedsmo til Stor-Oslo. For å organisere det tettest og størst befolka området i Norge og fordele høye boligblokker og Oslos kostnader til infrastruktur også på byens velstående brukere fra Asker og Bærum.

«Man løser et problem som ingen skjønner er et problem,
og da blir løsningen problemet.» 
Frithjof Jacobsen, VG, i Debatten (NRK TV) 06.09.2018.


En håndfull politikere vedtok å gå til krig mot Libya via sms. Hele to ganger har Stortingets overveldende flertall på en tilfeldig måte vedtatt de nye offentlige lokale styringsenhetene som et historisk monument til sitt minne. Med drahjelp av sterk folkelig motstand i Finnmark, kommer også meningsløshetene som Viken og Vestland fram som trollet i sola. Det er så en ikke unner våre politikere den respekten det er å ta til vettet ved å trekke hvertfall de rareste forslaga av sitt siste sandkasseprodukt. 

Denne artikkelen ble refusert av Dagens Næringsliv.


torsdag 6. september 2018

Valget i Sverige: Måtte splitterne tape!


Det etablerte Sveriges
 oppsummering av
Riksdagsvalget i 2014.
September.
Ei sørgeforside.
I 2018 blir de mange flere.
Riksdagsvalget i Sverige til søndag er et viktig politisk spørsmål også i Norge. Alt nå kan vi si det selvfølgelige som alle veit: Det kommer ikke til å bli noen grunnleggende politiske og økonomiske endringer i Sverige etter valget. Det vil fortsatt bli et klart flertall i den svenske Riksdagen for en økonomisk politikk som gjør de rikeste enda rikere, som kommer til å endre nasjonale og internasjonale i samsvar med krav fra den internasjonale kapitalen om skatteregler og finansregler for å gjøre det rikeste rikere. Bestrebelsene på å melde Sverige inn i Nato vil fortsette, og det samme med kampen for å stå i EU og rette seg etter EUs økonomiske politikk som i praksis forbyr tidligere sosialdemokratisk utjamningspolitikk.

«Sosialdemokratene må si unnskyld for sviket»
I  Dagsavisen i dag hevder Daniel Suhonen i tankesmia Katalys, som eies av seks fagforeninger i LO og som samarbeider med Manifest i Norge: – «Klasse har vært fraværende i svensk politikk de siste 30 årene. Socialdemokraterna har ikke engang snakket om det på 1. mai.»I følge OECD har ulikheten i Sverige økt raskest i verden. Statistiska centralbyrån viser til at inntektsforskjellene aldri har vært så store som nå, med flere millionærer og mer fattigdom. Fagforeningene har mista krafta. Suhonen mener at sosialdemokratene: «Man må si unnskyld for sviket og så bryte med denne politikken. Socialdemokraterna må igjen bli et tydelig parti for arbeiderne mot direktørene og de rike.»

Klasse og sosiale forhold 
ikke moralvenstres sak. Viktigst: Isoler SD!
Men det er ikke slike spørsmål den nye organiserte intellektuelle venstresida er opptatt av, verken i Norge eller i Sverige eller i Europa for øvrig. Det er kampen mot rasismen, den innbilte nært forestående nazistiske maktovertakinga i Europa og for at så mange som mulig av de som vil til Europa skal få komme inn i de landa innvandrerne har valgt seg ut. Og å kritisere dem som kritiserer islam, samt nekte alle disse som måtte mene noe som likner på dette, ordet. Derfor er det aller viktigste å slåss mot Sverigedemokratene. På lag med statsminister Stefan Löfven som kaller «de som splitter Sverige» og som det aller viktigste er å ikke ha noe med å gjøre i det hele tatt. 
For Löfven er det viktigere å tape regjeringsmakt enn å gi en eneste politisk konsesjon til noe som helst av politikken til Sverigedemokratene. Som det er like viktig å forlate kaffekøen i Riksdagen hvis det står en fra Sverigedemokratene i den, for å vise sin personlige og «nødvendige» politiske avsky mot han. 
Sosialdemokratene som før prioriterte å ta regjeringsmakt ved enhver mulighet, som Stoltenberg i 2000, fordi regjeringsmakt gir politiske fordeler for egen politikk. 

Moralvenstre og Frp enige om SD: «Et sykdomstegn»
Men moralvenstre kan trøste seg med at de har meningsfeller ikke bare hos Sosialdemokratene og det svenske høyrepartiet. Siv Jensen sa etter valget i 2014:  «Jeg ser på Sverigedemokraternas oppslutning som et sykdomstegn som de andre partiene i Sverige bør ta på alvor». I samme lenke uttalte Frps andre nestleder Ketil Solvik-Olsen som nettopp gikk av:  «Frp har et annet utgangspunkt for hvilket samfunn vi ønsker enn Sverigedemokratiene. Frp ble til i kampen mot offentlige inngrep og høye skatter og kjempet for en mindre stat, mens SD ligger til venstre for Frp i synet på disse sakene. Derfor er det ikke naturlig med et samarbeid mellom SD og Frp.» 

Hvem splitter?
Löfven går til valg på parolen mot splitterne. Særlig politisk spesiell er parola ikke. Men den appellerer nok til de universitetsutdanna i mediene og i kultur- og forskerbransjen, og det er det viktigste. Men enhver politikk er jo splittende, for politikk er jo strid om fordeling av byrder og goder. Og den som gjennomfører en konkret ny politikk, vil jo alltid splitte i forhold til dem en veit er motstander av den valgte nye politikken. Høyere skatter for de rikeste splitter i forhold til nettopp de rikeste.
De splitter Sverige, er sosialdemokratenes viktigste valgparole, retta mot Sverigedemokratene. Det er fordi SD er uenig i antall innvandrere og hvordan de behandles. SD hevder sjøl at de vil samle Sverige om tradisjonelle verdier. Er altså SD mer splittende enn den politikken Moderaterne og Socialdemokraterna har ført på innvandrings- og spørsmålet om og i hvilken grad innvandrerne skal tilpasse seg Sverige? Nei.

Hva mener SD?
https://sd.se/vad-vi-vill/ 
En kan ikke lenger stole på hva jour-nalister, forskere og politiske ledere sier, de siler alt for å få det til å passe til sine på forhånd vedtatte politiske briller. Som om SDs program. En er nødt til å gå til kilden, programmet og selvfølgelig også praksis. Her holder jeg meg bare til programmet slik det framstår i SDs egne punktvise utdrag av det:

  • ·    Sier nei til Nato-medlemskap, ut av EU og krever folkeavstemning om EU
  • ·   Sveriges EU-skatt og EU-giftene generelt skal skjæres ned
  • ·   Vil generelt holde skattene på samme nivå
  • ·   SD omtaler seg som et sentrumsparti i økonomiske spørsmål
  • ·   Økt støtte til distrikts-Sverige, med støtte til etablering av apotek der
  • ·   Høyere pensjon, og lavere skatt for pensjonister (senkes til lønnstakernivå)
  • ·   Arbeidsledighetssatsen skal økes de første tre månedene og gjøres statlig og omfattes alle. Deltidsansatte skal få arbeidsledighet lengre enn 75 dager
  • ·   Arbeidsinnvandring skal være åpen for kvalifisert arbeidskraft det er etterspørsel etter, men ikke for dem som vil konkurrere om lavere lønninger eller aksept av dårligere arbeidsvilkår
  • ·   Boligbidraget til barnefamilier skal økes
  • ·   Fusket med cabotasjetransporter må opphøre
  • ·   Alle skal ha samme rettigheter uavhengig av seksuell legning
  • ·   «Sverige må anerkjenne iraksk Kurdistan som en sjølstendig stat»
  • ·   SD støtter en tostatsløsning Israel-Palestina
  • ·   Mot alt misbruk: «Det forebyggende arbeidet mot overdreven bruk av alkohol, tobakk og narkotika må prioriteres»

Er dette krav som kvalifiserer SD til å være avsky-partiet som alle gode krefter må venne ryggen til?
Men her er postene som opprører de velutdanna venstreorienterte verdensfrelserne, også kalt moralvenstre, det som splitter:

  • ·   För Sverigedemokraterna är kopplingen mellan medborgarskap och nationell identitet en viktig grundbult för samhällsbygget. Den som är medborgare i Sverige ska också vara en del av Sverige och se Sverige som sitt hemland. En ansökan om medborgarskap är ur vår synvinkel en ansökan om att bekräfta denna samhörighet. …Den som blir medborgare ska helt enkelt ha hunnit rota sig i landet. 
  • ·   Verdsette og verne om den svenske kulturarven, både for nasjonens sammenholdning og for å øke kunnskapen om svensk historie og svensk identitet, både innad i Sverige og utenlands
  • ·   Svensk som eneste offisielt språk i Sverige
  • ·   Utlendinger som dømmes for kriminalitet utvises
  • ·   Innføring av en ny kategori asylsøkere: de med uklar alder
  • ·   Halaslating skal forbys, og import av halslakta kjøtt skal også forbys
  • ·   SD vil at den svenske ambassaden i Israel flyttes til Jerusalem
  • ·   Sverigedemokraterna vill se en politik som främjar assimilation, det vill den naturliga process där invandrare anpassar sig efter, tar till sig och på sikt blir en del av det svenska samhället.
  • ·   Sverigedemokraterna vill beivra(påtale/straffe) asylmissbruk och reformera mottagningssystemet.
  • ·   Straffet för attacker mot blåljuspersonal och utryckningsfordon bör skärpas kraftigt.
  • ·   Migrationspolitikens fokus måste framöver vara att se till att de som inte har rätt att befinna sig i Sverige lämnar.
50 prosent av de svenske arbeiderne oppgir at de stemmerSD, mens 37 prosent oppgir at de stemmer på sosialdemokratene.

Svensk innvandringspolitikk er en fiasko
Det er ikke mulig som tilhengerne av fortsatt økt innvandring og fortsetting av den samme politikken overfor innvandrerne i Sverige sier: At innvandringa er en suksess. Det finnes ikke noe annet ord enn fiasko for å betegne den. 
Sjølsagt er antallet nye innvandrere et problem. Men det gikk å ta imot et stort antall jugoslaviske innvandrere. Dem var det arbeid til, og så hadde de helt andre forutsetninger for å bli en del av samfunnet enn innvandrerne fra Afrika og Midtøsten. 
Det alvorligste problemet er imidlertid ikke antallet innvandrere, men hvordan de nye innvandrerne blir behandla. De som står for den politikken og særlig dem som skal utføre den i praksis kan umulig ha et riktig syn på hvordan en skal behandle folk fra en førmiddelaldersk kultur der klaner styrer menneskenes liv, ikke et samfunn. Fra en kultur der kvinner bare er fødemaskiner og de fleste av alle er uten utdanning, mange av dem analfabeter. Til et av verdens mest teknologiske samfunn. Politikken har vært å tilpasse seg innvandrerkulturen som aktivt forsvares. Kombinert med at det ikke har vært mulig å kvalifisere disse med en førmiddelaldersk kultur til det svenske samfunnet, i den grad de vil det, har svenskene fått no-go-soner der statens politi, brannvesen og helsehjelp blir møtt med vold.

«Intergrering» som før
Det vil etter valget ikke være flertall i Sverige for å endre noe på denne politikken verken når det gjelder antall innvandrere eller politikken som går ut på  av å ta mest hensyn til innvandrernes krav foran det svenske samfunnets krav. Venstrepartiet, Miljøpartiet, de økonomisk høyreekstreme Liberalistene, Centerpartiet og Moderaterne med Sosialdemokratene på slep, vil sørge for det. 

En politikk mot de fattigste
Svenskene, særlig arbeiderklassen som rammes hardest av denne mislykka politikken, vil også etter valget oppleve bilbranner og liknende, og at statsministeren med ansvaret for denne politikken også etter valget roper mot voldsutøverne via mediene: «Hva faen holder dere på med?» 
Svenskene, særlig den fattigste delen av arbeiderklassen som må bli boende i de nye parallellsamfunnene, hadde fortjent en annen politikk. Som deres klassefrender av innvandrerne som har tilpassa seg en framtid i Sverige og som også får sine biler ødelagt. 

De intellektuelle venstreorienterte kan være glad for at de bor i mer velstående strøk med egen garasje og ikke trenger å bli møtt med resultatene av sin egen politikk.