torsdag 22. desember 2011

Kampen om diagnosen, skjuler kampen om å kneble debatten


Diagnosen som de rettsmedisinsk oppnevnte sakkyndige har gitt Anders Behring Breivik har engasjert mange politisk interesserte mennesker og mange fagpersoner av ulikt slag, og er en viktig sak i det offentlige ordskiftet. Det er det jo sjelden at en slik psykiatrisk diagnose i forbindelse med en rettssak får. Det har ikke bare med denne sakas uhyggelige gjerninger å gjøre.

Kampen om Breiviks diagnose skjuler kampen om hvilke standpunkter som skal kunne aksepteres i det offentlige rom og er egentlig en kamp om å kneble debatten. Den foreløpig gjeldende diagnosen egner seg ikke like godt i det forenklete politiske felttoget som mange nå hadde sett foran seg. Nemlig at enhver kritikk av innvandring og muslimer, og ikke bare slike argumenter som Breiviks ekstreme og åpenbart feilaktige, skal kunne kriminaliseres med å si at handlinger som Breiviks lett kan bli konsekvensen av slike meninger. Eivind Trædals «søppelkronikk» er et varsel på hvordan mange ser en ønsket framtid foran seg. AUFs leder Eskil Pedersen har jo også stilt krav om «ansvar» for ytringer — standardargumentet til statsledere som forsvarer manglende formell ytringsfrihet.

Når det er sagt, må også jeg, som ikke har noen form for medisinsk kunnskap, si at det er merkelig at Breivik kan karakteriseres som ikke tilregnelig og at han er psykotisk, så bevisst handlingsorientert han har vist seg å være over lengre tid. Jeg er uansett imot å diagnostisere politiske standpunkter, spesielt mindretallsstandpunkter og det som et flertall vil karakterisere som «ekstreme» politiske standpunkter. Breiviks politiske standpunkter er åpenbart ikke et uttrykk for noen medisinsk sjukdom; de er til dels godt etablerte politiske standpunkter i Europa, i USA og vel også her i landet.

En annen side ved det politiske engasjementet rundt diagnosen av Breivik, er kravene om straks å endre rettsprosedyrene under denne saka. Det er jo ganske utrolig at slike krav kommer fram under en rettssak fra folk som ellers må antas å akseptere rettsstatens prinsipper. Historiker og seniorforsker ved Holokost-senteret, Terje Emberland  kom jo med et krav i NRK Nyhetene i går om en helt annerledes kommisjon med historisk sakkyndige i denne saka som en korreksjon til de medisinsk sakkyndige. Han kan ikke ha lært mye av det emnet han skal være ekspert på.

Interessant er det også å merke seg at NRK i går kunne melde om at det gikk i retning av at rettspsykiaternes vurdering ble underkjent av den rettsmedisinske kommisjonen. Men så var altså innstillinga alt levert, og den hadde ingen vesentlige innvendinger! Det var en skuffet og irritert leder av NRKs 22. juli-redaksjon som måtte konstatere det i dag morges. 

fredag 16. desember 2011

Opprett komite for Munch-museet på Tøyen — nå!

Oslo bystyres vedtak om å skrinlegge Lambda for å utrede Nasjonalmuseet og nytt bygg på Tøyen var gledelig og imponerende. Personlig er jeg imponert av at Arbeiderpartiets gruppe stod fast om å stemme mot Lambda. Jeg har bare lest Bjørnar Moxnes sitt innlegg i bystyret, men det er etter min mening presist og godt.

Men som mange peker på, ikke minst i lederen i Dagens Næringsliv i dag, er flertallet mot Lambda usikkert.  Hvis Carl I. Hagen og Frp fastholder at det viktigste er å få det billigste alternativet, kan også Frp igjen stemme for Lambda. Eller Frp kan bli kjøpt opp, det vil si få et annet politisk gode, som å få trikken lagt ned eller gratis parkering i sentrum. Å stemme avholdende, og slik indirekte støtte Lambda, kan jeg heller ikke se at er forbudt etter kommunelovens § 35.

Ikke bare den såkalte kultureliten, som har vist seg fra en sjeldent arrogant og frastøtelig side i spørsmålet om Lambda, men også Ap i regjering må antas å være for Lambda. Utbygging på Tøyen var vedtatt enstemmig i bystyret i 2005, men så blei det i et kuppliknende topplansvedtak mellom regjeringa og Oslo kommune vedtatt flytting av museet til Bjørvika bak bystyrets rygg. Regjeringa er helt åpenbart for Lambda. Som Dagens Næringsliv triumferende påpeker i dag på lederplass: «Tausheten fra kulturminister Anniken Huitfeldt og hennes forgjenger Trond Giske (som initierte Bjørvika-prosjektet sammen med daværende byrådsleder Erling Lae) er øredøvende.»

Det er i grunnen uforståelig at Trond Giske, som så betydningen av å legge rockemuseet til Trondheim og ikke til Oslo, ikke skal forstå verken symbolhandlinga av å legge Munch-museet til Munchs egen bydel og til Oslo øst, og den sosiale betydninga av å heve statusen til arbeiderklassedelen av den sterkt klassedelte hovedstaden vår. I grunnen like uforståelig som at Senterpartiets leder Anne Enger (Lahnstein) som kulturminister forstod så lite av viktigheten av lokalisering at hun kjempa en knallhard kamp for å legge Operaen til Vestbanen. Hun tapte, og Giske bør også tape.

DN forliter seg på at kultureliten sammen med den rødgrønne regjeringa skal knekke motstanden mot Lambda gjennom aktivt mediearbeid. Vi har alt sett hvordan de fullstendig har kontrollert og styrt både Dagsnytt 18, Dagsrevyen og Debatten, og statsstøttesluket Dagsavisen også. Vil NRK fortsette å la seg bruke i kampen for Lambda? Heller ikke er det lett når vi veit at det foruten Lambda-arkitekt Giske sitter to høyreorienterte vestkantgutter i Stoltenberg og Støre i den Ap-kontrollerte regjeringa.

Derfor trengs det nå en kraftfull offensiv for Tøyen, med kløkt. Det bør være både massemobilisering og lobbyvirksomhet overfor regjeringa for å få den til å snu og til å ta et klart standpunkt for Tøyen. Alle som føler seg kallet bør komme sammen for å få til et planmessig arbeid for Tøyen. Det blir krevende — men helt riktig og nødvendig.

Tidligere kinosjef og bystyrerepresentant for Høyre, Ingeborg Moræus Hanssen, går inn for Tøyen. Kåre Willoch er også for Tøyen, iflg Klassekampen. I en NRK-opptreden nevnte Libe Rieber-Mohn også nærheten til den nye Ensjøbyen som et argument for å beholde dagens plassering. Kanskje kan derfor både OBOS og Johan H. Andresen jr i Ferd  tas med i arbeidet for Tøyen?

Hvem tar initiativet til en samling for koordinering av arbeidet for Munch-museet på Tøyen?

tirsdag 13. desember 2011

Twitter-diskusjon om mitt refuserte Dagblad-innlegg


Jeg skreiv en kommentar til Marie Simonsens artikkel i Dagbladet om «De fortapte menn. De frykter ikke bare muslimer. Mest av alt hater de likestilling»,   om anti-feminismen og kvinnefiendtligheten hos de fleste islammotstandere på ytre høyre. Artikkelen blei refusert. Jeg aksepterte det. Men jeg la kommentaren min ut på bloggen min 27.08.11, og nevnte innledningsvis at den var refusert av Dagbladet.

Dette førte til en replikkveksling på twitter, der signaturen @willJens refererte til den. Twitterdiskusjonen om refusjonen ble gjentatt sist helg der til og med Simonsen sjøl var med og karakteriserte min artikkel for å forsvare refusjonen («svevende var svakt sagt», skrev hun om den).

Det er selvfølgelig interessant å bli sentrum for så stor oppmerksomhet blant så mange betydelige offentlige personer. Men jeg ikke har bedt om ny vurdering av artikkelen eller på annen måte klagd på at den ikke ble trykt bortsett fra å opplyse om det. Jeg har heller ikke problemer med å se at den kunne vært bedre og klarere. Jeg skriver noe, og ikke alt er like vellykka, verken i disposisjon eller innhold. Jeg ser også når jeg går gjennom mine egne utkast, at utkastet er svært dårlig. At noen innlegg kommer så langt som til bloggen eller at jeg ber om å få dem trykt uten at de har en god kvalitet, er derfor ikke usannsynlig.

Men sett bort fra det så er det jo ikke sånn at artikler og innlegg bare blir trykt etter i hvilken grad de er gode. «God» om artikkel er jo en subjektiv vurdering. Minst like viktig som innholdet, budskapet, er hvem som skriver. I Dagbladet er det ekstra viktig, og særlig er det viktig å representere en organisasjon. Ellers mener Dagbladet som andre avisredaksjoner at det er viktig å opplyse om skribentens skattekommune for de andre leserne.

Marie Simonsen karakteriserte de fortapte menn på en helt presis måte — når det gjaldt deres holdning til kvinner og kvinners rolle i samfunnet. Men det er også mer som karakteriserer dem. Mitt poeng som jeg prøvde å få fram var hva kan vi gjøre for å få dem med i samfunnet. Det synes jeg faktisk er viktigere enn å konstatere deres fortapthet.

onsdag 7. desember 2011

Har Ueland rett i at lyntog er luftslott?

Ja, dessverre, alt tyder på det. Tidligere (og avsatt) NSB-direktør Åsmund Ueland hevda nemlig 5. desember at utredningene om satsinga på lyntog (høyhastighetstog) mellom Oslo og Stavanger, Bergen og Trondheim, bare er luftslott. Ueland begrunner det med de manglende vedtaka om dobbeltspor i trianglet Skien-Lillehammer-Halden. Når slike svært nødvendige tiltak for pendlerne der 80 % av Norges befolkning bor, ikke er i nærheten av å realiseres, er det vanskelig å avvise Ueland når høyhastighetstoga skal koste 300 milliarder å bygge.


Dagen etter tok jeg tog mellom Lillehammer og Oslo. Linja til Lillehammer blei åpna i 1894, og følger de samme spora i dag, reine slalåmlinja. Toget er egentlig et humpetog der du kastes fra side til side og opp og ned på setet. Noe som kan forklares med tele i skinnegangen? For jeg har ikke merka det før. Ikke før ved Eidsvoll ble kvaliteten bedre, en strekning Ueland som NSB-sjef skal ha bygd uten Stortingets tillatelse. Et godt tiltak, i så fall!


Jeg vil legge fram et annet argument som kan støtte opp om Uelands påstand om luftslott: Hvorfor satse så mye på tog når tilrettelegging av firefeltsveger i det samme trianglet helt tydelig er regjeringas prioritering? Jeg mener det blir rein sløsing å satse på tog, sjøl tog som ikke går raskere enn 200 km/t, når en tenker på hvor mye toglinjene koster, og hvor få som reiser med tog i forhold til dem som tar bil. Tilrettelegging for tog blir relativt sett mye dyrere, da. Riktignok er det mer miljøvennlig, men hvem tenker på det nå? Det er i så fall bare ett argument for togutbygging; det kan muligens bli et satsingsområde i framtida. Og kanskje litt flaut å legge ned jernbanen i Norge. Politisk mulig er det heller neppe? 


Er det ikke like greit å si at skal du reise fra Oslo til Lillehammer, får du ta bil? Og vil du ikke bruke bil, skal du da  kunne kreve av skattepenga at du skal kunne reise med tog? Ingen sier dette høyt foreløpig. Men det må da være slik beslutningstakerne tenker om samferdselspolitikk, for samferdselsminister Kleppa nevner tog og vegutbygging som to sider av samme sak når hun skal forsvare seg mot kritikk fra Frp og Høyre om manglende vegutbygging. 


Under siste kommunevalg kom statsminister Stoltenberg på tv ut med en garanti til Asker og Bærum om 6 eller 8 felt på motorvegen inn mot Oslo. Så kan mange derfra slippe å reise kollektivt inn til Oslo. Og det er ikke småbarnsforeldre som «slipper» å ta tog, Stoltenberg!  Men hvordan mener Stoltenberg at alle de nye privatbilene hver dag vestfra skal få plass på gatene i Oslo mellom busser, trikker, gående, syklende og alle de andre bilene som er der fra før? Og hvor skal de parkere?


Når Stoltenberg er så ivrig på å legge til rette for mer bilkjøring inn til Oslo for arbeidsreiser, der kollektivtrafikken er best og har de beste forutsetningene, hvordan skal en da tro at han i det hele tatt skulle ofre lyntog en eneste tanke eller krone? 

lørdag 3. desember 2011

Følgen av Breiviks diagnose: Et tapt argument


Så erklærte de oppnevnte rettspsykiaterne Anders Behring Breivik som en sjuk person med diagnosen paranoid schizofreni. Mer enn det var uventa, ble det et politisk sjokk, og aller mest: et politisk tap. Det «anti-rasistiske» Norge er i sjokk. De har basert mye av sin argumentasjon for ubegrensa innvandring og aksept av og gjeninnføring av nedkjempa religiøse skikker på at «Islamofobi betyr massedrap» eller «Rasisme ender i massedrap». Det er en behagelig debatteknikk. I følge Rødts «rasismeprogram», er det rasisme å sende tilbake avviste innvandrere og avviste asylsøkere. Det rammer jo sterkt Ap og regjeringa inkludert SV, i og med at det er nettopp det regjeringa gjør.

Det er noen som tror på åpenbart uriktige ideer som at enhver muslim er i Europa som soldat for å islamisere Europa med vold. Sentrale politikere fra Frp støtter opp om slike gruppediskriminerende argumenter, mens de omfavner reaksjonære kristne. Men det er ikke dermed sagt at de går rundt og skyter folk, har oppfordret til det eller har den minste skyld for Breiviks avskyelige handlinger. Tenk om en annen paranoid schizofren person hadde gått løs på finanselitens klakører på Økonomisk institutt på Blindern, på ledelsen i Finansdepartementet og i Noregs Bank, og skutt og drept flere titalls av dem med begrunnelsen at disse arbeidet mot folkets økonomiske interesser og motarbeidet en nødvendig sosialistisk revolusjon. Begrunnelsen er jo helt korrekt. Men skulle en da gjøre sosialistiske partier og sosialistiske agitatorer medansvarlige for denne syke mannens drap?

Nei. Kampen for ubegrensa innvandring og for gjeninnføring av religiøse diskriminerende skikker må nå føres uten at en kan påstå at de som er uenig står for massedrap. Det er en mye vanskeligere oppgave. Heldigvis.