søndag 1. februar 2009

Forhandle med Hamas — virkelig?

Tidligere statsminister i Storbritannia, Tony Blair, er av USA, Russland, EU og FN  oppnevnt som sin Midt-Østen forhandler/utsending. Hvorfor kan en lure på. Men kanskje stormaktene fant hans naive kristne speiderguttstil som særlig gunstig? En ydmyk Bush-entusiast er han jo også, jf Irak-krigen. Den norske regjeringa var aleine i den vestlige verden om å foreslå forhandlinger med Hamas, noe som ble tvert avvist av andre land. Obama har visst også vært inne på å snakke med Hamas. Nå har Blair altså kommet fram til at det er riktig å forhandle med Hamas. På det vilkåret at Hamas gir opp alt det de står for før forhandlingene begynner. Men hva skal det da forhandles om? Utspillene om forhandlinger med Hamas er jo bare lureri. Det Tony Blair & co i virkeligheten sier er at han (og de) kun forhandler med en motpart som er bundet på hender og føtter med teipet munn. De vil i virkeligheten at forhandlingene skal være avsluttet før de begynner. Det skjønner jo speidergutt Blair, som også er en sleip sluing. Det positive ved dette er at Blair & co i det hele tatt ser det som nødvendig å gi inntrykk av å ville forhandle. Som en slags motvekt mot Israels «Fjern og utrydd!». Sjøl så lite som de falske utsagnene om forhandlingsvilje, må sees på som positivt.
Fint er det også at Kåre Willoch tar for seg Dagfinn Høybråtens uttalelser om situasjonen i Midt-Østen, under tittelen «Flukt fra Midtøsten-virkelighet». Willoch avslutter sitt innlegg med påstanden «For å berge Israel må man støtte de israelere som krever en mindre brutal behandling av palestinerne.»

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.