lørdag 21. oktober 2017

Når et stortingsmandat og en statsrådspost bare blir et springbrett


Skjermdump fra VG 20.10.17
For en norsk nordmann er det ikke lenger ærerikt nok, og viktig nok, å være utenriksminister. Toppsjef og president for den internasjonale kapitalens «sentralkomite», Verdens økonomiske forum, World Economic Forum, er viktigere for Børge Brende. SVs Bård Vegard Solhjell, 45 år,  og Snorre Valen, 33 år, har begge vært lenge nok på Stortinget til å kvalifisere seg til det viktigste: en viktigere og høyere lønna stilling enn en blant 169 representantene. Torbjørn Røe Isaksen, 39 år, hadde heller ikke lenger lyst til å være stortingsrepresentant. Oslo Aps stortingsrepresentant, Håkon Haugli, 48 år, ikke akkurat en typisk proletarsliter, kvalifiserte seg til Stortinget som tidligere konsulent  og med direktørstillinger i Gjensidige. Og ga seg etter én periode på Stortinget i 2013 for å bli administrerende direktør i NHOs teknologiselskap Abelia, etter den tidligere superradikale Paul Chaffey, tidligere stortingsrepresentant for SV og nå statssekretær for Høyre.

Espen Bart Eide kom til Norge fra en direktørstilling i WEF med forventningen om å bli utenriksminister i Norge. Helt sikkert for å bruke ministerposten for minst å bli assisterende generalsekretær i FN. Men så tapte jo Ap-valget, og støyen rundt Giske gjorde at han ikke engang kunne bli leder i utenrikskomiteen på Stortinget.

Sjelden har det vært så mange unge på Stortinget og i regjeringa. Men målet er ikke å bli gjenvalgt stortingsrepresentant eller komme i regjering for å sitte der. Nei, det er å komme videre til høyt lønna toppstillinger i Norge eller i utlandet. Det er jo ikke aktuelt for tidligere politikere å gå tilbake til dreiebenken, kateteret eller å vaske pleiepasienter, aller minst ungdommer som har levd hele livet sitt i politikken og i kollokviegrupper. Stillinger de unge derimot kan regne med å få med et stortingsmandat eller statsrådpost på CVen, er flere millioner i årslønn pluss goder verdt like mye. Konsernsjefen i OBOS tjener 5 millioner i året, bankdirektører rundt 10 millioner, og det finnes mange mellomlederstillinger med millioner i årslønn med god mulighet til å dyrke sitt ego og egen makt. Ikke minst i statlige og halvstatlige etater. Håkon Haugli i Oslo Ap fortsetter oppover i det økonomiske klassehierarkiet. Får du som Jagland, Stoltenberg og Brende jobb i internasjonale organisasjoner, er lønna sinnssvak høy — og ofte skattefri.

At disse karrieristene får høy lønn og posisjon etter å brukt det politiske vervet for å få disse godene, er ikke det viktigste. Det er at det er et godt eksempel på politikkens retrett,  at politikerne ikke lenger vedtar politikk, hvordan et samfunn skal styres, slik folket i valg har ønsket at det skal være. Det ligger ikke lenger viktig nok makt i Stortinget og regjeringa. Den ligger i EU-kommisjonen og i internasjonale økonomiske sammenslutninger som World Economic Forum, der Børge Brende nå går tilbake til. Der de styrer etter lover de føydale institusjonene som EU-kommisjonen på føydalt vis påtvinger verden. Den siste maktutredninga omtaler også rettsliggjøring av politikken. Reelt er rettsliggjøring et uttrykk for ikke bare politikkens retrett, men et uttrykk for kraftig svekking av demokratiet.

Trusselen fra folkets vilje fjernes slik. Styringa av samfunnet overlates til de «kompetente», de som sitter på pengene. Makta fra Stortinget og regjeringa tømmes med ambisiøs ungdom som vil ut dit hvor makta finnes, der deres ideer med makt kan settes ut i livet — og der lommeboka fylles.


torsdag 5. oktober 2017

10-15 000 demonstranter i Göteborg: Kampen mot det nazistiske spøkelset, en bevisst avledning


Erklærte aktive venstreorienterte i Norge, i Norden, Europa og USA, har nazistene «på hjernen». De ser på nazistene som en politisk kraft som er i ferd med å få fotfeste, og som driver omfattende terror om ikke «vi» slår ned faenskapet. Derfor må gatene tas tilbake, skriver Klassekampen på lederplass.

Nazisme ubetydelig i forhold til islamsk terror
Dette synet om nazistenes påståtte styrke har ingen støtte i noen vestlig polititjeneste. PST hevder: «Det er lite sannsynlig at høyreekstreme vil gjennomføre en terrorhandling i Norge i 2017.…Ekstreme islamister representerer fortsatt den største terrortrusselen mot Norge.»
Det svenske NCT, Nationellt centrum för terrorhot-bedömning, hevder i 2017-rapporten sin
«[nazistgrupper] har det senaste året uppvisat en låg aktivitetsnivå avseende våldshandlingar … Men slik er det ikke med islamsk motivert terrorisme, den bedømmes å utgjøre en forhøyet trussel».

Det var 64 angrep i vestlige land i 2015 som IS sa de stod bak, med regna massakren i Paris i 2015 med 130 drepte. Uansett hvordan en regner, med eller uten angrepene på Twin Tower, så er islamsk terrorisme suverent «best» i antall drepte. Sjøl medregna Breiviks mange drap endres ikke forholdet i Norden, Europa eller i USA: det er islamistene som dreper i terror, i særklasse overlegent i antall.
Alle venstreorienterte er opprørt over han som kjørte ned og drepte en demonstrant i Charlottesville, en rasistisk tilhenger av hvite menneskers overlegenhet. Samme uka blei 13 drept i Barcelona av en islamistisk tilhenger; men det opprører og engasjerer ikke venstresida.  

Islamistisk terror støttes finansielt og politisk av internasjonal «sentralkomite»
Forskjellen mellom nazistene og terrorister for islamsk framgang er at de siste har betydelig statlig og internasjonal politisk og pengestøtte bak seg. De har et internasjonalt sentrum bak seg, en internasjonal «sentralkomite». Og alle muslimske terrorister, skolerte i islam som der er, «rettferdiggjør handlingene sine med å vise til Koranen og hadith-tekstene, skriftene som forteller om hva Mohammed sa og gjorde.» (Niall Ferguson, Dag og Tid nr 22/2017).
To personer i Norden beskyttes av myndighetene mot muslimsk dødsdom, fatwa, pluss alle som har bidratt til å utgi boka Sataniske vers. Ingen dødsdom er utstedt av nazister mot noen personer i Norden.

Nazismen: – ja, uhyrlig
Nazismen er en historisk politisk bevegelse som var en uhyrlig og effektiv undertrykkingsmaskin, særlig i Tyskland. Nazistene herja i gatene både før og etter 1933, med vold mot jøder, kommunister og minoriteter — uten at politiet reagerte. De tyske nazistene satte i gang den siste verdenskrigen som kosta minst 52 millioner mennesker livet, inkludert 6 millioner europeiske jøder som ble drept i et industrielt utført massemord. 

Nazistene i Norden — ei svak lita gruppe
Skjermdump fra NRK, illustrasjon av
Vidar Kvien. 
Nazistene i Norge utgjør i følge NRK ei gruppe på 20 til 27 medlemmer. De er spredt over hele landet, rundt 10 stykker i Oslo-Østlandsområdet. De er en gjeng dårlig organiserte voldskriminelle på jakt etter en politisk ideologi de kan organisere seg rundt. De utgjør i følge PST ingen trussel. 8-10 nazister fra Norge deltok i Gøteborg. 
Enkeltpersoner i og rundt dette miljøet kan utføre og har utført voldshandlinger, men organisatorisk og politisk er de norske nazistene en politisk nullitet.
Ekstremistforsker Jakob Ravndal advarer mot å gjøre motstandsbevegelsen til et større problem enn de er.«Det er snakk om en svært, svært liten gruppe personer med en ideologi som vil ha store problemer med å få fotfeste her i landet,» mener han. 
I Sverige er det 160 medlemmer i Den nordiske motstandsrørelsen, av 9,9 millioner innbyggere. De svenske nazistene varsla 1 000 deltakere i sin demonstrasjon i Gøteborg, men det kom 570, i følge Göteborgspolitiet.*
I Finland hadde i 2013 de finske nazistene 30-40 medlemmer. I et land som var alliert med Hitlers naziregime under krigen.
Utenom i Norges nære allierte Ukraina er nazistene få og uten slagkraft.

Nazistene en nullitet i Norden i dag, 
heller ikke en kraft på 1930- og 1940-tallet
Det er bare å fastslå helt entydig: Nazismen som en politisk bevegelse i Norge, og i Norden, er helt ubetydelig og i praksis, med det en kjenner til i dag, uten mulighet til å bli en slagkraftig bevegelse. Det blei den heller ikke på 1930-tallet eller 1940-tallet i Norden, annet som en alliert med de tyske nazistiske okkupantene. Ved stortingsvalget i 1933 og 1936 fikk Quislings Nasjonal Samling rundt 2 % av stemmene, det samme som Rødt har oppnådd etter 45 års politisk arbeid.
Den norske erfaringa gjør det heller ikke mulig for nazismen å utvikle seg her på noen som helst måte, med den helt nødvendige tilslutninga fra andre sosiale klasser enn de voldsdømte kriminelle som i dag utgjør kjernen.

Vi er ikke i Tyskland rundt 1930-tallet, og den politiske og økonomiske situasjonen er helt annerledes og det er utafor all sannsynlighet at nazismens framvekst i Tyskland rundt 1930 skal gjenta seg i noe land Norden i 2017 eller i 2033, sjøl ikke som farse som Karl Marx brukte om historia som gjentok seg.
Nazistene har ikke en gang organisatorisk eller ideologisk støtte fra en felles internasjonale bevegelse med et kjernepunkt der de har stor makt og innflytelse, slik de islamistiske terroristene har.

Islam, ikke nazistene,
en internasjonal bevegelse
Fra en IS-henrettelse av 21 påståtte
kristne egyptere i 2014/2015 på en
strand i Libya. Etter at strupene ble
skåret over ble likene lagt i stranda
for å fylle havet med blod. Bilde av
Dag og Tid 27.02.15, opprinnelig tatt
av NTB scanpix.
I motsetning til nazispirene, har islamistiske terrorister et ideologisk senter og ideal, en eksisterende statsdanning, det islamske kalifatet, IS.  De har også anerkjente stater som støtter slutter opp om ekstrem islamisme og utenlandsstøtte. Saudi-Arabia bruker masser av oljepenga sine for å støtte de mest ekstreme muslimene i den vestlige verden.

10-15 000 demonstranter — mot hvem for hva?
Tilsynelatende er det en viktig kamp når det i Gøteborg i helga møtte opp 10 000 til 15 000 demonstranter for å demonstrere mot 570 personer, som sier de støtter Adolf Hitlers politikk for dagens Norden. Det gjelder å ta gatene tilbake, skriver Yohan Shanmugaratnam på lederplass i Klassekampen 2. oktober.
Men dem som disse 10-15 000 demonstrerte mot, disse utgjør en politisk og organisatorisk nullitet. De har nytte kun som et spøkelse.
  • Det er ikke mulig i Norden å mobilisere så mange som i Gøteborg mot vestlige angrepskriger i Midtøsten. Store deler av dagens venstreside er for vestlige kriger for å styrke vestlig imperialisme, som SV støtta krigene mot Jugoslavia, Libya og Syria. 
  • Natos offensiv og generell krigsopprusting, og mobiliseringa mot Russland, er ikke viktig nok til å motarbeide. 
  • Heller ikke i kampen for å bekjempe den økonomiske omfordelinga, særlig i kampen for sikre og gode pensjoner, er engasjementet på nivå med «kampen mot nazismen». 
  • Engasjementet er også større for å kritisere utgivelsen av boka til Salmon Rushdie og særlig offentliggjøringa av tegninger av muslimenes «Jesus», Mohammed.

Vektlegginga av kampen mot den påståtte nazistiske fare, knapt et spøkelse, uttrykker ikke bare en feil politisk linje. Den er åpenbart en bevisst politisk linje for å unnlate å kritisere dem som de ser på verdens mest forfulgte, muslimene. Som noen også ser på som den viktigste politiske krafta mot USA og Vesten. 
Den er også et eksempel på oppløsninga av venstresida i Vesten, og etableringa av en intellektuell sosial klasse som er opptatt av sin egen stats- og konsernfinansierte eksistens og som utvikler samfunnsteorier for hvordan andre skal leve utafor deres egne eksklusive boområder. Som å erstatte sosialismens ideal om like rettigheter og plikter med multikulturalismens parallellsamfunn med undertrykking. Som Niall Ferguson skriver i Dag og Tid nr 19 i år: Den historiske epoken til venstresida er over. Den gamle alliansen mellom progressive eliter og arbeiderklassen er brutt.

*I en epost fra stabssjef Niklas Eriksson i Gøteborgspolitiet til meg i går skriver han: «10000-15000 beräknas vara demonstrater mot NMR. Ett fåtal av dessa var våldsamma demonstranter. NMR beräknas vara 570.»