Clinton - beregnelig krigshisser og kriger

Dette innlegget er sendt Klassekampen, men det kommer nok neppe på trykk. Heldigvis fikk to andre inn innlegg som gikk imot Hareides innlegg i avisa, og som trakk fram hvor kritisk og farlig Clinton er.

Hele det samstemmige europeiske «venstre», dominert av «sosialister» som bekjemper staters grenser og eksistens, sammen med deres allierte blant universitetsekspertene og journalistene, kappes om å håne og latterliggjøre den ene presidentkandidaten i USA; Donald Trump.

Det er tidligere rektor på Nansenskolen og tidligere generalsekretær i Naturvernforbundet, Dag Hareide, som i Klassekampen 26. juli på vegne av alle «venstreorienterte», og ikke minst de moralsk-inspirerte kristne verdensfrelserne med ekstrem våpenmakt på sin side, som går i kampen for den ene av USAs presidentkandidater. Under dekke av å si at den ene er det minste av to onder. De tar dermed også klar stilling mot halvparten av USAs velgere.

Hareide skriver: «Vi står overfor en narsistisk, aggressiv og uberegnelige personlighet», og skriver at han skjelver når han tenker på at Trump skal sitte med atomknappen. Hareide, som heller ingen andre i den norske og europeiske eliten, viser til praksis fra Trump eller uttalelser fra han som sannsynliggjør denne karakteristikken. Hareides karakteristikk av Trump passer derimot godt på Hillary Clinton, dokumentert gjennom hennes politiske virke i flere tiår. Bortsett fra at hun ikke er uberegnelig. Når hun ikke er uoppmerksom og slurvete (eposter og ambassaden i Libya), er hun beregnelig. Hennes løsning på alle politiske problemer, er våpen og krig. Som i Libya, i Syria og overalt, til en forveksling det samme som EUs, Natos og Norges regjeringer mener. Trump har varsla nei til EUs og Natos krigstrusler overfor Russland. Og Trump har, i motsetning til «fredsvennenes» Clinton, vist til at USAs ikke får igjen noe for krigsinnsatsen i Midt-Østen, uten tapte utgifter og hjemsendte kister. Trump truer hele det krigshisserske Europa, inkludert en samstemt politisk norsk elite. Om Trump som president følger sine løfter, må europeiske stater, og et overveldende om ikke et enstemmig Storting, og alle europeiske parlamenter, øke militærutgiftene dramatisk med kraftige skatteøkninger og omfattende sosiale nedskjæringer for å bygge opp det militærapparatet som skal forsvare den nåværende krigshisserske omringingen av Russland. 

Jeg er mest tilhenger av politikken til Bernie Sanders i USA. Hans politikk er det dessverre ikke mulig å få gjennomslag for i USA for tida, gitt de politiske maktforholda i USA. For EUs fire «friheter» står sterkere der, og hos Clinton, enn i Europa. For Norge og Europa er derimot utenrikspolitikken som USA vil føre, viktigst. Trump har signalisert forhandlinger, ikke konfrontasjoner og kriger som Clinton praktiserte som utenriksminister.

I tillegg til at faren for en ny verdenskrig, og bruk av atomvåpen, vil bli mindre med Trump som USAs president, vil en seier til Trump forhåpentligvis også markere et vendepunkt for å stanse den internasjonale og udemokratiske politiske og økonomiske elitens arbeid med å ødelegge verden. Og ikke minst bidra til å svekke denne elitens altfor mange svært velutdanna og «moralske» støttespillere. Også i Norge. 

Ove Bengt Berg,
interimstyret Venstrepopulistene.   

Ap: mer innvandrings- og muslimvennlig: Oppslutninga stuper

Det er ikke tvil på meningsmålingene, Aps oppslutning stuper brått fra juni til juli. På tre målinger.

Ipsos (tidligere MMI):

Ap får en oppslutning på 30,7 prosent på målingen Ipsos har utført for Dagbladet. Det er en nedgang på 4,1 prosentpoeng siden mai. Det er den dårligste siden stortingsvalget i 2013. Høyre har derimot økt fra 22,6 prosent til 25,3 og Frp fra 12,6 til 16,2 prosent. http://www.tv2.no/a/8414497/

Norfakta

for Klassekampen og Nationen får Ap 30,4, en tilbakegang på hele 4,6 prosentpoeng fra forrige måling. (Feilmarginen er 2,7 % for Ap).

Sentio

for Dagens Næringsliv gir også Ap en kraftig tilbakegang, men ikke så mye som Ipsos og Norfakta, bare ned 1,5 prosentpoeng til 32,2.

Det er hevet over tvil. Arbeiderpartiets oppslutning stuper brått den siste måneden. For et opposisjonsparti i et land med økende arbeidsledighet og økende økonomiske forskjeller. I fjor på samme tid hadde Ap en oppslutning på 38,1.

Ap går mest tilbake på Ipsos måling. Men er Ipsos for streng med Ap? Ikke i følge Bernt Aardals oversikter. Den viser at Ipsos de siste 12 månedene gir Ap 0,3 prosentpoeng høyere oppslutning enn det faktisk har. Ipsos måler gjennomgående litt for lavt for Høyre og Frp. Personlig stoler jeg mest på Ipsos av alle, fordi det i større grad finner fram til folk med lavere inntekter og mer vanlige folk, enn andre. Sånn har det vært i årtier, og skyldes at Ipsos under Ottar Helleviks ledelse treffer bedre på utvalg av hvem som spørres sammenliknet med de andre meningsmålerne. Hos Ipsos er det ikke overvekt i utvalget av folk fra Ullevål hageby, men der får befolkninga i Groruddalen sin rettmessige representasjon.

Hvorfor?

– Det må være bekymringsfullt for opposisjonen at de ikke er mer på offensiven, bare ett år før stortingsvalget. Ap framstår ikke som noe entydig prosjekt som bærer bud om den store, nye politiske løsningen, sier valgforsker Toril Aalberg ved NTNU og er sitert av mange kilder, både NTB, Klassekampen og Dagbladet på det, om ikke flere.

Aps partisekretær Stenseng sier sjøl til Klassekampen 9. juli: «Hun ønsker at Arbeiderpartiet blir mer tydelig i opposisjon. – Gjennom vinteren har vi jobbet for breie forlik på viktige saker, og det har vært riktig. Men det gjør også at vi ikke framstår like tydelige. Hun fortsetter til Klassekampen: «– Vi har en høyreside som er ganske tøff i sine personangrep, karakteristikker og stemplinger, og det ser vi at setter seg, sier Stenseng.»

Dette siste avviser Høyres Nikolai Astrup i den samme avisa: «– Virkeligheten er at Ap har vinglet fra standpunkt til standpunkt gjennom hele året og mangler egne politiske svar på mange av de store utfordringene som regjeringen jobber med, ikke minst omstilling og nye arbeidsplasser».

Vi veit en sak: Arbeiderpartiet har under sin nye leder Jonas Gahr Støre brukt mye tid på å markere at de er veldig for økt innvandring og tilpasning til muslimske skikker. Det er AUFs drøm om Norge som et land med statlige parallellsamfunn med egne regler som Støre lytter til. Det er rett og slett utenkelig at den kraftige politiske omlegginga fra Stoltenberg-regjeringa og de tidligere statssekretærene Libe Rieber Mohn og Pål Lønseth, ikke har hatt sine politiske konsekvenser i forbindelse med arbeidet om å få til et flyktningeforlik. Der har Ap markert seg, først og fremst, mest mulig mot regjeringa. Budskapet Ap har signalisert gjennom offentligheten har vært: minst mulig innstramminger. Ala «La de som vil, komme, og la dem bestemme mest mulig sjøl om de vil rette seg etter norske lover og tradisjoner». Det er for Støre viktigst å gjøre Ap populær blant Venstres og særlig Kristelig Folkepartis ledere. Og blant Oslos mest velstående og innvandringsentusiastiske innbyggere; de som bor på Oslo vest der de ikke ser de stadige økende tildekka muslimske jentene og damene.

Ser en på de andre innvandringsentuasiastiske støttepartiene for muslimske framstøt, går de også tilbake: Venstre faller 0,8 prosentpoeng til 4,3 prosent, KrF mister et halvt prosentpoeng til 5 prosent. SV og MDG er under sperregrensa: SV faller til 3,7 prosents oppslutning, Miljøpartiet De Grønne får 3,5 prosent. Rødt faller 0,8 til 2 prosent.

Frp og Høyre får ikke samme framgang på alle meningsmålingene som Ipsos gir. Men mye tyder på at det er en bevegelse blant folk, at diskusjonen om innvandringa, kalt «asyl» av innvandringstilhengerne, er ei sak folk er opptatt av. Og at de har merka seg holdninga til de forskjellige partiene, og preferert parti i forhold til det.

Det er nå ett år og noen måneder før neste stortingsvalg, og ingenting tyder på et regjeringsskifte. Støres politiske linje er å trekke KrF over til seg, og så danne regjering med støtte av KrF, Sp, SV og Rødt (hvis de mot formodning skulle komme inn). For det første er det ingenting i dag som tyder på at dette vil kunne være mulig. Og hvis, så vil en slik regjering bli Europas desidert mest innvandrings- og muslimvennlige regjering. Hundretusener vil ønske å oppsøke Norge fra Afrika og Midt-Østen. Da vil det nok være mange nok internt i Ap som vil viske vestkantgutten noen ord i øret. Men vil han da endre kurs, og skape splid med sine nye venner særlig i KrF?

Ap i regjering er kampsak for hele sjølerklærte «venstre». De ser ikke den viktige forskjellen på hva Ap sier i opposisjon, og hva de gjør når de får regjeringsmakt. Som regjering vil de fjerne statsansattes ytelsespensjon. For Ap er for å bevare den i opposisjon, I regjering er Ap for å rasere kommune-Norge og slå sammen like mange kommuner som Høyre, men ikke i opposisjon. Og Ap er svært lojal til alle USAs krigsframstøt. Med Ap i regjering blir også LO svinebundet, i og med at alle i LO-sekretarietatet og alle forbundslederne er Ap-medlememr og setter lojaliteten til Aps sentralstyre høyere enn til sine medlemmer.

Det store spørsmålet blir: Vil Ap fortsette å markere seg som et svært innvandringsliberalt parti, eller vil partiledelsen gå tilbake til sin tidligere holdning og ta mer hensyn til sine tradisjonelle velgeres mening? Eller vil Ap-ledelsen fortsette å bli den viktigste rekruttereren til Fremskrittspartiets og andre innvandringskritiske partiers oppslutning?

Populisme: Støres «nyanser»

Dette innlegget står på trykk i Klassekampen 18. juli, en del vingeklippet i forhold til mitt innsendte innlegg:

Arbeiderpartiets leder, tidligere utenriksminister og helseminister, den nålevende partilederen med de beste eksamenskarakterene, Jonas Gahr Støre, kritiserer sine politiske motstandere i Klassekampen 13. juli. Dem han kaller, det vil si anklager for, å være «populister», ser ikke som han at politikken har nyanser, og at politiske spørsmål ikke er svart/hvitt.

Nå kan vel ikke den skoleflinke politikeren så mye om det indre livet til dem han anklager for å være svart-hvitt-tenkere? For de anklagede har ikke andre typer politiske standpunkter enn Støre. Støre er ikke både for og imot norsk medlemskap i EU, han er ikke både for og imot den underdanige EØS-avtalen. Han har et svart-hvitt standpunkt, han er for norsk EU-medlemskap og for EØS-avtalen. Han er ikke nyansert i forhold til norsk krigsinnsats. Han har et svart/hvitt-standpunkt, han er for norsk krigsinnsats i Afghanistan, Libya og Syria. Han lærte ikke på eliteuniversitet Sorbonne i Paris at slike angrep på stater kunne ødelegge disse selvstendige statene og med ufattelige folkelige lidelser som følge. Noe det gjorde. Derfor hadde han det ikke med i sin selvskrytende nyanserte tenking. Han er for folkeretten, men er så nyansert at han mener den bare kan brytes — når det passer hans nyanserte innfall. Eller skal vi heller si pålegg, sikkert «nyansert», fra USAs president?

Statsansattes ytelsespensjon, den ser også Støre nyansert på? Men ikke mer nyansert at han og hans parti er for å fjerne den — som regjeringsparti. Arbeiderpartiet står i fremste rekke for å skjære ned vanlige folks pensjoner. Det er ikke nyansert, det er svart/hvitt. Kanskje holdninga til muslimske menigheters politiske krav er nyansert. For til dem skifter Ap standpunkt annen hver dag, nærmest som etter å ha kasta mynt og krone. Som i innvandringspolitikken. Som gjennomførte «populister».

Med sine svart/hvitt-anklager mot dem han er uenig med, prøver Støre å innbille andre om at han ikke skjønner forskjellen på et politisk seminar og et politisk parti og generell politisk virksomhet. Muligens lykkes han med det, siden flere anklager han som tåkeprater. Men et politisk parti med sine politikere stiller til valg med politiske standpunkter. Og de valgte politikerne fatter ikke «nyanserte» «på den ene siden på den andre siden»-vedtak. De velger ja eller nei, som Støre gjorde som statsråd. Det er faktisk politikkens formål å fatte vedtak, å si ja til noe og nei til noe annet.

Noen av oss liker ikke de vedtakene Støre og hans mer og mer Høyre-like parti kjemper for. Vi er rett og slett veldig imot dem, uansett hvor mye Støre sier at  bare hans tanker er nyanserte, mens vi som er uenig med ham påstås å tenke svart-hvitt.

Støre er en god skiløper. Millioner av nordmenn og hundretalls millioner i verden ville tjene mye på om vi slapp hans svart-hvitt-politiske vedtak om flere utenlandskriger og økonomiske nedskjæringer i regjering. Sånn at han kunne få mer tid til sine elskede nyanser: nyanserte treningsformer, nyansert terreng og nyanserte snøforhold.

Ove Bengt Berg

Interimstyret, Venstrepopulistene

Dialog om høyere bygg på Ensjø?

Fire boretts-lag/bolig-sameier har i dag dette innlegget på trykk i Dags-avisen: 

Kristian Kolberg er styreleder i foreningen for utbyggerne på Ensjø og representerer eieren av de største og mest sentrale ubebygde tomtene på Ensjø. Til Aftenposten uttalte han 2. juni i år at han ikke ville bygge boliger foreløpig, og at han ønsket å bygge høyere boliger enn vedtatt. Samtidig sa byutviklingsbyråden til Dagsavisen 1. juli i år at hun satser på «dialog» med tomteeierne for utbygging.

Bystyrets reguleringsplan fra 2007 for begge sider av Gladengveien er en svært detaljert plan. Hus med høyder og parkdrag er tegnet inn helt nøyaktig. Skal Kolberg få ønsket sitt oppfylt, må bystyrets reguleringsplan endres fullstendig for de boligene som ikke er bygd. Da vil vi få et lappverk av en boligby, med nye høye hus som ikke passer inn med de boligene som er bygd etter opprinnelig plan.

Skjer det, endres forutsetningen fullstendig for oss som har kjøpt boliger på Ensjø i tiltro til planen. For alle til det verre, og mange boliger vil miste svært mye dagslys. Går byrådet med på en slik endring, vil byrådet også signalisere til andre tomteeiere i byen at de belønnes økonomisk hvis de utsetter gjennomføring av en reguleringsplan.

Kommunens måte å kreve inn betaling for infrastrukturtiltak for utbygginga, belønner dem som har økonomisk styrke til å utsette boligbygging lengst mulig. Det viser to professorer fra Miljøuniversitetet på Ås, Dag Einar Sommervol og Anders Eika, i artikkelen «Ensjø-spillet» i Finansavisen 2. juli i år.

Innkrevingen av midler til infrastrukturtiltak må endres, og kommunen må raskere tilby bilnæringen andre sentrale tomter. Viktigst er likevel at byrådet viser at det står ved reguleringsplan S-4317 fra 2007. Ved å gjennomføre sin del av den. Det betyr at kommunen fullfører de tre offentlige parkdragene innen sommeren 2017, om nødvendig med ekspropriasjon.

Ove Bengt Berg, Ellipsen borettslag
Ragnhild Folgerø, Gla´enga Eierseksjonssameie
Steinar Jacobsen, Gladengen Park borettslag
Roger Maurang, Stålverkskroken borettslag

              

                                                                                                    

Dagsrevyen: Boligprodusentenes mikrofonstativ

Boligprodusentene i Norge er en av de mektigste interessegruppene i Norge. Men regnes neppe som en aktør med egne interesser, fordi de framstilles nærmest som noen uegennyttige hjelpere for bostedsløse. Særlig Dagsrevyens reportasjer bidrar til dette. I fjor høst fikk utbyggerne framstille seg med sin kritikk i Dagsrevyen, og det samme gjentok seg 8. juli i år. Det er utbyggernes myter for å underbygge deres egne økonomiske interesser som Dagsrevyens medarbeidere ukritisk videreformidler.

Boligutbyggerne klarte i flere tiår etter siste verdenskrig å slippe å bygge heis i bygg med fem etasjer, under trussel om byggenekt hvis de ikke fikk vilja si. Politikerne bøyde seg i tiår for dette utbyggerkravet. Mens Danmark alt i 1930-åra krevde heis i bygg på minst tre etasjer.

For oss med andre politiske interesser i boligpolitikken enn utbyggernes, er det svært irriterende å registrere den statsfinansierte kanalens gjentatte ukritiske gjengivelse av boligutbyggernes politiske krav. Det er tydeligvis bare for boligentreprenørenes infomedarbeider å ringe til Dagsrevyen, og så kommer en representant fra den eneste yrkesgruppa som smykker seg med å være «kritisk», ukritisk løpende med sine mikrofoner og kameraer.

Utbyggernes og Dagsrevyens videreformidla hovedmyte: Det er kommunen som somler

Denne påstanden blei videreformidla i Dagsrevyen i fjor høst, og gjentatt den 8. juli år. Til Aftenposten opplyste kommunens Plan- og bygningsetat i Oslo den 3. april i år at det ofte tok fire år fra ferdig regulering/byggetillatelse til utbyggerne begynte bygging. Likevel klager utbyggerne gang på gang, og Dagsrevyen stiller villig opp.

Hadde Dagsrevyen hatt greie på saksfeltet de behandler, eller i det minste gjort forsøk på å sette seg inn i saksfeltet, ville de oppdaga at de økonomiske krava om bidrag til kommunens grunnlagsinvesteringer er slik at det lønner seg å utsette bygginga lengst mulig. Professorene Dag Einar Sommervol og Anders Eika fra Miljøuniversitetet på Ås viser i et innlegg i Finansavisen  2. juli i år at det er den utbyggeren som venter lengst med å bygge som slipper unna med de laveste grunnlagsinvesteringene. Det er en viktig grunn til utsatt bygging, særlig på Ensjø i Oslo. Professorene kaller da også artikkelen sin «Ensjø-spillet». Den stod på trykk flere dager før Dagsrevyens reportere ble tilkalt til utbyggerne med sine mikrofoner og kameraer. Hvorfor gadd ikke journalistene i Dagsrevyen sette seg inn i de ulike argumentene rundt manglende rask boligutbygging? Svaret er gitt på forhånd: Journalistene hadde en forhåndsoppfatning om hva som er problemet, hentet ned fra sine egne fordommer, og åpenbart med betydelig hjelp fra boligutbyggerne kombinert med journalistens fravær av kritisk sans.

Utbyggernes og Dagsrevyens kommende myter

Med de konsekvent utbyggervennlige og ukritisk kunnskapsløse reportasjene i Dagsrevyen, trenger en ikke mye kunnskap om boligpolitikk for å forstå hva Dagsrevyen kommer til å følge opp med, kanskje alt i sommer. Det er alt utbyggerne, inkludert OBOS, har klagd på. Til ugunst for alle boligsøkende, boende og innbyggere flest.

Myte 2: Det bygges for mange store boliger i Oslo, for førstegangsetablerere etterspør små boliger

Nei. 1.

Alt nå er hele 37 prosent av boligene i Oslo ett- og toromsleiligheter. Små boliger er ikke noe godt boligtilbud. Fram til år 2000 krevde Husbanken, støttet av mange faginstanser, at en toromsleilighet burde være på 55 kvm, mens Oslo kommune forbød å bygge ettromsleiligheter. I 2013 reduserte Oslo sin nedre arealgrense fra 40 kvm til 35 kvm. (Dette fra et innlegg av tidligere sjefsarkitekt i Husbanken, Johan-Ditlef Martens i Klassekampen 7. juli i år.). Grunnen til kravet om å bygge flere små boliger, som Dagsrevyens medarbeidere viser at de ikke forstår, er at da blir fortjenesten for utbyggerne mye høyere. For da blir det jo flere boliger å selge. Og at boligene selges, skyldes selvfølgelig at det finnes mange nok kjøpere som har midler til å betale de stadig økende prisene.

Nei. 2.

Førstegangsetablerere etterspør ikke nye boliger, men fortrinnsvis brukte boliger.

Myte 3: Boligene blir så dyre fordi byggekostnadene og boligkravene øker

Nei.

Ikke i følge Statistisk sentralbyrå som mener at det ikke er en sammenheng mellom de reelle byggekostnadene og boligprisene. Det er heller ikke de kommunale kravene om livsløpsstandard og annen utbyggerklaging på gode boligkvaliteter. De svekkes dessverre i ett sett, uten at prisene blir billigere.
Martens: «I dag er det tomteeierne som stikker av med den store fortjenesten og det vil de fortsette med selv om regelverket mykes opp og boligene blir mindre.»

Nei: Boligprodusentene dokumenterer ikke hvor mye billigere en bolig kunne blitt om byggebransjen hadde fått fullt gjennomslag for sine politiske krav om lavere boligstandard. De tar høyst sannsynlig eventuell innsparing i egen lomme. Uansett er prisforskjellen for boligkjøperne i et tjueårsperspektiv små med og uten de krav boligprodusentene motarbeider.

Myte 4: Høyt og tett er miljøvennlig

Det kan neppe være tvil om at det neste som kommer fra Dagsrevyen, er en ukritisk framstilling av hvor miljøvennlig det er å bygge høyt og tett. Særlig Miljøpartiet de Grønne markedsfører seg med et krav om å bygge tett og høyt, for det skal være så miljøvennlig. Mest mulig betong tettest mulig. Det skaper vindfulle bomiljøer og leiligheter med lite lys — men det er altså miljøvennlig, heter det fra partiet som har en partileder som bor inne i skogen i Bærumsmarka. Tror noen at Dagsrevyen vil gi inntrykk av at den nye «miljøvennlige utbyggerpolitikken» er problematisk? I så fall bare for å henge ut dem som er imot for å være selvopptatte egoister.

Utbyggerpropaganda 

fra Dagsrevyen også i påsken fra Sjusjøen

Sjusjøen er et av de største hytteområdene i Norge. Det bygges ut flere og flere felt for hytter. Ingen hytteeiere har noen gang protestert mot mer utbygging. Bortsett fra ett felt, som Ringsaker kommunestyre med 20 mot 19 stemmer vedtok utbygging av, Heståsmyra/Lunkelia. Det har vært en stor bevegelse mot akkurat denne utbygginga fordi den inkludert nødvendige veger ødelegger betydelig for turmulighetene for alle hytteeiere. Mange foreninger har slutta opp om denne motstanden. Skjærtorsdag i påsken i år var det en stor demonstrasjon mot denne utbygginga på Sjusjøen, med minst 750 demonstranter. Taler etter taler sa, «Vi er ikke imot nye hyttefelt, men dette ene kan vi ikke godta». Fordi det ødelegger mye av attraktiviteten og turmulighetene sommer som vinter ved Sjusjøen. Dagsrevyen dekte demonstrasjonen. Og hva var hovedbudskapet til Dagsrevyen? Jo, at eksisterende hytteeiere ikke ville ha noen nye hyttefelt som nabo, at de ville «trekke stigen opp etter seg». Altså etter at flere talere hadde imøtegått dette argumentet og sagt hvorfor de konkret var imot Lunkelia-utbygginga. Dagsrevyens reporter har sikkert vært «kritisk» og forhørt seg med utbyggerne, og hadde alt manuset og «ideen» om hva som skulle gi reportasjen «mening» — på forhånd. Da kan en journalist ikke ødelegge en god idé med fakta. Eller Dagsrevyens gode underdanige forhold til Sjusjøens mektigste grunneier?

Men hederlig fra NRK Østlandssendinga

NRK er en stor institusjon. Utafor Dagsrevyens klamme grep er det faktisk mulig å gi ordet til andre enn tomteeiere og boligutbyggere. Noe NRK Østlandsendinga gjorde tidligere i vår da de ga ordet til representanter for borettslag på Ensjø i Oslo som ville ha fortgang i regulert boligbygging fra 2007, noe tomteeierne setter seg imot. Samtidig som også en tomteeier fikk komme til orde.

Men dette er bare unntaket som bekrefter regelen for Dagsrevyens boligpolitiske dekning: et mikrofonstativ for Boligprodusentenes Forening.

Et så viktig samfunnsområde som boligutbygging og bomiljø — og så er Dagsrevyen så ensidig for utbyggerinteressene og kunnskapsløs?

Det er ganske uforståelig at Dagsrevyen vil være bekjent av et så kunnskapsløst og ensidig utbyggervennlig utgangspunkt for sin dekning av et så viktig samfunnsøkonomisk og trivselsområde for hver enkelt av oss. Men så er dette et politikkområde der Ap, H og MDG er enig med boligprodusentene om hva som er den eneste akseptable boligpolitikken, og da kan en ikke med Dagsrevyens maktlojale tradisjon forvente annet enn ukritisk halleluja.