Statsvitenskapsstudentene gjennom Det Machiavelliske Samfund begynner vårsemesteret friskt med en serie foredrag om ulike former for makt. Statsviteren (ikke arkitekt!) Erling Dokk Holm var første innleder med temaet «Merkevarens makt: Gud vs Gucci.» Han var innom en rekke temaer, blant andre disse som jeg gjør et forsøk på å gjengi:
- Forholdet mellom teknologi og ideologi er underkommunisert. Som eksempel brukte han kvinnefrigjøringa. For både under første og andre verdenskrig kom kvinnene i arbeid, men ble tvunget tilbake etter krigene for å gi plass til mennene — og for å passe de 4-5 barna sine. Men når kvinnene gjennom p-pillene fikk kontroll over sin egen kropp, først da kunne kvinnenes frigjøring begynne!
- Nyoppfinnelser gjør at vi kan endre praksis. For eksempel: Forsvinner popstjernedyrking fordi digital musikkteknologi gjør at de taper monopolet?
- Ideologi og identitet gjennom forbruket. Holm viste til at i Frankrike var klesforbruket blant innvandrete etiopere og somaliere sinnsykt høyt ut fra deres totale økonomiske situasjon, der de kjøpte dyre merkevarer. Hvorfor har de fattige så stort behov for dyre merkevarer? De sendte bilder av seg hjem for å vise hva de hadde oppnådd. Han kunne også fortelle fra egne opplevelser at barneranerne på Kampen og Jordal ikke var interessert i hvilken som helst telefon eller MP3-spiller, men bare de dyreste telefonene, iPodene og bestemte klær og ryggsekker. Altså: Mangel på kulturell og sosial kapital kompenseres med merkevarer.
- Mer om identitet gjennom forbruk: Sprit, rødvin og hvitvin. Er det noen hockeyinteresserte som drikker rødvin? 1973 var et svært viktig år, for da ble det for første gang solgt fler liter alkohol i rødvin enn i sprit på Vinmonopolet! Rødvin har erobret mange flere sosiale lag nedover. Men alle vi som har vendt oss til å like rødvin like godt som øl og har lært oss masse om ulike typer — på polet på Briskeby er det nå hvitvin som gjelder! Mens det selges rødvin i store mengder på polet på Manglerud!
- Holm viste til vårt enorme behov for å være anerkjent, og at det styrer vårt forbruk, våre idealer og det vi anser som våre behov. (Det samsvarer med min egen amatøranalyse om at menneskets tre viktigste behov er 1) anerkjennelse, 2) anerkjennelse og 3) anerkjennelse). Redselen for sosial degradering er betydelig. Øverst for oss i dag på Maslows behovsliste står behandlinga spa (der du blir innsmurt med møkk), gjerne «økologisk spa». - På Oslo vest er det en enorm økning i salg av ekspressokaffe.
- Denne ideologien om at vi viser oss fram gjennom forbruket styrer vår hverdag. Makt vises gjennom forbruk. Den type hytte(r) Røkke har bygd på Oppdal viser at han skjønner noe av hvilke maktrelasjoner som gjelder i Norge.
Dessuten sa Erling Dokk Holm enda mye mer interessant, men det får dere ikke vite noe om denne gang! — Har han ikke rett?
fredag 23. januar 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.