Sjukehus i Drammen og Buskerud: Bærum felte Gullaug

Dette innlegget står på trykk i Drammens Tidende i dag:

I DT 16. februar skriver Gullaug-forkjemper Arvid Skage at det var påstander om forurensning og kvikkleire som felte Gullaug-alternativet. Men grunnen til at regjeringa skrinla Gullaug, var motstanden fra Bærum og Asker og den trussel de der mente Gullaug ville utgjøre for Bærum sykehus. Altså en politisk begrunnelse. Som også kanskje dekker over en økonomisk.

Det er beklagelig at Drammen kommunes alternativ fra 2005 er avvist, der hele Gullaug ble plassert inn på nåværende område med behold av svært mange boliger. Regjeringa strir med enorme politiske og økonomiske problemer i sykehussektoren i Oslo, og da kommer den tradisjonelle uenigheten i Buskerud beleilig for regjeringa. For buskerudfolk gjelder parolene «Alt eller ingenting» og «Hvertfall ikke hos naboen». Hva blir det da av sykehus i Buskerud?

Uavklart om Buskerud-sjukehus, regjeringas Øvre Eiker-forslag er en avledning

Dette innlegget står på trykk i Dram-mens Tidende i dag:

Etter at regjeringa i 2010 skrinla Gullaug og fylkes-politikerne pekte på Drammen, har regjeringa nå kommet opp med et nytt alternativ. Bakgrunnen er åpenbart de betydelige økonomiske og politiske problemene for sjukehusene i Oslo, og de sterkt økende sjukehusutgiftene i hele landet. Det blir ikke lett for Drammen, bare 40 min med tog /bil fra Oslo, å få noe av disse knappe helsemilliardene.

Etter at et enstemmig fylkesting i Buskerud i flere år arbeidet for Gullaug, under trussel om eksklusjon for de som ikke stemte for Gullaug, skrinla regjeringa det i desember 2010. Formelt med begrunnelsen om kvikkleiren der, men reelt av de politiske konsekvensene en slik plassering utgjorde for eksistensen av sykehuset i Bærum. Og i stedet for å plassere alle bygningene planlagt på Gullaug inn rundt det nåværende området i Drammen, slik Drammen kommune utredet og la fram i 2005, ba Vestre Viken i 2011 utredet et mye større areal enn planlagt på Gullaug. Det skaper selvsagt motstand hos de som har vært så heldig å få kjøpt en billig bolig sentralt i byen og som de fortsatt vil ha som en liten landsby.

At regjeringa, og ikke Buskeruds egne politikere, peker på et alternativ lenger inne i Buskerud, og 25 km fra den største byen, er svært uvanlig. Regjeringene pleier jo ellers å holde seg unna initiativ i slike lokale plasseringsstrider. Her må åpenbart noen lokale stortingsrepresentanter med kanal til regjeringa ha snakka sammen, og de har antakeligvis konkludert med at et nytt sjukehus nær Kongsberg kan berges om sentralsjukehuset bygges i Hokksund. Jeg tror imidlertid mer at Hokksund-alternativet er en avledningsmanøver fra regjeringas side for gi optimisme og svekka motstand i Kongsberg — før sjukehuset der – og forslaget om Hokksund — får dødsstøtet.

Sannsynligvis finnes det ingen regjering som vil bygge et nytt sentralsjukehus i 10 til 20 milliarders klassen 4 til 6 mil fra Oslo sentrum. Det er vanskelig å forsvare i vårt langstrakte land. Men et avansert lokalsjukehus, uten psykiatri (som legges til Blakstad), kan forsvares. Miljøhensyn taler for at det må ligge der det bor flest folk i fylket: Drammen, fylkets bysentrum.

Drammenserne og sjukehuset: Roter det til igjen?

Etter at naboene til Drammen sykehus på slutten av 1990-tallet greidde å overbevise Drammen Høyre om at det var feil å ha «gærningene», de psykiatriske pasientene, gående rundt i nabolaget, blei  det satt en stopper for fornying og utvidelse av Drammen sykehus der det lå. Hensynet til bevaring av hus, noen bedre vedlikeholdt enn andre, blei også brukt. Men så gikk det etterhvert opp for Drammens Høyre-ordfører at å flytte ut den største arbeidsplassen fra kommunen, kanskje ikke var så lurt. Heldigvis satte regjeringa i desember 2010 foten ned for et mammutsjukehus ute på Gullaug i Lier. Alle Buskeruds fylkespolitikere, som hadde hatt Gullaug som sin hovedkampsak i nesten et tiår, aksepterte nederlaget og pekte på Drammen igjen. Etter at Drammen kommune under sin Høyre-ordfører i 2005 la fram at det var mulig å bygge alle bygningene plassert på Gullaug i Drammen, har Vestre Viken likevel bestilt sin egen behovsanalyse, kalt «mulighetsanalyse». Og den forutsetter at flere bygninger rundt dagens sjukehus må rives, både velholdte og ikke velholdte. Det er litt merkelig, men kanskje et spill fra Drammens tidligere rådmann, Fredrik Wisløff, nå administrerende direktør i Vestre Viken,  for å stoppe samlokalisering av somatikk og psykiatri i Drammen, og la Blakstad i Asker være stedet for psykriatrisk behandling i Vestre Viken. Mulighetsanalysen har ført til at naboer har organisert seg igjen, og Drammen Venstre  har våknet opp igjen for sitt lokaliseringsvalg på et tidligere jernbaneverksted i Drammen, og Nedre Eiker som vil ha sjukehuset i sin kommune på et område som i dag er dyrka mark. Derfor skreiv jeg artikkelen «Roter det til igjen?». Innlegget kom på trykk i Drammens Tidende, men sterkt redusert og med litt endra fokus, synes nå jeg. Her er innlegget i sin helhet, der min overskrift var «Roter det til igjen?»:

            

Mulighetsanalysen fra Vestre Viken om sjukehusets plassbehov har gjort det mulig for mange å komme fram igjen med sine preferanser for plassering av sjukehuset. Det kan synes om sjukehussaka igjen er på glid og det er fullt kaos. Jeg håper ikke det. Jeg håper de som tar beslutningene er aktive, og at Venstres og andres utspill bare blir løse slag i lufta.

Jeg må si at jeg forstår ikke realiteten av Vestre Vikens utspill om behovet for et så stort areale, når Drammen kommune tidligere har påvist at hele det samlokaliserte Gullaug kan få plass på tomter kommunen alt disponerer. Hvis det hele ikke er et spill for å få akseptert for at psykiatri plasseres på Blakstad, da. Som DT har nevnt på lederplass.

Det er ingen nødvendighet at psykiatri plasseres sammen med somatikk, som er det viktigste. Det kan være en akseptabel konsesjon til Asker og Bærum at psykiatri legges til Blakstad. Jeg forstår ikke utspillet fra Drammen Ap om nærmest «samlokalisering eller ingen ting». Heldigvis er Drammen Ap i klart mindretall i bystyret.

Store og nødvendige offentlige fellesanlegg som sjukehus lar seg ikke kombinere med at enhver nabo, som ikke en gang vil bo der og vedlikeholde huset sitt, skal settes foran fellesskapets interesser. Boligeierne rundt sjukehuset har i mange nok tiår fått diktere Drammens og Buskeruds interesser, og vil få rundhåndet betalt for boligen sin. Slik som beboerne langs Vestfoldveien da det nye kunstisanlegget ble bygd. Alle tjente på det.

Enkeltindivider kan ikke få overstyre fellesskapets interesser. Så langt håper jeg ikke vi har kommet ennå i markedsliberalistisk diktatur.

.

Erna Solberg: La opp til strid med Bærum Høyre. Hvorfor?

Høyres landsmøte kan nyte stor framgang på meningsmålingene, og en ubestridt leder som gis mye av æren for framgangen. For Høyre som tidligere var kjent for å «spise» sine ledere, er det en ny situasjon.

Men leder Erna Solberg har vist at også hun kan trå feil. Feil som lett kan føre til tap av oppslutning. Et eksempel på det er at hun valgte å støtte Buskerud Høyre mot Asker og Bærum Høyre i en sak om sykehuslokalisering.

Bakgrunnen er denne: Det kom for 10-15 år sida opp forslag om å fornye og utvide Drammen sykehus ved å slå det sammen med det psykiatriske sykehuset i Lier. Men naboene til sykehuset i Drammen protesterte mot å ha psykiatriske pasienter gående rundt i nabolaget, og Drammen Høyre skrinla utvidelsen. I Drammen og i Buskerud samlet politikerne seg om å flytte sykehuset ut til en tidligere dynamittfabrikk i Lier ved Drammensfjorden.

Flytting av sykehuset til Gullaug ble alle Buskerud-partiers hovedsak i nær 10 år. Thorbjørn Jagland, tidligere LO-leder Leif Haraldseth og Martin Kolberg frontet Gullaug. Men Drammens Høyreordfører snudde og ga siden 2005 stilltiende uttrykk for det. Så kom sykehusreformen og fratok fylkeskommunen eierskapet til sykehuset, og Asker og Bærum ble knyttet sammen med Buskerud under helseforetaket Vestre Viken. Høyre i Bærum og Asker mente at nytt monstersykehus på Gullaug ville true eksistensen av både Bærum sykehus og det psykiatriske sykehuset Blakstad i Asker. Venner av Bærum sykehus mobiliserte mot Gullaug. Et folkemøte i Bærum i slutten av november i fjor førte til at Høyres stortingspolitikerne i Akershus stod opp og støttet Bærum sykehus og nærmest lovte at Gullaug ikke skulle bygges.

Dette likte ikke Buskerud Høyres stortingsrepresentant Trond Helleland. Han var ivrig på å kritisere Ap for at Gullaug ikke ble bygd, og lovte at Gullaug skulle bygges med Høyre i regjering. Han løp straks til Solberg og ba om en forklaring. Solberg kunne i følge Drammens Tidende berolige Helleland med sin og Høyres fortsatte støtte til bygging av Gullaug. Høyres helsepolitiske talsmann på Stortinget, Bent Høie, viste til at Høyre hadde stemt for å bevilge penger til kjøp av tomt på Gullaug for å bygge der. Så stod Høyre mot Høyre, der Solberg vendte tommelen ned for partibastionene Asker og Bærum Høyre.

Regjeringa sa i desember i fjor nei til Gullaug. Begrunnelsen er ikke kjent, men det må ha dreid seg om både direkte og indirekte uønskede milliardkostnader. Og sikkert også for ikke å utfordre Høyre i Asker og Bærum — og Ap i Bærum.

Slik reddet regjeringa Erna Solberg fra å måtte bekjempe Asker og Bærum Høyre i en strid om lokalsykehus. Det er vanskelig å forstå at Solberg valgte å gå for Gullaug ut fra en gjennomtenkt prosess, men at også hun slurver som partileder. Hennes nestleder Jan Tore Sanner representerte heller ikke sine lokallag. Det er ikke sikkert Solberg og Høyre er like heldige i en annen sak.

Nytt sjukehus i Drammen: Kan vi stole på Høyre — denne gangen?

Følgende innlegg står på trykk i Drammens Tidende i dag. Min overskrift ble endret, idet avisa tok bort « — denne gang». (Det var plass, for Byutvikling og sykehus kunne stått med små bokstaver):

Når det fornuftige og miljøvennlige forslaget om å utvide sykehuset i Drammen blei lagt fram for mer enn ti år siden, var det Drammen Høyre som bøyde av for kravet blant sykehusets naboer om at det var uønsket med psykiatriske pasienter rundt sine hus. Høyres kuvending gjorde det mulig å komme opp med det miljøskadelige monstersykehuset på Gullaug, og som alle partier og politikere i Buskerud hadde som som sin hovedsak i nesten ti år. Unntatt Per Olaf Lundteigen som hadde vett nok og mot nok til å gå imot Gullaug. Heldigvis var den rødgrønne regjeringa like fornuftig og modig som Lundteigen og satte foten ned for Gullaug. Faktisk overkjørte også regjeringa Stoltenberg de frenetiske Gullaug-forkjemperne og sentrale Ap-politikerne Thorbjørn Jagland og Martin Kolberg.

Men igjen oppstår en naboaksjon mot en nødvendig utvidelse av sykehuset i Drammen, denne gang på kommunalt eide tomter. Hvordan stiller Drammen Høyre seg til denne aksjonen? Drammen Høyre går nå inn i valgkampen med en bevisst løgn om at det var Drammen Høyre som kjempet for og fikk gjennomslag for rensinga av kloakken til elv og fjord. Med en så ynkelig historie er det nødvendig å spørre: Vil Drammen Høyre vakle nok en gang overfor sykehusets naboer og hindre fornying og utvidelse av sykehuset i Drammen sentrum? Kan partiet gi et klart forpliktende valgløfte om å støtte utbygging i Drammen der sykehuset nå ligger som et løfte som ikke er gjenstand for forhandlinger etter valget?

For Drammen Høyre, og alle andre, vil jeg bare gjøre oppmerksom på at alternativet til et sentralt fullverdig sykehus i Drammen ikke er et annet sted mellom Drammen og Hokksund, men at alle i Drammensregionen får sitt lokalsykehus i Oslo. Et passende jubileumstiltak for Drammen?

Høyre — en aktiv ødelegger

Dette innlegget står på trykk i Drammens Tidende i dag:

Buskerud Høyre ved sin leder Morten Eriksrød er frekk nok til å klage på Arbeiderpartiet for at «Buskerud fortsatt [står] uten nytt sykehus».

Buskerud Høyre har, som alle andre partier på fylkestinget, ikke vært opptatt av nytt sykehus og pasientenes og de pårørendes behov, men av de ringvirkningene, særlig for utløsing av vegmilliader i timilliarders klassen, et sykehus kunne skape for en stagnerende region i fylket — med statlige helsemilliarder. Buskerud Høyre brukte partipisken, med stor suksess, for å hindre Drammen Høyre i å arbeide for det fornuftige forslaget som kombinerte sykehusbehov med fornuftige miljø- og økonomiske kostnader. Nemlig fornying og utviding i Drammen. I stedet valgte Buskerud Høyre, som representant for et parti som ellers kjemper for færrest mulig offentlige tiltak og lavest mulige skatter, det dyreste og minst effektive tiltaket.

Lederen i Buskerud Høyre burde kastet sine sneversynte øyne ut av fylket, til sine partifeller i Akershus Høyre, og til Høyres ordførere i Asker og Bærum. Disse ville ikke ha noe av kampsaka til Buskerud Høyre, et monstersykehus på Gullaug. Det hjalp ikke at Buskerud Høyres stortingsrepresentant Trond Helleland, hadde overtalt hele Høyres partigruppe med partileder Erna Solberg i spissen til å gå for Gullaug. Men Solberg måtte forgjeves slåss mot sine partifeller i Høyre i Asker og Bærum.

Hadde Buskerud Høyre vært opptatt av pasientene, kunne de gjort det standpunktet Drammensordføreren ikke fikk lov til å arbeide for, til sitt eget. Og gått for Drammen. Arbeiderpartiet på regjeringsnivå hadde vett til å desavuere Thorbjørn Jagland og Martin Kolberg slik at nytt sykehus i Drammen kan realiseres, mens Buskerud Høyre ble stående igjen på Gullaug. Det må være tiårets største frekkhet at Buskerud Høyre slår seg på brystet og driver selvros i sykehussaka. Buskerud Høyre burde heller skamme seg.

Helsemilliarder til lokal sløsing?

Denne kommentaren til en politisk artikkel i Dagens Næringsliv lørdag, ble i dag refusert av avisa:

Buskerud Ap vil legge ned de regionale helsetiltaka og dele opp Helse Sør-Øst, og fremmer forslag om det på Aps landsmøte. Forslaget kommer etter at Buskerud-politikerne tapte kampen om å flytte Drammen sykehus til en nedlagt dynamittomt på Gullaug i Lier. I Stortinget støttet også Høyres ledere Erna Solberg og Jan Tore Sanner Gullaug-alternativet. Men de møtte motstand fra de mektige Høyre-partiene i Asker og Bærum for sin Gullaug-kamp. Alle i Asker og Bærum så et nytt monstersykehus på Gullaug som en trussel for sitt Bærum sykehus. Og argumentene fra bl. a. Bærum fikk politisk gjennomslag: Helsedepartementet og regjeringa sa nei til Gullaug. Det ble et stort politisk nederlag ikke bare for Martin Kolberg, men også for Erna Solberg. Et nederlag Solberg hittil har sluppet ubemerket fra.

Alle partiene i Buskerud kjempa knallhardt mot sykehuset i Drammen og for Gullaug med ekstraordinær partidisiplin. Ikke av hensyn til pasienter og helse, men for muligheten til å bruke statlige helsemilliarder til ny lokal stedsutvikling og vegbygging. Det gir svaret på det spørsmålet leder i Aust-Agder Ap, Linda Verdal, stiller i DN: «Hva er det man skal oppnå?». Verdal peker også helt korrekt på at Buskerud Ap forveksler det å være uenig i de politiske beslutningene med mangel på politisk styring. Det er et riktig prinsipp at det er valgte politikere som skal styre helsepolitikken som all annen politikk. Men når det dreier seg om offentlige midler på riksplan, må de styres fra dette nivået. Hvis Aps landsmøte endrer politikk slik at lokale og regionale interesser får kontroll over statlige helsemilliarder for å bruke dem til ny lokal stedsutvikling som veger, må en slik politikk motarbeides.

Venstres nye sjukehusstandpunkt – en ny utsettelse

Drammen Venstre og Buskerud Venstre har vært en ivrig forkjemper for å flytte Drammen sykehus til Gullaug. Det har sikkert vært en del av betalinga for at Venstre skulle få en betalt fylkesvaraordfører på heltid (Runolv Stegane), at Venstre skulle være med på å kjempe gjennom det miljøfiendtlige tiltaket om å flytte sjukehuset fra Drammen til Gullaug. Noe Venstre ydmykt gjorde pliktoppfyllende, både på fylkesplan og i Drammen kommune. Som leder av aksjonen for å bevare sjukehuset i Drammen, prøvde jeg forgjeves å få kontakt med Venstres leder Asgeir Osnes. Han gadd aldri nedverdige meg et svar, tross mange forsøk.

Nå tapte Venstre kampen for Gullaug. Ekstra ille for Buskerud Venstre og Drammen Venstre var at de bare spilte rollen som en passiv etterplaprer i en pålagt rolle av andre. Mens de aktive pådriverne etter at de tapte har hatt vett nok til å si at nå må de samles om det nåværende sjukehuset i Drammen — for å hindre utsettelser og at Buskerud ikke skal tape i mer forhold til andre sjukehus — går Venstre ut med et nytt stedsalternativ i Drammen.

Isolert sett ville kanskje ikke plassering på Sundland vært så dumt. Men det finnes aldri noe forslag som kan sees uavhengig av tid og politisk situasjon. Venstres forslag er et motforslag til vedtaket i Helse Sør-Øst om at Vestre Viken skal utrede nytt sykehus i Drammen. Drammen sykehus ligger der det har ligget i «uminnelige tider», og det er dokumentert at området har de utvidelsesmulighetene som trengs for et nytt sjukehus. Forbindelsen til sjukepleiererutdanninga på Papirbredden er svært gunstig. Et helt nytt forslag som plassering på Sundland, en tilfeldig idé av et parti som ikke forstår seg så mye på miljø og trafikk, det kan da ikke føre til noe annet enn nok en utsettelse? Fordi en ny utsettelse vil bli konsekvensen, er jeg imot Sundland-alternativet, og at det skal brukes tid og penger på å utrede det.

Drammen Venstre var i 1987 sterkt imot pålegget fra fylkesmannen om at Drammens kloakkutslipp i elva skulle renses, og stod sammen med et enstemmig bystyre om å anke fylkesmannens rensepålegg inn for Miljøverndepartementet. Heldigvis tapte Venstre denne kampen og miljøhensynet seira; kloakken måtte renses. Venstre tapte også kampen for Gullaug; igjen seira miljøhensyn. I Gullaug-spørsmålet stod Venstre og Naturvernforbundet mot hverandre, og det var ikke Naturvernforbundet som tok feil! Venstre har overhodet ikke gjort noe som helst for Drammen som sykkelby eller mot å kvele byen av biltrafikk. Venstres forsøk på å profilere seg som et miljøparti avsløres av sin egen lokale praksis. Sundland er et utsettelsesforslag som vil føre til store problemer for moderniseringa av sjukehustilbudet i Buskerud-regionen, og er bare et forslag fra et parti med en falsk miljøprofil på markere seg. Det er mislykka, og Venstre er avslørt — nok en gang.

Å henge på en som bommer

I løpet av kort tid har jeg fått refusert flere innlegg i aviser. Dette har Drammens Tidende refusert. Det er en kommentar til en av de mest aktive Gullaug-forkjemperne som klarte å få hele Høyres stortingsgruppe til å stille seg bak Gullaug, uten at de måtte det og uten å ha noen form for «hånd på rattet». En politiker som Drammens Tidende ser opp til:

I orienteringssporten er det å løpe etter andre uten å orientere sjøl, å «henge på», noe du diskes for. Dessuten er det usikkert: Hva veit du egentlig om den du henger på: treffer han eller hun posten? Skal dere på samme post? Det verste er å henge på en som bommer på posten.

Den fortapte saka om å flytte sjukehuset ut av Drammen og til Lier, har nå vist hvor dumt det er å henge på andre og tro at en skal dra fordel av andres arbeid – med liten egen innsats. Buskeruds fremste Høyrerepresentant, Trond Helleland, har fra Stortingets talerstol gjort narr av den rød-grønne regjeringa og særlig av Buskerud Senterparti, fordi det stilte spørsmål om Gullaug. (Frps Jørund H. Rytman har fulgt etter Helleland). I full forvissning om at regjeringa fastholdt Gullaug, og at Helleland (og Rytman) deretter kunne stå fram som den som tvang regjeringa til å vedta Gullaug. Men så blei det «bom» for drivkrafta, orientereren Buskerud Arbeiderparti, og dermed står hengeren Helleland (og Rytman) rådvill tilbake. Det har vært taust fra Helleland etter skrinlegginga (og fra Rytman). Fullt forståelig.

Trond Helleland — prototypen på en parodi av gamle Høyre-folk: arrogant og nedlatende — står rådvill og taus aleine igjen ute på Gullaug, tydeligvis uten å vite hvor han er. Vanligvis bør en synes synd på dem som løper seg vill ved å henge på en bommer, men det er ikke lett i dette tilfellet. Helleland, båret fram i en politisk karriere uten vanskeligheter av noe slag, har endelig møtt veggen. Nå kommer ikke jeg til å stemme Høyre, trur eg…, men jeg veit om dem som ser fram til å kunne stemme på Buskerud Høyre, der Helleland ikke står på sikker plass. Kanskje er det omsider på tide at en fra Drammen får førsteplassen på Høyres stortingsliste? Er støtte fra Drammens Tidende tilstrekkelig for at Helleland skal bli renominert?

Ingen bypatriotisme i Drammen

Jeg svarer i dag i Drammens Tidende på et innlegg fra Gullaug-forkjemperen Arvid Skage fra Røyken. For et par dager siden skreiv han at det var Drammens bypatriotisme som senka Gullaug. Det stemmer ikke, hevder jeg. Tidligere varaordfører i Drammen for Høyre, Haakon Fossen, peker også i et innlegg i samme avis i dag at det bare var få drammensere som gikk mot Gullaug. Fossen: «Selv Drammens ordfører klarte å avstå fra det naturlige standpunkt for hans by - behold sykehuset i Drammen!» Politikerne i Drammen gikk inn for Gullaug, jf også min kronikk «Flaut for Drammen». Noen av Drammens innbyggere jeg kjenner, mener imidlertid at det er en gryende bypatriotisme på gang i Drammen. Men det tar etter min mening noen tiår før den etablerer seg. Her er innlegget:

Skage gir seg ikke i kampen for Gullaug. Det er nesten rørende. Han kjemper uansett en tapt sak. Hans siste påstand 10. januar, om at det var Drammens bypatriotisme som felte Gullaug, stemmer ikke. Det finnes ingen bypatriotisme i Drammen, eventuelt bare bydelspatriotisme for Konnerud der den politiske ledelsen bor.

De som representerte Drammen kjempet for Gullaug. Ordføreren var passiv. Helt avgjørende var motstanden fra Bærum, fra alle partier der.

Kanskje kan en si at opprettelsen av helseforetaket Vestre Viken, der Bærum ble inkludert, var det avgjørende dødsstøtet for Gullaug. Folk og politikere i Bærum fryktet, helt korrekt, at et nytt stort og dyrt sykehus på Gullaug ville måtte kreve pasienter fra Bærum i et omfang som ville overflødiggjøre Bærum sykehus. Motstanden fra Bærum avslørte at Gullaug ikke hadde oppslutning blant befolkninga i Buskerud og i Arbeiderpartiets stortingsgruppe, rett og slett fordi Gullaug bare var en fiks ide drevet fram av Buskerud Arbeiderparti.

Regjeringa har mer enn nok av politiske og økonomiske problemer med sykehustilbudet over hele landet. Det enkleste var derfor å skrinlegge Buskerud-politikernes prestisjeprosjekt Gullaug. Bevaring og fornying av Drammen sykehus ga politisk ro og sparte helsemilliarder. Og best miljø og et bedre helsetilbud for befolkninga i Drammens-området, på Kongsberg, på Ringerike og i Bærum.

Gullaug — felt av politikerne, ikke byråkratene

Følgende innlegg står i dag på trykk i Drammens Tidende:

I en kronikk 9.12 som de kaller en nekrolog over Gullaug-prosjektet, hevder forfatterne at Gullaug-prosjektet viser at byråkratiet seiret over politikken.

Jeg må faktisk tillate meg å si meg uenig i det. Gullaug-prosjektet ble felt av politikerne, ikke av byråkratene.

Først må jeg si at selvfølgelig fantes det gode argumenter for Gullaug, og mange av forslagsstillerne bak Gullaug har åpenbart arbeidet med de beste hensikter. Det fantes akseptable argumenter mot Drammen, også mot å bygge nytt på et eksisterende sykehus. Men det som ga tyngden i drivkraften for Gullaug, var det politiske ønsket, som viktigst var basert på de ringvirkningene plasseringa av en hjørnesteinsbedrift der ute kunne få. Hoveddrivkrafta var Buskerud Ap med full støtte fra et samla fylkesting, og der Buskerud Høyre fra Stortingets talerstol var ivrig med å plage Ap med å etterlyse fortgang. Gullaug framstod som Buskerud Aps fremste valgkampsak i fjor, med Kolberg og statsråd Hanssen kyssende. Litt merkelig lot Gullaug-kreftene seg representere av de tidligere Ap-toppene Dahlheim og Haraldseth, nå kalt aksjonsgruppa, som stadig ble avbildet i DT på besøk hos helsestatsrådene.

Det var først når realiteten i prosjektet begynte å gå opp for politikere utafor Buskerud; de nærmeste i Akershus, og det øvrige av landets politikere, at Gullaug-prosjektet begynte å møte motbør. Asker og Bærum Høyre ble en kraft mot Gullaug, og det var heller ikke populært i Akershus Ap. Alt tidlig gikk det fram at tidligere statsråd Sylvia Brustad heller ikke var noen entusiastisk tilhenger av Gullaug. Prosjektet kom også på tverke med alle etablerte statlige miljøhensyn. Det kan godt være at helsebyråkratiet i Helse Sør-Øst ikke ivra for Gullaug. Men hadde den politiske viljen vært til stede, og helsestatsråd Strøm-Erichsen hadde følt at dette var en enkel politisk sak å si ja til, hadde hun selvfølgelig (eventuelt) overstyrt helsebyråkratene. For Gullaug-aksjonistene har jo helt rett i det som de skrev den 9. 11 om at 3-400 millioner ekstra på grunn av kvikkleire ikke er noe problem om den politiske viljen er til stede. Men det var altså denne politiske viljen som det ikke var mulig å få til utafor Buskerud, samtidig som motstanden i Buskerud økte. Gullaug ble felt av politikerne av politiske grunner.

Men aksjonistene peker imidlertid på et generelt problem som jeg er enig med dem i: byråkratiet har fått for mye makt i helsepolitikken. De har blitt for mange også. Men den bevisste tanken bak organiseringa av dagens helsesektor, kalt «foretaksmodellen», er å skjule det politiske ansvaret. De nærmeste rundt Stoltenberg har tenkt at her skal de få til effektiviseringer og nedskjæringer i helsesektoren, uten at politikerne framstår som de ansvarlige. Reduksjonene skal framstå som «Det bare skjer». Det finnes politikere i helseforetakenes styrer, men de er ikke ansvarlige for noen folkevalgt forsamling eller velgerne. En slags narrepolitikere.

Det er viktig nå å arbeide for igjen gjøre helse- og sjukehuspolitikken til et politisk tema. Alt kan ikke være som før i helsesektoren, men et land med akseptert spredt bosetting må tilby viktig sykehustilbud nærmere enn tre timers bilveg over fjelloverganger som kan være stengt. Jeg oppfordrer politikere og andre til å arbeide for igjen å overta styringa med helsepolitikken. Og bytt gjerne helsebyråkratene i leger og sjukepleiere.

Gullaug skrinlagt: En drøm blei til seier! Oppsummering

Jeg må innrømme at jeg sterkt hadde håpa på at Gullaug blei skrinlagt. Gullaug var jo et meningsløst prosjekt som jeg ikke kunne forstå at ansvarlige myndigheter kunne bruke opptil 10 milliarder på. Men med så sterke krefter for, og krefter som liker å briefe med makta si, turte jeg ikke å regne med at Gullaug blei forlatt. Den gledelige meldinga kom brått og overraskende på mandag, mens det så ut til å bli en enda skarpere og vanskeligere kamp. Jeg er egentlig fortsatt ganske opprørt over Arbeiderpartiet, men jeg kan selvfølgelig ikke unnlate å berømme dem for omsider å ha tatt til vettet og snudd. Det krever jo også litt mot å gjøre det etter all den uforsonlige kampen de har ført mot oss motstandere av Gullaug.

På den andre sida av banen:
Et enstemmig fylkesting støtta Gullaug foran siste stortingsvalg der representantene fra Fremskrittspartiet blei trua med eksklusjon hvis de ikke stemte for Gullaug, sjøl om de måtte være mot. Der Thorbjørn Jagland, Martin Kolberg og Bjarne Håkon Hanssen var pågående forkjempere i kjent autoritær Ap-stil. Tidligere drammensordfører Lise Christoffersen fortalte meg triumferende en gang i desember i fjor at helseministeren hadde bekrefta Gullaug fra Stortingets talerstol, og Torgeir Micaelsen fortalte meg «at dette tror jeg vi skal få til». Buskerud Høyre ivra også for Gullaug. Med hallingdølen Trond Helleland i spissen fulgt av Lene C. Westergaard-Halle som både er bystyrerepresentant i Drammen, fylkestingsrepresentant i Buskerud — og leder i Larvik Høyre! Og lederen i Buskerud Unge Høyre. Alle disse høyremedlemmene har ivret og ment at de har hatt svært gode poenger mot den rød-grønne regjeringa når de har etterlyst spaden i jorda på Gullaug. Trond Helleland har i spørretimen i Stortinget sikkert kost seg når han har kunnet skylde på Senterpartiet i fylket og SV sentralt for at det ikke kom fortgang i tomtekjøpet. Helleland i Stortinget i mars i år: «…det blir undergravd av representanter for regjeringspartiene. Rett før jul gikk statssekretær Heidi Sørensen ut og sa at lokaliseringen av sykehuset var feil, det burde ligge midt i byen, og hun viste til Trondheim. Buskeruds egen Per Olaf Lundteigen gjør det han kan for å så tvil om prosjektet, og Senterpartiets årsmøte i Buskerud brukte lang tid på å sable ned et nytt sykehus på Gullaug.»

…mot oss
Resultatet er altså blitt det motsatte av det disse mektige jobba for. Fordi jeg starta en aksjon og vi jobba mot dem? Selvfølgelig ikke, men uvesentlig har vår innsats heller ikke vært. Vi organiserte motstandere av Gullaug har gitt vårt bidrag. Vi har vært en del av aktørene. Jeg vil særlig takke Tom Helgesen og Harald Kaldestad for all hjelp og støtte når alt har sett som mørkest ut. Vi har bidratt til å svekke noen politikere, og styrke andre. At vi for eksempel har hatt null betydning for utfallet, kan jeg ikke forstå. Men hvor viktig målt med statistisk signifikans, er ikke lett å fastslå når det gjelder politiske prosesser.

Helse Sør-Øst, Vestre Viken og forurensa kvikkleire
Et avgjørende banesår for Gullaug kom selvfølgelig med foretaksmodellen, som fratok fylkene eiendomsretten til sjukehusa. Og når underforetaket Vestre Viken blei oppretta, og Bærum sykehus blei knytta sammen i en enhet med sjukehusa i nedre Buskerud, blei Gullaug-ideen enda vanskeligere å gjennomføre. Men Buskerud Ap og Buskerud Høyre høyna likevel den politiske innsatsen, og dermed fallhøyden.

Hurumflyplassen blei skrinlagt på grunn av tåkemålinger. Nå kom kvikkleire og forurensing på banen på Gullaug. Det kunne blitt en håndsrekning, som Gullaug-forkjemperne Dahlheim, Haraldset og Iversen ikke tok, i det de i et avisinnlegg 09.11.2010 i DT skreiv: «Kvikkleireforekomstene er løsbare, hvis den politiske vilje til å bygge et nytt sykehus for psykiatriske og somatiske pasienter i Drammensregionen er til stede». Heldigvis tok Aps nåværende ledelse etterhvert et annet standpunkt enn den tidligere «kloakkalliansen». Buskerud Ap har ikke offentlig sagt at de frykta konsekvensene for partiet ved det kommende kommunevalget. Det må likevel ha vært en reell grunn. Å hente et partimedlem fra Modum, som også er innvandrer fra Iran, gjøre han til ordførerkandidat i Drammen og få han til å fortelle drammenserne at de må akseptere flytting av sjukehuset til Gullaug, kunne lett ført til at Drammen Ap hadde blitt utradert av bystyret.

Naturvernforbundet kom med
Jeg ba om å få innlede om Gullaug overfor styret i Naturvernforbundet i Drammen. Og da styret blei overbevist om miljøulempene ved Gullaug, fikk med seg fylkesstyret og Naturvernforbundet sentralt hjalp til med å beregne miljøbelastningene med Gullaug, var et nytt nivå nådd. Det er ikke ofte Naturvernforbundet i Drammen, i Buskerud eller i Norge vinner fram! Per Valset har gjort en svært grundig og utholdende kamp for å påvise miljøskadene ved Gullaug. Imponerende, Per!

…statssekretær Sørensen
I forbindelse med siste stortingsvalg gikk Heidi Sørensen fra SV, statssekretær i Miljødepartementet, ut og sa at plassering av en arbeidsplass med 3 000 ansatte så langt i utkanten av et sentrum, stred mot alle miljøhensyn. Martin Kolberg gikk igjen fresende ut og sa at dette hadde ikke Miljøverndepartementet noe med. — Hallo!

Venner av Bærum sykehus, Asker og Bærum Høyre
Så begynte venner av Bærum sykehus og Bærum og Asker Høyre å forstå hvilke farer som lå i å bygge et nytt kjempedyrt sykehus på Gullaug som måtte finansieres med pasientbehandling, så mange som mulig. Og dermed måtte ta pasienter fra Bærum, foruten Ringerike og Kongsberg. Da sa Asker og Bærum Høyre nei. For mer enn et år sida begynte jeg å skrive innlegg i Budstikka om Gullaug, men jeg gjorde ikke mer enn å følge opp det lokalpolitikerne der alt hadde skjønt.

Per Olaf Lundteigen
I god tid før siste valg fikk jeg kontakt med Senterpartiets stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen, og han begynte å uttale seg mot Gullaug fordi han skjønte hva et stort dyrt Gullaug kom til å bety for de lokalsjukehusa han jobba for. Lundteigen ga motstanden i Buskerud et ansikt, det eneste blant fylkets stortingspolitikerne, noe som var svært viktig. Sjøl om han møtte sterk motstand fra sitt eget parti, særlig fra dem som hadde nær forbindelse med fylkesordføreren. Martin Kolberg blei på sin vanlige «sjarmerende» måte rasende på Lundteigen i gjentatte debatter dem imellom i NRK Buskerud. Utenom Lundteigen var det særlig Frps (og nå Høyres) varaordfører i Drammen, Freddy Hoffmann, som profilerte motstanden. Nedre Eikers varaordfører for Frp, Knut Gjerde, var en av medinitiativtakerne til «Bevar og forny sykehuset i Drammen». Samme kommunes Ap-leder, Bent Inge Bye, gikk på overtid ut mot Gullaug, og ville ha sjukehuset i sin egen kommune, og fikk kraftige korrekser fra eget parti. Men ellers har det vært stille blant politikerne.

Buskerudbyen
Viktig har også etablering av det miljøvennlige samferdselsprosjektet Buskerud-byen vært. Formålet har vært å redusere klimautslippene og biltrafikken i hele nedre Buskerud rundt Drammen. Rapporten fra Transportøkonomisk institutt som ligger til grunn for prosjektet, tilsier klinkende klart at Gullaug strider mot alle prosjektets miljømål. Kanskje kunne Miljøverndepartementet og Samferdselsdepartementet ha stansa Gullaug av hensyn til miljøet om ikke Ap hadde snudd?

Bystyrepartiene
Av partiene i bystyret i Drammen er det bare Bylista som har profilert en motstand mot å flytte sjukehuset ut av Drammen. Alle de andre har sittet stille, bortsett fra Ap som har vært sterkt for.

Hva gjorde og mente egentlig Drammen Høyre?
«Alle» har visst at Drammen Høyres ordfører er mot Gullaug. Han har også lagt fram et forslag rett etter valget i 2005, men har siden sittet stille og ikke villet kjempe offentlig for Drammen. Han ville ikke delta i panelet på folkemøtet mot Gullaug. Han ville kjempe med «andre midler». Men med hvilke midler overfor en Ap-leda regjering? I det siste har han ikke argumentert for Drammen, men nøyd seg med å hevde at «Det viktigste er at vi trenger nytt sykehus», men lagt til — for noen — at han vil bli overrasket om Gullaug er best. Sånn har han tilpasset seg Drammens reelle ordfører i sjukehussaka, hallingdølen Trond «Gullaug» Helleland. Askers Høyre-ordfører mente Hansen burde tone flagg. Jeg har bedt medlemmer av bystyregruppa til Høyre skrive under oppropet mot flytting av sjukhuset. De nekta. Ikke fordi de ikke var enig, men fordi de hadde fått beskjed om at de da kunne bli inhabile om en avstemning om plassering av sykehuset i Drammen kom opp til votering bystyret! Bystyrerepresentantene for Høyre i Drammen må da være de eneste politikerne verden som blir inhabile ved å stemme for et politisk standpunkt de har sagt at de har! Drammen Høyre overlot jobben med å slåss for Drammen sykehus til Asker Høyre og Bærum Høyre.

Det har selvfølgelig vært viktig at Drammen Høyre har signalisert at det ønsker og har plass til sykehuset, og har beholdt tomter, og at ordfører har gitt uttrykk for «vi kan begynne i morra». Men Drammen Høyre har vært for passive og unnvikende i forhold til Buskerud Høyre. Jeg skjønner ikke at Drammen Høyre kan ha spilt noen avgjørende politisk rolle for at Gullaug blei vraka.

Frp
Etter tre avstemninger på Fremskrittspartiets fylkesårsmøte i 2007, var det fortsatt likt mellom tilhengere og motstandere av Gullaug. Den ubestridte sjefen for Frp i fylket, stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen, har åpenbart vært for Gullaug. Han tvang gjennom partipisken i fylkestinget der motstandere av Gullaug fikk valget mellom å stemme for Gullaug eller bli ekskludert. Knudsens løpegutt, stortingsrepresentant Jørund Rytmann, var i Stortinget i juni i spørretimen og purra på Gullaug.

SV, Venstre og Rødt
Via kontakter prøvde jeg å få mulighet til å legge fram mitt syn for styret I Buskerud SV, men jeg nådde aldri fram med min henvendelse.

Drammen Venstre har ikke villet ha noe med motstanden mot Gullaug å gjøre, og har derfor avvist enhver kontakt på mine forespørsler. Venstre har på Stortinget også purra på Gullaug, ved stortingsrepresentant Ludvigsen. Venstre i fylket har fått vervet som fylkesvaraordfører. Det er vel riktig å si at Venstre blei betalt med dette vervet for å støtte Gullaug og få Drammen Venstre til å tie?

Rød Valgallianse/Rødt har også støtta Gullaug. Men søndag den 5. desember, dagen før demonstrasjonen til folkeaksjonen for lokalsjukehus foran Stortinget, og dagen før Ap snudde, snudde også Rødt og fylkesstyret oppheva årsmøtevedtaket og gikk mot Gullaug.

Andre aktører
Miljøverndepartmentet avviste å møte oss for å høre våre argumenter. Derimot fikk vi lov til å snakke med politisk og administrativ ledelse i Helsedepartementet ved hjelp av Lundteigen fordi Senterpartiet hadde en statssekretær der. Underskriftene mot Gullaug, ca 800, innhenta på kort tid, blei også overlatt Bjarne Håkon Hanssens departement uten at Hanssen gadd bry seg om motstanden.

Jeg har lagt fram mitt syn for «Drammen Næringslivsforening». Men de ville ikke ta noe standpunkt; det er likegyldig for dem, forstod jeg daglig leder på Hans-Petter Tonum. Jeg har også sendt et brev privat til tidligere styreleder i Helse Sør-Øst, Hanne Harlem, og sendt en epost til Raymond Johansen. Rune Gjelsten stoppa jeg også i skiløypa på Øyerfjellet og ba han bruke av sine «lommepenger» og kjøpe hele Gullaugtomta for å legge ballen død…Men Gjelsten ville ikke kjøpe tomta for den var for forurensa, mente han.

NRK og Drammens Tidende
En særlig kamp har jeg måttet føre overfor NRK Buskerud, som jeg i leserinnlegg kalte «Radio Gullaug». Nå pensjonert NRK-journalist Bjørn Nybro-Nilsen har vært et reint mikrofonstativ for Buskerud fylkesting og en ukritisk tilhenger av Gullaug, og kalt vår aksjon for ikke-eksisterende, med kraftig støtte fra toppledelsen i NRK Østafjells. I min avispolemikk med NRK Østafjells fikk jeg faktisk støtte på lederplass i Drammens Tidende. Heldigvis snudde NRK, og aksjonen vår og jeg blei plutselig eksisterende, og NRK begynte igjen å opptre som et normalt medium.

Drammens Tidende har vært en viktig debattplass i og med at den har sluppet til mange andres og mine innlegg mot Gullaug. Det skal DT ha takk og ros for. Men jeg er derimot skuffa over at avisa aldri tok mot til seg til på lederplass å gå imot Gullaug. DT unnlot å ta et annet standpunkt enn den politiske eliten i Buskerud. Det vil hefte ved DT som et historisk mistak i ei sak som vil gå over som en av de viktigste i Drammens historie.

Og bakom synger Erik Dahlheim…


Og nok en gang i en viktig sak for Drammen er tidligere ordfører og stortingsrepresentant Erik Dahlheim arkitekten bak en feilslått politikk. Dahlheim var den som stod bak politikken med å hindre rensing av kloakken til Drammenselva fra hvertfall 1976 og til 1987. Hans drivkraft var å sikre utbygging på Konnerud. Valg av trase for E-18 gjennom byen kombinert med ny veg til Kongsberg, blei også forpurra med dårlige løsninger initiert av Dahlheim, for å få staten til å betale for en kommunal veg opp til Konnerud, der Dahlheim sjøl bor. Dahlheim stod også i fronten for Gullaug, med utallige besøk hos helsestatsråden. Hvorfor? Åpenbart var igjen bihensyn og en hestehandel viktig: Å få penger til å fullføre hans erstatningsprosjekt for Hurum-flyplassen, den unødvendige Drøbak-tunnellen og riksveg 23. Dahlheim er også i spissen for å få kontæinerhavn til Drammen, som ingen andre byer langs Oslofjorden vil ha…

Det er vel nå på tide for politiske ledere og næringslivsledere å avsette Erik Dahlheim som strateg for Drammen og Buskerud?

Gullaug: Vegmilliardene som trengs — hvorfra?

Følgende innlegg stod på trykk i Budstikka i går, 2. desember:

Buskeruds stortingsrepresentant fra Høyre, Trond Helleland, viser til Høyres leder Erna Solberg og deres helsepolitiske talsperson Bent Høie for at Høyre står bak vedtaket om å kjøpe tomt for bygge et nytt stort sykehus på Gullaug i Lier. Jan Tore Sanner benekter sin støtte i tirsdagens avis.

Ut fra erfaringene med Ahus arbeider jeg i Drammen sammen med Venner av Bærum sykehus for å hindre igangsetting av Gullaug — i enhver form. Dette for å beholde et likeverdig tilfredsstillende sykehustilbud både i Bærum, på Ringerike og i Kongsberg. Og vi kan ikke legge til grunn at Høyres helsepolitiske talsperson er uvitende om Høyres helsepolitikk.

Faktum er at Høyre i dette spørsmålet har valgt å stå skulder ved skulder med Arbeiderpartitoppene i Buskerud og på Stortinget. Nå reduseres sykehustilbudet i Agder, i Sogn og Fjordane og på Nordmøre. Investeringsmidler i størrelsesorden mellom 5 og 10 milliarder kan derfor sluses derfra og inn Gullaug-prosjektet. Men før en arbeidsplass med 3000 ansatte, tusen pasienter og enda flere pårørende kan få en reguleringsplan godkjent, må adkomsten godkjennes. Veg- og transportsystemene til de krav et framtidig Gullaug stiller, finnes ikke i dag. Og vegutbygging er kanskje den viktigste drivkraft i Buskerud for Gullaug-prosjektet.

Å fullføre riksveg 23 med tunnel fra Spikkestad til noen kilometer nord for Gullaug, ble i 2008 anslått til 4 milliarder kroner. Anlegget er ikke nevnt i Nasjonal transportplan for de neste ti åra, en ikke-forpliktende plan. Veg fra tunnelåpningen med tilknytningskryss til E-18 ei heller. Dette anlegget kan umulig koste under 2 milliarder? Plassering på Gullaug krever også et nytt kryss på Brakerøya, på grensa mellom Lier og Drammen. Hvor mye? Forbi Gullaug og sørover trengs også nye veganlegg i milliard-klassen. Og enda er ikke kollektivtransport tenkt på.

Det vil ta minst ti år å få vedtatt og bygget Gullaug. Men vegene finnes det ikke midler til å bygge innen ti år. Vegene kan vanskelig bli gjennomført på under 20 år.

Hvordan skal Høyre, og andre partier, få midler til alle disse veganleggene samtidig som Gullaug står ferdig? Bare å sløyfe ny E-18 til Oslo monner ikke.

I mellomtida må det brukes mange hundre millioner bare for å legge til rette for midlertidige løsninger på Drammen sykehus de kommende 10-20 år. Hvorfor ikke la de pengene som må brukes i Drammen bli permanent brukt der?

Gullaug er et uansvarlig prosjekt i mangemilliarders klassen. Prestisjeprosjektet er nærmest en fiks ide fra noen gammeldagse Ap-politikere, egentlig infantilt i sin uansvarlighet. Det er utrolig å se at Høyre, av alle, er villig til bruke så mange offentlige milliarder på Gullaug når et bedre alternativ er atskillig rimeligere.

Møteinvitasjon: Nei til flytting til Gullaug — bevar og forny sykehuset i Drammen

Møte 8. desember kl 19

Indremisjonshuset Rådhusgata 25

v/Høytorget Drammen

Nei til flytting til Gullaug —

bevar og forny sykehuset i Drammen

Gullaug er tungvint, miljøskadelig og en trussel mot tilbudet

i Kongsberg, Ringerike og i Bærum

Innledning ved administrerende direktør i Vestre Viken, Nils Fr. Wisløff:

Om strategiprosessen i Vestre Viken

Wisløff vil etter innledningen ikke delta i debatten som har følgende innledere:

Per Olaf Lundteigen, stortingsrepresentant, Senterpartiet

Gullaug vil true helsetilbudene på lokalsykehusene

John Kjekshus, leder av Venner av Bærum sykehus

Vi ser på Gullaug som en trussel mot tilbudet i Bærum

Per Anders Owren, leder Asker Høyre, formannskapsmedl Asker

Asker kommune ønsker ikke at Gullaug bygges

Freddy Hoffmann, varaordfører i Drammen for Høyre

Drammen sykehus har plass til alt som er

planlagt på Gullaug

Haakon Fossen, tidl varaordfører Drammen:

Sykehus i Drammen er best!

Per Valset, Naturvernforbundet i Drammen

Flytting til Gullaug er i strid med alle miljømål:

Ove Bengt Berg, Bevar og forny sykehuset i Drammen

Lær av Ahus, skrinlegg Gullaug: Skap ro i Bærum,

Ringerike og Kongsberg ved å bevare og

fornye sykehuset i Drammen.

Etter paneldebatten vil det bli mulig å stille spørsmål til paneldeltakerne.

Arrangør:

Bevar og forny sykehuset i Drammen

www.bevarogforny.no