Gullaug — felt av politikerne, ikke byråkratene

Følgende innlegg står i dag på trykk i Drammens Tidende:

I en kronikk 9.12 som de kaller en nekrolog over Gullaug-prosjektet, hevder forfatterne at Gullaug-prosjektet viser at byråkratiet seiret over politikken.

Jeg må faktisk tillate meg å si meg uenig i det. Gullaug-prosjektet ble felt av politikerne, ikke av byråkratene.

Først må jeg si at selvfølgelig fantes det gode argumenter for Gullaug, og mange av forslagsstillerne bak Gullaug har åpenbart arbeidet med de beste hensikter. Det fantes akseptable argumenter mot Drammen, også mot å bygge nytt på et eksisterende sykehus. Men det som ga tyngden i drivkraften for Gullaug, var det politiske ønsket, som viktigst var basert på de ringvirkningene plasseringa av en hjørnesteinsbedrift der ute kunne få. Hoveddrivkrafta var Buskerud Ap med full støtte fra et samla fylkesting, og der Buskerud Høyre fra Stortingets talerstol var ivrig med å plage Ap med å etterlyse fortgang. Gullaug framstod som Buskerud Aps fremste valgkampsak i fjor, med Kolberg og statsråd Hanssen kyssende. Litt merkelig lot Gullaug-kreftene seg representere av de tidligere Ap-toppene Dahlheim og Haraldseth, nå kalt aksjonsgruppa, som stadig ble avbildet i DT på besøk hos helsestatsrådene.

Det var først når realiteten i prosjektet begynte å gå opp for politikere utafor Buskerud; de nærmeste i Akershus, og det øvrige av landets politikere, at Gullaug-prosjektet begynte å møte motbør. Asker og Bærum Høyre ble en kraft mot Gullaug, og det var heller ikke populært i Akershus Ap. Alt tidlig gikk det fram at tidligere statsråd Sylvia Brustad heller ikke var noen entusiastisk tilhenger av Gullaug. Prosjektet kom også på tverke med alle etablerte statlige miljøhensyn. Det kan godt være at helsebyråkratiet i Helse Sør-Øst ikke ivra for Gullaug. Men hadde den politiske viljen vært til stede, og helsestatsråd Strøm-Erichsen hadde følt at dette var en enkel politisk sak å si ja til, hadde hun selvfølgelig (eventuelt) overstyrt helsebyråkratene. For Gullaug-aksjonistene har jo helt rett i det som de skrev den 9. 11 om at 3-400 millioner ekstra på grunn av kvikkleire ikke er noe problem om den politiske viljen er til stede. Men det var altså denne politiske viljen som det ikke var mulig å få til utafor Buskerud, samtidig som motstanden i Buskerud økte. Gullaug ble felt av politikerne av politiske grunner.

Men aksjonistene peker imidlertid på et generelt problem som jeg er enig med dem i: byråkratiet har fått for mye makt i helsepolitikken. De har blitt for mange også. Men den bevisste tanken bak organiseringa av dagens helsesektor, kalt «foretaksmodellen», er å skjule det politiske ansvaret. De nærmeste rundt Stoltenberg har tenkt at her skal de få til effektiviseringer og nedskjæringer i helsesektoren, uten at politikerne framstår som de ansvarlige. Reduksjonene skal framstå som «Det bare skjer». Det finnes politikere i helseforetakenes styrer, men de er ikke ansvarlige for noen folkevalgt forsamling eller velgerne. En slags narrepolitikere.

Det er viktig nå å arbeide for igjen gjøre helse- og sjukehuspolitikken til et politisk tema. Alt kan ikke være som før i helsesektoren, men et land med akseptert spredt bosetting må tilby viktig sykehustilbud nærmere enn tre timers bilveg over fjelloverganger som kan være stengt. Jeg oppfordrer politikere og andre til å arbeide for igjen å overta styringa med helsepolitikken. Og bytt gjerne helsebyråkratene i leger og sjukepleiere.