Pensjonsforhandlingene starter og en sentral pensjonsaktør blir pensjonist

I går begynte forhandlingene om lønnsoppgjøret for offentlig sektor. Kravet om reduserte pensjoner, kanskje Jens Stoltenbergs viktigste politiske kampsak, blir sentral i forhandlingene. De offentlige pensjonene har vært gode, hvertfall i tider med liten prisstigning. Pensjonen har vært vurdert som en del av den totale ytelsen offentlig tilsatte har fått, og kompensert for lavere offentlig lønn i sammenliknbare yrker. Men fordelen ved nivået 66 % av lønn blir redusert når det er høy prisstigning, for beregningsgrunnlaget blir stående fast hele resten av levetida.

Lykke til med forhandlingene, full støtte til «Forsvar offentlig pensjon»!

Som et sammentreff hadde NRK fjernsynet sin ivrige lønns- og pensjonsnedskjærer, Olav Gran-Olsson, sin siste arbeidsdag dagen da pensjonsforhandlingene starta. På 1970- og 1980-tallet blei han ofte kritisert fra venstre for sitt standardspørsmål om foreslåtte nedskjæringer av lønn og budsjetter: «Men er dette nok, da?». Men selvfølgelig hyllet av høyresida for sin systematiske politiske støtte til deres standpunkter. Tidligere i dette årtusen begynte han igjen som Dagsrevyens aktive støttespiller for Stoltenbergs store livsprosjekt, privatisering og nedskjæring av pensjonene. Jeg skreiv et avisinnlegg med kritikk av hans systematisk skeivt vinkla reportasjer om det han mente var de altfor store og altfor dyre pensjonene. Jeg skreiv at Gran-Olsson «på en ensidig måte kun framheve(r) argumenter og forhold som kan svekke dagens folketrygdordning. Han viktigste kilders argumenter, … stiller han ikke spørsmål ved.» Og jeg pekte på at det alvorligste ved hans innslag er at han får mulighet til å ekskludere fra debatten at dagens folketrygdnivå både er mulig og ønskelig, og til og med kan bli høyere. Må ikke Dagsrevyen også ivareta andre hensyn enn Gran-Olssons, spurte jeg. Det måtte være forskjell på forsikingsselskapenes dyre reklamekampanjer for det samme budskapet, og Dagsrevyen budskap. — Tilsynelatende ble han brukt mindre etter hvert. 

En av hans etterfølgere som Bonn-korrespondent og også før det økonomireporter, den litt eldre Jens Solli, fikk hele etablissementet på nakken da han kritiserte den offentlige omfattende subsidieringa av den norske rederinæringa, midler som Solli mente burde ha vært brukt på nyttigere formål. Gran-Olsson derimot har vært en gjennomført ukritisk propaganda-journalist. Jeg har tidligere løselig anslått hans reelle markedsverdi til minst 17 milliarder kroner årlig på grunn av sine ensidige økonomiske reportasjer for landets rikeste, og dermed den klart mest underbetalte mann i Norge. Men nå er det forhåpentligvis endelig slutt for Gran-Olssons partsinnlegg under sin falske fane; nøytralitet. Det eneste som er å beklage er at han ikke har gått av for lenge sia…