lørdag 11. april 2009

Konserndirektør Stoltenberg — nok en gang


Statsminister Stoltenberg er igjen «ute og kjører». Etter å ha rost Røkke, har nå Røkkes økonomiske disposisjoner påført Stoltenbergs regjering politiske problemer. (Jeg ser da bort fra hans hyllest til den nye krigerske Nato-sjefen, Rasmussen).

Røkkes smarte salg og regjeringas reaksjon på den stiller nok en gang spørsmål ved Stoltenbergs evner som politiker. I en kommentar 20. februar i år tok jeg for meg Stoltenberg. Han mangler politiske værhår, skreiv jeg da. Og i ettertid er jeg så fornøyd med mine tidligere ord at jeg vil gjenta dem i dag på påskeaften: 

«Totalt blottet for politiske vyer, er Stoltenberg også. Det følger med de som ikke skjønner seg på politikk. Mens andre kan si at «Politikk er å ville noe» (Olof Palme), har ikke Stoltenberg noen vyer ut over oljeboring i Lofoten. Som leder av verdens rikeste stat noensinne, har han knapt råd til noe som helst. Med han som statsminister i 1906 ville han helt sikkert vært en aktiv politiker mot bygging av Bergensbanen under argumentet «Altfor dyrt, altfor langt fram».
Jens Stoltenberg er uten tvil den mest feilplasserte mann i Norge. Hans evner går åpenbart til å være en utmerka konsernsjef i Statoil, DnBNor eller Statkraft. (Uthevinga er gjort i dag). Politikk er egentlig fremmed for han. Han skjønner ikke at politikk er noe annet enn nedskjæringer og sparing. 
Men han er det ukritiske politiske journalistkorpsets store helt. Akkurat slik de underkastet seg Gro H. Brundtland.
Har ikke Stoltenberg noen medarbeidere som kan overbevise ham om behovet å lære litt om politikk? Men det er bedre at han gir seg med forsøkene på å drive politikk.»

Stoltenberg har jo også så mange venner blant konserndirektørene, som Bjerke, Røkke m.fl. , et stort innflytelsesrikt nettverk. — Kanskje 50 år likevel ikke er alderen for da alle viktige valg i livet er gjort?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.