Endelig sier NHO det!

Da jeg midt på 1990-tallet jobba på heltid for å få til miljøvennlig samferdselspolitikk, spurte jeg meg  ofte hvorfor næringslivets organisasjoner nekta å stille spørsmål ved den økende privatbilbruken som hindret framkommeligheten av varer og gods. 

Organisasjonene da mente løsninga var å bygge ut enda breiere veger, så kunne varetransporten få plass igjen. Tanken var at enhver ønsket biltur som til enhver tid ble ønsket gjennomført, det skulle det offentlige bruke ressurser på å tilfredsstille. At alle alltid til enhver tid skal kunne kjøre raskt med bil, hvor de vil og når de vil, er blant de få tilbud som det ble krevd at samfunnet skulle oppfylle. Ved siden av barnehageplass og skoleplass, men i motsetning til sykebehandling, høyere utdanning, sosiale tjenester og sosiale trygder mm. Å si nei til dette bilønsket ble sett på som inngripen i det enkelte menneskets frihet, nærmest i strid med menneskerettighetene. (Alle i Norge har selvfølgelig bil, ikke sant?)  

Men nå har altså selveste NHO, Næringslivets Hovedorganisasjon, tatt til vettet. NHO ber om et kollektivløft inn til byene for arbeidsreiser. NHO vil doble kapasiteten for kollektivtilbudet, og vil i tillegg ha veiprising! NHO ber også om et samferdselsforlik, der NHO særlig mener at planlegging og finansiering må sikres bedre enn det gjøres i dag med sine årlige budsjetter. (Kanskje vil NHO ha 5-årsplaner også?).

Natur og Ungdom jubler over forslaget, og kaller det et tydelig signal til politikerne. Og Dagens Næringsliv skriver i sin leder 18.04.09 at det er «prisverdig» at NHO tenker nytt. 

Dette er et hardt slag i ansiktet på alle dem som i tiår har hevda at det bare er å bygge seg ut av bilkøene, eller: Jo flere og breiere veger, jo mindre kø. En må hete Høyre og Fremskrittspartiet for mest hardnakka å hevde dette som alle har sett ikke funker. Men alle de andre partiene praktiserer den samme politikken. For mens den vedtatte politiske målsettinga hvertfall fra 1992, om ikke før, har vært å redusere bilbruken særlig i og rundt byene, så har den økt jamnt og trutt hvert eneste år. Helt i samsvar med all forskning og all forskningsbasert spådom, som politikerne har ignorert. 

Bortsett fra en forskningsrapport fra SINTEF, som mener at satsinga på flere felt for privatbiler inn til Oslo reduserer både køene og trafikken. SINTEF forutsetter imidlertid en epokegjørende ny, og fullstendig feilaktig forutsetning: Nemlig at en ledig plass på vegen ikke blir fylt opp av en bil som før stod i garasjen pga kø. — Hørte jeg noen si noe «bestilt og betalt forskning»?

Hva får NHOs innspill å si for Oslopakke 3? Oslopakke 3 er en bilpakke der rundt 30 milliarder kroner skal brukes på å legge til rette for økt biltrafikk inn til Oslo, særlig fra de mer «ubemidlede» innbyggerne vest for Oslo. Økt biltrafikk inn til Oslo fører til økte trafikkproblemer i Oslo og økt forslumming langs innfartsårene. Merkelig nok er dette noe som blir ønsket velkommen av Oslos politikere. — O3 er en bilpakke, slik jeg kalte det i en kronikk i Aften 2007. 

Tør noen politikere i Oslo og Akershus bruke NHOs nyorientering, med støtte fra Dagens Næringsliv, til å å skrinlegge mulighetene for at flere kan kjøre raskere og lettere inn til Oslo, de månedene det i beste fall kan vare inntil køene igjen er like lange? Og Jan Tore Sanner igjen ber om nye milliarder for at hans direktørvenner skal få køfri kjøring inn til Oslo; direktørvenner som han i debatten påstår er småbarnsforeldre?