Hamsun-syndromet

Ingar Sletten Kolloen var på Blindern i dag og snakka om Hamsun. Det å forholde seg både til Hamsuns diktning og hans utvilsomme landsforræderi, kalte Kolloen for Hamsun-syndromet. Noe som «hjemsøkte» oss stadig vekk, og fortsatt med intensitet nær 60 år etter han døde (i 1952, på Oslo-OLs femte dag). 

Kolloen pekte på de i særklasse 3 fremste nordmenn noen gang som en liten nasjon som vår (med rundt 1 million innbyggere) hadde gjort til «varige» verdensberømte, like aktuelle den dag i dag: Henrik Ibsen, Edvard Munch og Knut Hamsun. (Nei, han nevnte ikke Ole Gunnar Solskjær!). Hamsun studeres og undervises den dag i dag over hele verden; han er moderne i dag, ingen har kommet videre, hevdet Kolloen. Hamsun beskrev tre fortsatt gyldige samfunnsfenomener: rotopprykk, fremmedgjøring og kjønnsspillet. Og med en helt spesiell språklig stil. Mens Munch ville male vårt indre sjelsliv og gjorde det.

Hamsun var uten tvil nazist, iflg Kolloen. Men har var kanskje enda mer en prinsipiell tilhenger av Tyskland, nasjonen med framtida for seg. Hamsun var en sterk tilhenger av Tyskland allerede før 1. verdenskrig. Han hatet England, og hadde hele to timers opphold i Hull som utgangspunkt for den vurderinga! England var en «tapernasjon», en nasjon på veg ned og vekk. Hamsun var en sosialdarwinist, der han støttet den sterkeste rett og beundret dens seier. Kolloen stilte spørsmål om Hamsun ville vært en like sterk Tysklandstilhenger om Tyskland hadde fått en sosialistisk/kommunistisk regime, kanskje det, oppfattet jeg Kolloen som. Men Hamsun var sterkt imot Stalins Sovjet. 

Mens norske statsråder reiser verden rundt og prediker fred og forsoning og lokker med Nobelprisen i fred til dem som legger ned stridsøksa, klarer vi altså ikke å forsone oss med vår egen Knut Hamsun, pekte Kolloen på. Dette er en del av det han kalte Hamsun-syndromet.

Kolloen holdt også foredrag om Hamsun i Kina, men de to siste foredragene ble han nektet å holde pga at de ble oppfattet som en trussel mot det kinesiske regimet, det statsbærende partiet som fortsatt kaller seg kommunistpartiet.

Biografien hans om Hamsun, Svermeren (2003) og Erobreren (2004), er et resultat av et omfattende prosjektarbeid med svært mange kunnskapsrike fagfolk involvert. Kolloen var nærmest en redaksjonsleder, tolket jeg det som. Tobindsverket blir i dag utgitt i 10 andre land. 

Mine to bind kan ikke lenger stå ulest i bokhylla mi…