Påsken får mye omtale i media. Rundt 10 % av befolkninga drar til fjells, en tradisjon som begynte tidlig på 1900-tallet. Den Norske Turistforening åpnet hyttene sine i Jotunheimen: Glitterheim fra 1906, og Gjendebu og Glitterheim i 1911, mens alle DNTs hytter var åpne fra påsken 1914. (Fra R. Slagstad: (Sporten).)
Men det er ikke de atskillig tusener som går på fjellet i påsken og nyter turene med stor glede som får medienes oppmerksomhet. Fjellets og turgåernes organisasjon har tapt mediekampen mot Røde Korps Hjelpekorps´sine motoriserte horder. Fra Røde Kors pressesenter rapporterer journalistene om solbrenthet, skrubbsår og forstuinger.
Som redaktør av DNTs turledergruppes blad oppfordret jeg Turistforeningen i nr 1 1993 til å ta tilbake påskefjellet. Gjerne med å opprette et konkurrerende pressesenter på Glitterheim der journalistene heller kunne «få melde om tusener glade påsketurister fulle av naturopplevelser.»
Det er sjølsagt viktig og riktig å hjelpe folk i nød. Men innsatsen til Røde Kors i påskefjellet står ikke i samsvar med sosiale problemer i byene, og trafikkskader langs vegene. Er det en økonomisk drivkraft bak Røde Korps Hjelpekorps sitt arbeid?
Sikkerheten i fjellet er noe DNT har lagt stor vekt på å lære opp folk til. En kan uansett ikke stole på snøskutere, men på å tilpasse seg fjellet med klær, valg av turer osv i samsvar med fjellvettreglene.
Gol-rapportene gir et feilaktig bilde av påskefjellets gleder og faktiske utfordringer. For å gjenta meg sjøl fra 1993: «DNT må vinne tilbake sin posisjon som fjellheimens organisasjon — også i påsken.» Jeg venter vel fortsatt?
God tur i påskefjellet — vis fjellvett!
Bildet er tatt av meg foran Synshorn på Valdresflya 1964.
Innlegg
Helt enig!
SvarSlettHvis jeg er overbevist om at universet er skapt av en bakt potet kan jeg ikke tvinge skolene til å undervise om det i biologitimene og nekte folk å spise bakte poteter. Men jeg har selvfølgelig min fulle rett til å kaste bort livet mitt på det. Problemet med religionens forkjempere er at de starter med "fasiten" og prøver å få "observasjonene" til å stemme overens med hva de tror på. Men eneste måten å finne ut meningen med livet på er å studere de faktiske observasjonene og resonere seg frem til svaret. Og meningen med livet er ingen stor gåte; alle organismer kjemper en konstant kamp for å overleve lenge nok til å reprodusere seg selv. Hvis du synes det høres ut som et dårlig svar endrer det fremdeles ikke det faktum at det er den fulle og hele sannheten. De som ønsker seg ytterlige mening med livet kan engasjere seg i arbeidet med å få planeten vår til å bli et velorganisert og strukturet sted og bo med sterkt fokus på forskning. Menneskeheten har utviklet seg til et punkt der de kan fungere som jordens beskyttelsesmekanisme mot utenomjordiske trusler som kometer. Vi er jo tross alt avhengige av jorden for å kunne overleve. En gang i fremtiden kan dette være en realitet, og da bør vi være forberedt (hvis det er mulig). Utover det finnes det ingen mening. Dette er ikke realiteten fordi jeg ønsker at det skal være slik, det er rett og slett slik det er...
Amen