torsdag 2. april 2009

Problemet med religionene er at de reiser politiske krav

Åse Brandvold skrev 01.04.09 en Fokus-artikkel i Klassekampen under overskriften «Frykten for religion». Jeg skriver her et motinnlegg til den artikkelen:

Hva folk måtte tro om livet, opprinnelsen og meninga med det, bør kunne være andre likegyldig. Men det blir et problem når den som skal avgjøre fagplanen i biologi for skoleverket tror på Bibelens skapelsesberetning og avviser Darwin. Og det er nettopp det som er problemet med religionen, det viktigste ved den er jo nettopp politiske krav — utformet for det meste for to tusen år sia — som kreves iverksatt for alle også i dagens samfunn. Mange av religionens krav er i min levetid nedkjempa, hvertfall foreløpig. Kvinner har kunnet få heldagsarbeid, vi har fått kjempa gjennom ikke bare barnehager, men også heldags barnehager. Fordømmelsen av ugifte mødre og motstanden mot prevensjon er andre religiøse politiske krav som er nedkjempa.

I muslimske kretser over hele verden utvikles det nå en ideologi der det kreves «respekt» for religionen, og det føres kamp mot det som kalles «sekularisme». Den norske legestudenten Mohammad Usman Rana er av Aftenposten prisbelønt for en kronikk for å argumentere for denne politikken. Kronikken hadde overskriften «
Den sekulære ekstremismen». Særlig eldre norske kristne føler fortsatt avsky for «fritenking». Åse Brandvolds artikkel om religionen passer inn i denne religiøse verdensomspennende ideologiske motoffensiven.

Redaktør Bjørgulv Braanen i Klassekampen er sin leder 31.03.2009 opptatt av om religionskritikken driver også moderate religiøse over i fundamentalistenes rekker. Den overgangen er selvfølgelig ikke ønskelig. Men å la være å støtte krav for menneskenes frihet er ikke løsninga. Det er seirene i kampen mot religionenes destruktive politiske krav som har gjort livet mer levelig for menneskene.

Det er den økonomiske kampen om utvikling av økonomien og fordelinga som styrer de politiske kampene, men subjektive forhold som de religiøse svermeriene kan noen ganger bli viktigere. I dag begrunnes imperialistiske angrepskriger med «kamp mot islam» og som et kristent korstog mot islam. Men alliansene kan like godt endres, slik at de ekstreme kristne i USA slår seg sammen med de mest ekstreme jødene og muslimene i verden mot «sekularistene» for å gjeninnføre sine gamle religiøst begrunna politiske krav. Det er på ingen måte usannsynlig, for de er jo alle økonomisk sterkt rike grupper og som stort sett er politisk enige.

Det er all grunn til å frykte og motarbeide religionen. Ikke deres tro, men deres politiske krav. Det er faktisk nødvendig.



1 kommentar:

  1. Helt enig!

    Hvis jeg er overbevist om at universet er skapt av en bakt potet kan jeg ikke tvinge skolene til å undervise om det i biologitimene og nekte folk å spise bakte poteter. Men jeg har selvfølgelig min fulle rett til å kaste bort livet mitt på det. Problemet med religionens forkjempere er at de starter med "fasiten" og prøver å få "observasjonene" til å stemme overens med hva de tror på. Men eneste måten å finne ut meningen med livet på er å studere de faktiske observasjonene og resonere seg frem til svaret. Og meningen med livet er ingen stor gåte; alle organismer kjemper en konstant kamp for å overleve lenge nok til å reprodusere seg selv. Hvis du synes det høres ut som et dårlig svar endrer det fremdeles ikke det faktum at det er den fulle og hele sannheten. De som ønsker seg ytterlige mening med livet kan engasjere seg i arbeidet med å få planeten vår til å bli et velorganisert og strukturet sted og bo med sterkt fokus på forskning. Menneskeheten har utviklet seg til et punkt der de kan fungere som jordens beskyttelsesmekanisme mot utenomjordiske trusler som kometer. Vi er jo tross alt avhengige av jorden for å kunne overleve. En gang i fremtiden kan dette være en realitet, og da bør vi være forberedt (hvis det er mulig). Utover det finnes det ingen mening. Dette er ikke realiteten fordi jeg ønsker at det skal være slik, det er rett og slett slik det er...

    Amen

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.