Fra Klassekampen 10.04.2017 |
Ufrivillig avslørende
Mandag 10. april har Klassekampens tidligere debattredaktør, Ali Esbati, nå riksdagsrepresentant for Vänsterpartiet i Sverige, en kommentar i Klassekampen om stoda etter det siste terrorangrepet med lastebil i Stockholm. Debattredaksjonen har framheva artikkelen fra den tidligere debattredaktøren, på en annen side enn debattsidene. Med den kommentaren viser Esbati, helt ufrivillig, tidligere en av kandidatene til partilederjobben i Vänsterpartiet, hvorfor hele den europeiske venstresida taper oppslutning hos vanlige folk, og blant arbeiderklassen.
De uenige sprer hat
Esbati skryter av det svenske samfunnet generelt og av den ro og medfølelse som demonstrantene viste til støtte for ofrene. Så fortsetter han: «Den oerhörda värme som svallar gjenom sociala medier och dränker än så länge de durkdrivna hatarnas försök att kapa stämningen. … Jag hoppas så innerligt att detta inte förgörs av de mörka krafter som vill slå mynt av osäkerhet och redsla, som vil sprida hat och myter, som vill åsidosätta rättsäkerhet och demokratiska kontrollmekanismer.»
Uenighet skyldes
bare rasisme og fremmedfiendtlighet
Esbati og så og si alle venstreorienterte gjentar daglig at vi må skille mellom de få ekstreme muslimene og det store flertallet av fredelige muslimer. Det har de fullstendig rett i.
Forsida etter Riksdags- valget i 2014. Et typisk eksempel. SD fikk 13 %. I dag har SD 16 % over lengre tid på SIFOs målinger, 26 % i lengre tid i Sentios målinger. |
Denne måten å møte uenighet på, sender mengder av vanlige folk i hendene nettopp på dem en ikke vil skal få oppslutning. «Venstre» snakker et internt stammespråk, som om de bare henvender seg til Thomas Hylland Eriksen, Lars Gule, Knut Arild Hareide, Trine Skei Grande, NHO og Virke for å hylles av disse.
Forlaget Oktobers først utgitte bok, fra 1970 |
Den retorikken som hele den norske, europeiske og vestlige verdens venstreorienterte fører, får meg til å tenke på den observasjonen den bulgarske kommunisten Georgi Dimitrov gjorde i en diskusjon mellom en tysk nazist og kommunist rundt 1930 i boka Enhetsfrontens og folkefrontens problemer. Der kommunisten talte formelt og kjedelig ved å vise til betydninga av internasjonale kommunistiske vedtak, talte nazisten om konkrete problemer som arbeiderne kjente seg igjen i. Debatten utvikla seg slik at kommunisten til slutt blei fratatt ordet, for forsamlinga ville ikke høre på han mer. Sånn driver dagens «venstre» også. De er opptatt av å forherlige seg sjøl, og ikke skille mellom faktiske problemer og bruke metoden med argumentasjon og forsøk på overtalelse. De som ikke godtar deres syn på innvandring og holdninga til innvandrernes medbrakte kulturelle skikker, avvises bare som én samla flokk: som rasister, fremmedfiendtlige, inhumane og kanskje også fascister. Sånn jager «venstre» velgere til partier med enn annen enn tradisjonell omfordelende økonomisk politikk.
Det er ellers interessant å registrere at riksdagsrepresentant Ali Esbati, for det anti-kapitalistiske Vänsterpartiet, skryter av at «Sverige är ett excepsjonellt välfungerande samhälle».
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.