Noen observasjoner fra Lyon (og glimt fra Geneve)

Fredag og lørdag før palmesøndag var jeg i Lyon, dvs jeg var også litt i Geneve før tog til Lyon.

 Wikpedia sier følgende om Lyon  :

Lyon (tidlegare òg kalla Lugdunum og Lyons) er ein by aust i sentrale område av Frankrike. Han er den tredje største byen i landet, og eit stort handelssentrum mellom Paris og Marseille, og har rykte på seg for å vere den gastronomiskehovudstaden i Frankrike. Han har òg spelt ei viktig rolle i kinoen si historie. Byen ligg der elva Saône munnar ut i Rhône…

Lyon er kjend som silkehovudstaden i verda, og er kjend for produksjonen av silke og tekstilar, og er i tillegg eit motesentrum. Lyon er òg det internasjonale hovudkvarteret for Interpol og EuroNews. Byen står på UNESCO si verdsarvsliste.

To av dei mest kjende vinregionane i Frankrike, Beaujolais og Côtes du Rhône, ligg nær byen.

Jeg var for det meste på halvøya mellom de to elvene.

Gamlebyen

I den gamle bydelen som er en del av verdensarven, blei det bygd smale tunneler under og mellom husa for å beskytte nyprodusert silke mot regn mellom produksjon og fargelegging. Under siste krig blei det også brukt som beskyttende ganger mot okkupasjonsmakta.

Bygningene var interessante, ganske rotete med en del artig snirklende utvendige trapper og balkonger. Men gamle og ikke så gode å bo i. Men sånn som boligutviklerne og politikerne i dag vil bygge, særlig i Oslo. Trangt, mørkt og lite — det er jo så miljøvennlig!

Silke og trykkeri — tja om museene

I dag er Lyon kjent som kokkehovedstaden. Det skjer en årlig internasjonal kokkekonkurranse der. Men historisk har det vært et sentrum for produksjon av silke og farge- og bildelegging av silkestoff. Inntil produksjonen av silke kunne industrielt produseres. På museet var det ingenting om sjølve den tekniske produksjonen, og ingenting om de sosiale forholda for arbeiderne som ei tid var oppe i 30 000.

Trykkerimuseet var mer interessant sånn. Artig å se igjen slike settemaskiner med blysats som jeg husker fra rundt 1970, og som mine første nummer av Vålerenggutten i 1966 blei satt med. Utrolig å tenke på at det er så få år sida, og hvordan produksjonen skjer i dag. Artig nok hadde de en Mac utstilt der, som den første jeg kjøpte i 1989 og som jeg har i mitt eget lille private museum i stua.

Verdens første film blei også tatt opp av fabrikkarbeidere som forlot den første filmproduksjonen i verden, i Lyon. Av brødrene Lumière, der den ene blei født i Lyon. 

Kopi av Eifeltårn som protest mot kirkemakt

På høyden av kirka kneiser en stor og synlig kirke. Høyder egner seg også godt for meteo-rologiske obser-vasjoner. Som en protest mot kirkemakta blei dette tårnet gjort til en kopi av Eiffeltårnet, i et forsøk på å ta litt «luven» fra kirka, egentlig en katedral.

Høyt prisnivå

I Lyon kom vi over denne kafeen. 

Sammenlikna med Tyskland var det høye priser på alt i Frankrike, med ett unntak: vinprisene. En halvliter med øl koster det dobbelte, og vel så det, som i Berlin. Nå har lønningene stått stille i Tyskland siden 2003, mens de har økt en del i Frankrike. Det er likevel vanskelig å forstå at ikke kjøpekrafta i Frankrike må være lavere enn i Norge, og at det derfor må være dyrere for franskmenn å leve i landet sitt enn for nordmenn i Norge.

Heller ikke ungdommen 

snakker engelsk eller tysk, og gir uriktige beskjeder

Det var svært få som kunne snakke engelsk, og ikke flere som kunne snakke tysk. Heller ikke på Berliner kafeen som jeg tilfeldigvis oppdaga i en gate.

De i resepsjonen på hotellet, oppga helt feil navn på gata han viste til. En annen sa at vi skulle ta trikk T2 for å komme til jernbanestasjonen, men den går et helt annet sted!

I Budapest skryter de av krigsledere, 

i Lyon av arkitekter

Mens en på turistbussen i Budapest blir neddynga med opplysninger om historiske slag opp gjennom tidene og deres generaler, var det på turistbussen i Lyon veldig mye skryt av hvilke arkitekter som hadde tegna torg og bygninger.

Samferdsel

En trolleybuss. Elbiler er populært i Norge, ikke elbusser. 

Turistgaiden skrøyt av kollektivsystemet til Lyon. Det har de rett i. De har t-bane, trikk og trolleybuss, og en del sykkelfelt. Men det var også veldig mye bilkjøring av varebiler, drosjer og privatbiler — også i gågater og på fortau. Fotgjengerfeltene var både med og uten trafikklys.

Fortauene var svært smale, også fordi det var satt opp stolper med 3-4 meters mellomrom, tydeligvis for å hindre parkering på de smale fortaua. Men sånn blir fortaua enda trangere for fotgjengere.

Butikker

Interessant var det å se at det var svært mange butikker som ikke var et ledd i en kjede. Altså svært mange tydeligvis sjølstandige småbutikker med private eiere. Det var bare enkelte kolonialbutikker som var en del av kjeder. 

Geneve-Lyon tur/retur

Geneve er også et inter-nasjonalt senter. Med bygn-ingen for Folke-forbundet, som nå er en FN-bygning. 

Utafor den var den en kurdisk demonstrasjon, med flagg med portrett av Øcalan. 

Flott at demoen blei tillatt, for EU har jo vedtatt at PKK er en terrororganisasjon.

I det en passerte grensa mot Frankrike like utafor Geneve, sank boligstandarden merkbart. Det franske området mellom Geneve og Lyon var åpenbart ikke noe velstående område.

Det minner meg litt om overgangen fra Canada via Niagara Falls til New York State i 2001. Hele vegen fra grensa inn til Buffalo City var svært fattigslig i denne utkanten NY State. I Buffalo var politiet også ukjent med hvor jernbanestasjonen var (den lå langt utafor byen).

Velstand med ineffektiv sysselsetting?

De mer velstående Canada og Sveits har noen likhetstrekk. I Toronto var det minst fem tjenere som brakte bagasjen fra drosja og inn til resepsjonen, hver maks fem meter. I Geneve måtte du stå i kø i nesten tjue minutter for å få skrivi ut forhåndskjøpte togbilleter som det merkelig nok ikke var mulig å få skrivd ut på billettautomatene, sånn som i Norge.

Men unødvendig sysselsetting gir ikke bare velstand, for det var ikke særlig velstand i DDR med samme ineffektive sysselsetting.