Hvorfor er tigging akseptabelt, og for rumenere tigging i Norge «den eneste løsninga»?

Skjermdump fra Radikal Portal sin
framstilling av tigging

Det var en overraskende lite politisk korrekt reportasje som NRK hadde om noen av tiggerne fra Romania i Bergen. Som forventa, har både Fremskrittspartiet og alle de «gode hjelperne» gått ut med sine tradisjonelle argumenter. Frp om å forby tigging, og de velmenende, stort sett venstreorienterte, med argumentet om at å reise til Norge fra Romania for å tigge, er eneste måte å overleve på.

Ikke sammenheng tigging kriminalitet, …

Begrunnelsen til Frp for å forby tigging, å hindre kriminalitet, blir helt korrekt avvist med at det i seg sjøl ikke hindrer kriminalitet som prostitusjon, hvitvaskinga, overgrep av andre. Slike kriminelle handlinger utføres også av andre, og bør sees på helt likt uansett hvem som utfører dem. Det er ingen direkte bevist sammenheng mellom tigging og kriminalitet, og det er heller ingen grunn til å tro at det finnes en slik generell sammenheng. 

…men

det betyr på den andre sida heller ikke at en derfor må gå inn for tigging, eller det som er en viktig stategi blant flere, nemlig bevisst unnlate å motarbeide tigging som en sosial løsning på et samfunnsproblem. Som de som hevder at «Fattigdom ikke kan forbys» og at vi ikke «Kan forby noen å be om hjelp». Dette er jo en dramatisk politisk endring. På Facebook la jeg i går ut denne kommentaren på en tråd: «Mange som kaller seg venstreorienterte kjemper nå ivrig for retten til tigging som eneste måte å overleve på. Det er jo en dramatisk politisk endring av dem som skulle endre samfunnsforholdene framfor å være besjelet av den umiddelbare gode tanke om at det er enhvers plikt å redde den som en med egne øyne ser foran seg har det leit. Og at det å komme fra Romania til Norge for å tigge, år etter år, er den eneste måten å komme ut av fattigdom på (ja, sånn argumenteres det!). Det er jo bare noen få av rumenerne som gjør det, og det finnes ingen dokumentasjon på at det er alle de fattigste som må forlate barn for å komme til Norge og tigge. Dette minner litt om den avhengighetsskapende utviklingshjelpen til Afrika. Det er kanskje heller sånn at det er noen i Norge som trenger tiggerne for å bruke dem som eksempel på hvor «gode» de er?»

Arne Kommisrud la ut denne kommentaren:

Individuell veldedighet og almisser har vært borgerskapets løsning på fattigdommen, ikke arbeiderbevegelsens, som har vært å gripe fatt i de underliggende strukturelle problemene. I er historisk perspektiv, er det derfor merkelig at mange på venstresida har tatt over dette kristne overklasseforsvaret for tiggervirksomheten. En løsning mer i samsvar med arbeiderbevegelsens historiske holdning, vil være å sørge for å følge opp bruken av de store EU-midlene Romania får fra Norge, helt ned til landsby- og lokalnivå, slik at de ikke forsvinner inn i et korrupt politisk system.

‪Hans-Jørgen Hedels‪ kommenterte også:

Jeg synes tiltak mot tigging (f. eks forbud) blir møtt på en underlig måte: Venstre har parolen "Vi kan ikke forby fattigdom". AP i Oslo sier en ikke kan "forby folk å be om hjelp". Nei vel - har tigging vist seg som veien ut av fattigdommen? Er tigging hjelp? Hvis en vil ha folk ut av fattigdommen så vil de fleste mene at det er ganske andre midler og tiltak som skal til. Folk som trenger hjelp - er en krone eller to i et pappbeger som er løsningen? Tigging er/kan derimot være porten og fasaden til organisert kriminalitet. Forbud mot tigging - tilbud om hjelp kan være veien å gå. Vi kan trekke paralleller til tider før offentlig omsorg ble organisert i Europeiske land. Da var regelen at fattigfolk måtte stå utenfor kirka og tigge om almisser for sitt livsopphold. Opplysningstidens idealer fant ut at dette var en nedverdigende måte å organisere samfunnet på, og hjelp/omsorg ble organisert. På tide å ta fram opplysningstidens idealer igjen?

SV om tigging

SVs bystyrerepresentant i Oslo, Ivar Johansen, skriver på den samme tråden at «Tja, jeg kjemper i alle fall først og fremst for at de skal ha mulighet til å skaffe seg jobb. De fleste av dem ønsker seg først og fremst det». Vist ved tre eksempler. Hvordan det norske høyteknologiske samfunnet knapt uten ufaglærte jobber skal løse de sosiale problemene for Romanias og Bulgarias fattigste, og hvorfor, sier selvfølgelig ikke SVs bystyrerepresentant noe om. Fornuftig nok. For mennesker som verken har noen som helst utdanning eller norske språkkunnskaper.

Når det gjelder romfolk, er det dessuten en dristig påstand fra Johansen at de «først og fremst» ønsker seg jobb. Det er ikke i samsvar med deres tradisjoner i møte med et industrisamfunn, og ved at storsamfunnet sier ja til et slikt ønske utsetter det seg jo for diskriminering ved å ikke godta deres kultur. SVs stortingsrepresentant, leder av Stortingets arbeids- og sosialkomite, Karin Andersen, sa i 2012 til Aftenposten: «De kan ikke forby sosial nød. De kan ikke forby folk». Alternativet til å tillate tigging, er altså å forby folk, mener en av sosialismens fremste talspersoner i Norge!

Rødt kjemper for tigging

Guro Fiola Andreassen er aktivist og nestleder i Rødt Arendal og Grimstad, og skriver på Radikal Portal 20.02.15 om forbudet mot tigging:

Rødt Arendal og Grimstad, er selvsagt imot slik uverdig behandling av mennesker i samfunnet. Vi vil også være et av de partiene som kommer til å programfeste fjerning av tiggeforbudet i Arendal i kommunevalget. Det vil nok flere av de andre lokale motstandspartiene gjøre også.

I alle kommuner bør motstandere og motstandspartier ruste seg til kamp, for denne står fortsatt i flere kommuner med brune bystyrer. Argumentene mot tiggeforbudet er mange: Det er diskriminerende, det bryter menneskerettighetene, ytringsfriheten, den er drepende mot nestekjærligheten, den er en trussel mot fellesskapet og mot våre grunnleggende samfunnsverdier. Vi har alle et felles ansvar for å ta vare på de mest sårbare i samfunnet vårt og ved å kriminalisere det som for flere tiggere er et alternativ til kriminalitet, vil det få alvorlige konsekvenser. Vi kan ikke kriminalisere fattigdom. Vi kan ikke bryte menneskerettighetene fordi forbuds-forkjemperne ønsker å vise at byen din er fri for fattigdom og elendighet. [utheva av OBB]

Torstein Dahle, Rødt i Bergen, reagerer heller ikke på tigginga, men på at tiggende romfolk blir sjikanert og spytta på i Bergen etter Brennpunkt-reportasjen. Det er det all grunn til å reagere mot. Men ikke ett ord om tigging som veg til overlevelse fra et parti som vil ha et helt annet samfunn. Det er typisk. Andreassen fra Rødt Arendal gir det samme svaret som har vært kapitalisttilhengernes historiske svar på fattigdom.

Det kommunistiske manifest om tigging

Tigging fra ikke-arbeidende har vært et velkjent historisk fenomen. I det kommuniske manifestet skriver Karl Marx og Friedrich Engels om ikke-arbeidende tiggere: «Filleproletariatet, denne passive forråtnelse av det gamle samfunns underste lag, blir under en proletarisk revolusjon på enkelte steder slynget inn i bevegelsen; men i følge hele sin livsstilling vil det være mer tilbøyelig til å la seg kjøpe til reaksjonære intriger.»

‪Arne Kommisrud‪ hevder at

«I dette spørsmålet har arbeiderbevegelsens standpunkt vært i samsvar med Hegels i hans syn på «pøbelen»: Hegel påpeker at «Fattigdom i seg selv gjør ingen til pøbel. Den blir først til i et sinnelag som knyttes sammen med fattigdommen». Denne underklassen, «pøbelen», lider ikke bare fysisk, men moralsk, er i en tilstand av «indre opprør mot de rike, mot samfunnet, som mangler den «skam- og æresfølelse, som er samfunnets subjektive basis». Selv om dens medlemmer understøttes av veldedighet, mangler de den heder og selvrespekt som kjennetegner medlemmene av arbeiderklassen, og som også følger av å forsørge seg selv.

Venstresidas holdning til tiggeriet foreviger denne pøbelmentaliteten. Ens yrkesidentitet er nært knyttet til hvem man føler man er. Individene selger ikke bare arbeidskraft, men er koblet inn i sosiale strukturer knyttet til sosial stand og yrkessammenslutninger. Romfolket vil for alltid stå utenfor med sinne og aggresjon hvis denne politikken vinner fram.

Brecht dikter ikke for veldedighet

Mange vil nok også trekke fram Bertolt Brechts dikt Herberget til forsvar for sin humanitære veldedighet. Det kan ikke tolkes som forsvar for veldedighet. Brecht gjentar to ganger i et lite dikt på tre vers:

Men dette forandrer ikke verden.

Dette forbedrer ikke forholdene mellom menneskene.
Dette forkorter ikke utbyttingens tidsalder.