![]() |
De hvite røde: de som Rødt har vedtatt er prega av «inngrodd rasisme med dype røtter i det norske samfunnet.» |
Partiet Rødt feirer lands-møtet sitt med menings-målinger som
gir håp om to stortings-mandater. Ved alle stortingsvalg etter 1997 har RV/Rødt vært inne på meningsmålingene med ett mandat,
men aldri oppnådd noe mandat. Det kommer av at mandatutregningsprogrammet gir
Rødt for store fordeler.
Rødt er partiet som har sitt historiske grunnlag i
Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) (AKP (m-l)) og Rød
Valgallianse. Sporene fra AKP har blitt kraftig viska ut, særlig med inntak og
tett samarbeid med en AKPs (mange) politiske hovedfiender, særlig den
trotskistiske retninga som i samsvar med Leo Trotsky var sterkt mot noen
sosialistisk revolusjon i et eneste land før en full verdensrevolusjon.
Program som et 60
prosents parti
Rødt har et prinsipprogram, et arbeidsprogram og flere andre program som om det
skulle være et parti med minst 60 prosents oppslutning. Men begrunnelsen for
slike omfattende detaljerte program som ikke retter seg mot de 98 eller 99
prosentene som ikke stemmer på Rødt, er til innvortes bruk. Rødt er suverent
det mest departamentale partiet i Norge, med sterke personer som har et vell av
kjepphester som de får inn i programmet. Hvis ikke trekker de seg ut. I
virkeligheten blir disse omfattende detaljerte programpostene som et kupp
overfor de andre delegatene. De spesielt interesserte får bare gjennomslag for
sitt fordi de andre som ikke har doktorgraden i alle detaljene, bare bøyer seg
for doktorandene. Programmet er ikke for velgerne, men til innvortes bruk.
Økonomien er
hovedkampen …
Rødt sier nå på sin hjemmeside at deres hovedkamp er den
økonomiske kampen. Dagsaktuelle fornuftige ikke-ideologiske med vekt på fagforeningskrav
som det er lett å slutte seg til. Nå har også (RV) Rødt tatt avstand fra det
pensjonssynet de hadde til felles med høyrekreftene og Ap før 1963, nemlig en lav lik pensjon til alle uavhengig av tidligere inntekt. Mange Rødt-medlemmer er nå
blitt så gamle at de har oppdaga hvor ille deres eget tidligere høyrestandpunkt
i pensjonsspørsmålet var.
Rødt er mot Norges deltaking i utenlandskriger, og imot
underordning av Natos militære politikk og for utmelding av Nato. Bra!
…men skal vi tro det?
Tross disse gode økonomiske og anti-imperialistiske
standpunktene, kan det likevel ikke være tvil om det som samler
Rødt-medlemmene med den største entusiasme og intensitet. Det er kampen for økt
innvandring, støtte til muslimske politiske krav og til det «mangfoldige»
multikuturelle samfunnet.
Fra universelle
rettigheter til minoritetenes undertrykkingsrett
Rødts
medlemmer og Rødts sympatisører har historisk i Norge vært de fremste
talspersonene for alle minoriteter, men uten å ta stilling til hvem av
minoritetene som skal ha rett når de motarbeider hverandre. Det Maktutredninga
alt i 2003 kalte minoritetshierkariet. Som: har muslimene rett om jødene? Hvis
kvinnene er den øverste i minoritetshierarkiet, er ikke det da rasistisk
overfor de andre minoritetene? Hvor går grensene for minoritetenes
undertrykkingsrett? Nederst må åpenbart hvite arbeiderklassemenn være, som
i USA. De er også mest prega av den djupt inngrodde rasismen som Rødt har vedtatt preger nordmenn — med djupe røtter.
Lang kamp for minoritetenes undertrykkingsrett
På
1990-tallet forsvarte RV-medlemmer som sosialantropologen Jorun Solheim i flere
innlegg i Klassekampen omskjæring av afrikanske kvinner som en nødvendig
handling for at kvinner skulle bli sosialt akseptert i sine samfunn, og blei
ikke kritisert av RV-representanter eller RV for dette standpunktet. I
realiteten snarere tvert imot. Rød Ungdoms medlemmer i Drammen håpte veldig
sterkt på at det ikke skulle bli noen offentlig sak om medelevene, jenter, som
ble sendt tilbake til Pakistan på «ferie» for å bli tvangsgifta. RVs/Rødts sympatisører
tok også spontant avstand fra de jentene som aksjonerte imot tvangsgifting. De
blei reelt anklaga for manglende respekt
for minoritetene. Da Dagsavisens Hege Ullstein i 2010 bagatelliserte kvinnelig omskjæring som en ubetydelighet, fant ikke noen i Rødt grunn til å reagere mot
henne.
Nå endra standpunkt - troverdig?
Til
Rødts forsvar, sier de nå at de er imot at noen minoriteter undertrykker andre
minoriteter. Det er litt av et
positivt linjeskift når de nå mener programmatisk: «…kvinner i minoritetsmiljøene også blir undertrykt av menn og
kulturtradisjonene der. Rødt ønsker å styrke innvandrerkvinners rettigheter, og
støtter jenter som gjør opprør mot undertrykkende og patriarkalsk praksis».
Men for sikkerhets skyld har de lagt til denne setninga: «Kritikk av slike tradisjoner må imidlertid ikke bli en kritikk av
minoritetsmiljøene generelt eller islam generelt.» Å? Når de først
innrømmer denne undertrykkinga som de i årtier har fornekta, hva sier de da egentlig
med dette? Er ikke krava til kritikk av minoritetenes religions- og
kulturtradisjoner så streng at den ikke er mulig?
Det er vanskelig å
tro på realiteten at Rødt har gjennomført et reelt linjeskift. Er det ikke bare
det at de har gitt opp å forsvare sin egentlige posisjon, men mener det samme
fortsatt, og tror at de slipper lettere unna med å si både ja og nei?
Enklere å fastslå nordmenns inngrodde rasisme
Mens en
argumentasjon om en slik sammenheng mellom minoritetene og deres religiøse og
kulturelle tradisjon frikjennes, er det for Rødt lett å fastslå at norsk
tradisjon mot minoriteter «…har ført til
en inngrodd rasisme med dype røtter i det norske samfunnet». Bra da vi har
Rødt-medlemmene, en minoritet av dem som ikke hører til de 98 prosentene av det
åpenbart rasistiske norske folket, som ikke er prega av disse djupe rasistiske
røttene.
Det er jo samtidig
en innrømmelse av at Rødt-medlemmene ikke er en del av disse norske røttene.
For ellers ville jo også de vært like prega av de djupe rasistiske røttene som resten
av det norske folket.
I denne sammenhengen
er det interessant å merke seg at i det første bildet på Rødts hjemmeside, der
de ber om frivillige til å hjelpe dem i valget, er det bare mennesker som er
hvite i huden, de som Rødt ellers på generelt gruppevis og anklagende måte åpenbart mener er
prega av «inngrodd rasisme med dype røtter i det norske samfunnet.»
Andre meninger er bare rasisme og islamofobi
Rødt har et eget antirasistisk program. Leser en det, forstår en at det ikke er mulig å ha andre meninger enn de som der hevdes om innvandring, integrering, religioner og kulturer. I motsatt fall er dommen klar: du er rasist, en fremmedfrykter, en som er fremmedfiendtlig og som tilfredsstiller den politisk/medisinske diagnosen «islamofob». Dommen avsies raskt og tydelig. Diagnosen islamofob eller islamofobi finnes ikke oppgitt, klassifisert, som diagnose av Verdens Helseorganisasjon WHO i den «Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer», sist revidert 16. mars 2017. Men følgene av å bli konstatert av Rødts landsmøte å lide av denne diagnosen, er nådeløse.
Ubegrensa innvandring
Å være for
ubegrensa innvandring en kanskje det viktigste kjennetegnet for en som ikke er rasist i
Norge. Leder av Rødts antirasistiske utvalg,
Mariette Lobo skriver i Rødts tidsskrift, «tidsskriftet rødt!» (Nå med nytt navn,
Gnist), i nr 3 for 2016: «I
den situasjonen må vi stå frem som de som sloss hardest for at flest mulig får
komme hit.» [merk den konservative språkforma «frem» og den grammatiske
feilen «sloss» i stedet for «slåss»(feil tid)]. Lobo skriver «Derfor er det heller ikke en grense for hvor
mange flyktninger som kan tas imot i Norge». Godt at Rødt har samfunnsmakt
til ordne ubegrensa med arbeidsplasser og økonomisk liv i Norge!
Fattige og krigsofre i Midtøsten og Afrika —
handler kun på mekanisk impuls
I sin
innvandringsentusiasme kaller Rødt innvandrere for flyktninger. Bare en svært
liten del av de lokalt flykta etter Vestens, og vestligstøtta, kriger (og
Rødt-støtta i Syria!), vil til Europa. Men det er disse få som Rødt vil ha til
Europa og Norge. Som om det hjelper noe på forholda for de fattige. Rødt
arbeider for en liten gruppe. Åpenbart av moralistiske grunner for å framheve
seg sjøl som de fremste hjelperne, som gode fariseere.
Rødts
årsaksforklaring er prega av mekanikk. Dagens
Rødt-medlemmer har nok verken hørt om Mao Zedong, eller hans artikkel «Om
motsigelsen». Der hevder han nemlig at ytre årsaker virker gjennom indre. Rødts syn på menneskene i fattigdom i Midtøsten og Afrika sin egen
handlingsevne kan vel ikke kalles annet enn rasistisk?
Unyansert om innvandrere
Dagens innvandrere flykter ikke fra direkte trusler om død. De bruker slagvåpen og liknende for å
komme seg gjennom Balkan og inn i Europa, fra områder de ikke er utsatt for
noen livstrusler.
En betydelig del av
innvandrerne, særlig i Tyskland, kommer fra Nordafrika. Det er lenge siden
Vesten kriga i Marokko og Algerie. De kommer fordi det er enorme
fødselsoverskudd i Afrika, et ikke-eksisterende fenomen for Rødt. Regimene i
Nordafrika sender ut de mest kriminelle ungdommene av dem (Køln-overgrepene!),
og nekter å ta dem tilbake. Men som Rødts antirasistiske leder skriver: «det finnes ingen grense for hvor mange
flyktninger som kan tas imot i Norge».
Rødt og Vestens nye postdoktorale «venstre»side
Over hele Vesten er
det nå utvikla ei venstreside som tar avstand fra sosialismen og kommunismen,
og som hyller at internasjonalt sjøloppnevnt rettsvesen skal styre verden etter
sine egne oppnevnte lover og subjektive dommer. Dette «venstre» er imot nasjonalt
sjølstyre, nasjonen og statsgrenser, og er for «åpne grenser» som er målet i Rødts antirasisme-program. Det nye venstre er sterkt for internasjonale sjøloppnevnte
regionale styringsorganer som EU og for ubegrensa innvandring fra den fattige
verden. Kombinert med internasjonale «humanitære» intervensjonskriger og full
aksept for reaksjonære religiøse politiske krav.
Dette er en politikk som er
leda og utforma av sprenglærde intellektuelle, for det meste postdoktorer og
professorer. I Norge er den ideologiske føreren for dette nye venstre
personifisert i den anarkistiske og grenseløse sosialantropologen, professor
Thomas Hylland Eriksen. Samtidig er dette en politikk der Vestens nye «venstreside»
deler standpunkt med nasjonale norske høyrekrefter som
næringslivsorganisasjonene, høyrepartiene og internasjonalt med den internasjonale organiserte
kapitalen som EU, og den store politisk-økonomiske manipulatoren og
regimevelteren George Soros. Denne venstresida er samla om en hoderystende
forakt for det de mener er arbeiderklassens reaksjonære vulgarisme som «venstre» anklager for å være både
kunnskapsløs og rasistisk.
Disse standpunktene
er dominerende blant særlig yngre norske som anser seg som venstreorienterte,
på og rundt universitetsmiljøene og i medieredaksjonene. SV og Rødt skiller seg
foreløpig ut fra denne vestlige venstresida på ett område: sine standpunkter
til EØS og EU. Det skiller dem fra sine sympatisører og kampfeller i
innvandrings- og minoritetsspørsmål.
Når blir Rødt et fullverdig moderne «venstreparti»?
Jeg kan ikke forstå
annet enn at det bare er et spørsmål om tid før også Rødt blir tvunget til å
bryte med den særnorske EU-motstanden og vil slutte seg til det nye internasjonale velutdanna og
politisk svært naive «venstre». Altså forlater EU-standpunktet som
det nye «venstre» mener er både «nasjonalistisk» og «rasistisk», det nye venstres to verste fyord.
Langt men interessant og engasjerende. Takk for innsatsen!
SvarSlett