SKUP-prisen 2011 — betryggende lojal

SKUP-prisen er journalistenes egen pris for framragende arbeid. (SKUP: Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse). Journalistene mener de er kritiske, og har en kritisk holdning til maktmennesker og verdens begivenheter. Som for eksempel til vedtak 1973 i FNs sikkerhetsråd og praktiseringa av den? Ja, det går vel klart fram?

Journalistenes vurderingsgrunnlag for hva som er kritisk, det er det de til enhver tid måtte tenke sjøl som riktig. Altså at deres tanker for hva som er rett, detter ned fra himmelen som udiskutable dogmer.

SKUP-prisen ble delt ut i går. I årsmeldinga for 2009 står det at «SKUPs prisjury består nå av leder Thor Woje (Romerikes Blad), Lars A. Kristiansen (NRK), Ida Grieg Riisnæs (Dagens Næringsliv), Kari Aarstad Aase (VG), Svein Brurås (Høgskulen i Volda), Anne Berit Bjørken (Adresseavisen) og Anne Hovden (Bergens Tidende).» «Prisutdelingen er av kommentatorer kalt "Norgesmesterskapet i journalistikk" og omfattes med betydelig prestisje», skriver SKUP på sin egen side om prisen.

Styreleder Thor Woje sier om begrunnelsen: « - Et enkelt case om Hjørdis på 85 som sto i sykehjemskø, ble til en stor avsløring av køer kommunene har ønsket å skjule og som derfor var ukjente for lokalbefolkning og sentrale myndigheter. Det bildet som er skapt av eldresektoren i den politiske debatten, viste seg ikke å stemme,» sa juryleder Thor Woje om begrunnelsen for hvorfor prisen gikk til denne TV 2-reportasjen. Og la til: « - Metodebruken i prosjektet har blitt til på veien. Hindringer førte til utvikling av nye metoder eller at gamle metoder måtte brukes på nye måter. Prosjektet preges av systematikk, troverdighet og god kildekritisk håndtering». Jeg gjentar: «Utvikling av nye metoder»? Casestudier, eller tilfellestudier som en professor i statsvitenskap helst vil kalle det, er jo et metodeområde med en omfattende nasjonal og internasjonal samfunnsfaglig litteratur. Tror journalistene at de har finni opp noe helt nytt? Da er de utrolig mer uvitende enn jeg kunne forestilt meg.

For meg har det siste året vært dominert av to store journalistiske bragder: Geir Selvik Malthe-Sørenssens og Kjetil Bortelids Mælands bok «FORFALSKNINGEN — POLITIETS LØGN I TREHOL-SAKEN». Og for det andre TV2s avsløring av amerikanske spioner i Norge, faktisk pensjonerte politiske overvåkere fra vår egen nasjons «Politiets sikkerhetstjeneste». Men disse sakene nådde ikke opp i SKUP-komiteen til hovedprisen. Jeg har ikke finni noen vurdering av hvorfor disse sakene ikke nådde opp. Kanskje finnes det journalistiske argumenter mot boka og TV2-avsløringa. TV2s spionavsløring kan kanskje sies å være et kompromiss, i og med at de faktisk fikk en mindre SKUP-pris. Når det gjelder Treholtsaka er jo forfatterne delvis lurt av PST, i og med at de er blitt forelagt bilder som er påstått lagt fram i retten, men som en PST-pensjonist påstod likevel ikke er de som ble lagt fram i retten. Men uten at noen veit hva som blei lagt fram i retten. Hva som faktisk er avgitt skriftlig dom, kan jo heller ikke dokumenteres av rettsapparatet.

Men jeg er ganske sikker på noe: Uansett hvor god Selvik Malthe-Sørenssen/Bortelids Mælands bok er, og særlig TV2s spionavsløring, er det tilnærmet politisk umulig for SKUP å gi hovedprisenprisen til disse to, med all den oppmerksom og motstand dette ville ført til. Den kritiske journalistikken ville fått de mest grunnleggende institusjonene til makthaverne i Norge mot seg. Og særlig deres mest sentrale mektige støttespillere. Det går ikke, det finnes da dog grenser for kritisk holdning!