Feil om folketrygda

I Klassekampen i dag har jeg følgende innlegg på trykk, minus den setninga i kursiv som jeg ikke sendte inn:

I diskusjonen mellom Fellesforbundets rådgiver Norvald Mo og Stein Aamdal kommer Mo 29. mars med en oppsiktsvekkende påstand. Han skriver «Forsikringselementet er svakare enn kva det var då Folketrygda vart innført.» Dette er jo en 100 % gal påstand. Forsikring av pensjoner betyr at du skal få pensjon i forhold til det pengebeløpet, premien, du har betalt inn. Folketrygda fra 1967 baserte seg på et helt annet prinsipp: Årlig skatt av arbeidsinntekt fram til pensjonsalder, og så pensjon etter det regelverket som var fastsatt i folketrygdlova i forhold til tidligere inntekt. Etter finansieringsprinsippet «Pay as you go»: Det du har krav på kommer til utbetaling uavhengig av forutgående innbetaling og størrelsen på eventuelt fond. Det var ingen sammenheng mellom innbetalt skatt («premie») og fond og utbetalt pensjon slik som i private forsikringer. Bare indirekte gjennom progressiv skatt.

Den reduserte nye alderspensjonen (7 % lavere), Stoltenbergs store livsverk, har derimot ordninger som etterlikner de private forsikringsselskapenes pensjonsordninger. Den pensjonen du tar ut samtidig mens du jobber, eller om du ikke velger å jobbe lenger om gjenstående levealder øker, reduserer framtidig ytelse. Folketrygdloven opererer nå med forsikringsbegrep som pensjonsbeholdning, levealderjustering, delingstall. At det er en egen paragraf om garanti, mer enn antyder usikkerheten. Merkelig at Mo ikke har oppdaga at kampen mot bruttopensjon, som ikke har noe forsikringselement innebakt, er så viktig for regjeringa å bekjempe. For bruttopensjonen bryter mot forsikringsprinsippet, og det er dette punktet regjeringa, Stortinget og forsikringsbransjen framhever som et brudd med den reduserte folketrygda, markedsført som «modernisert folketrygd».