Forsikringselementet
Ove Bengt Berg meiner i Klassekampen 5. april at eg tar feil, når eg i eit tidlegare innlegg skriv at folketrygda opprinneleg hadde eit sterkare forsikringselement enn dagens ordning. Det er kanskje kva eg la i omgrepet «forsikringselement» som gjer at berg meiner eg tar feil. Når eg hevda at dagens ordning har mindre grad av forsikring i seg enn det ordninga opprinneleg hadde, knytta eg det til oppteningsreglane. Altså på den eine sida at høgre inntekter berre delvis gir opptening, og på den andre sida garantipensjon som sikrer alle ein minstepensjon uavhengig av innbetaling. Utjamning er ikkje akkurat det som pregar forsikringsprinsippet.
Men når Berg skriv om at dagens system har sterk grad av forsikringselement i seg tenkjer han nok på levealdersjustering. Altså at når forventa levealder stig, blir den årlege pensjonsutbetaling justert ned med mindre ein ikkje vel å arbeida lenger. Altså ein nær samanheng mellom opptening og utbetaling. Men det var jo ikkje slik i den førre ordninga, at ein ikkje såg på samanheng mellom dette. Ein gjorde det berre på andre måtar som til dømes underregulering av Grunnbeløpet eller tilstramming av oppteningsreglane. Ein av fordelane med dagens ordning er at reguleringa er bestemt på førehand.
Norvald Mo, rådgjevar i Fellesforbundet.
Mitt svar i dag:
Fellesforbundets rådgiver Norvald Mo gir seg ikke i sin kamp for å forsvare nedskjæringene i den nye folketrygdordninga. Hvorfor sier han ikke som Stoltenberg og hele den norske eliten at «vi» ikke lenger har råd til en så god alderspensjon lenger? I stedet for å komme med den ene bortforklaringa etter den andre?
Det er snedig når han lurer inn politisk vedtatte sosiale omfordelinger i den gamle alderspensjonen i folketrygda og kaller det forsikring. Og bruker ordet «delvis» slik mange kan tro det kan bety så lite som en firedel eller tredel. Han ønsker tydeligvis å forsvare dagens reduserte pensjon med å sette likhetstegn mellom den tidligere bedre pensjonen og de private forsikringsordningene. Men folketrygda blei innført i 1967 nettopp fordi de private forsikringsordningene var for dårlige og for usikre for flest.
Den nye folketrygdordninga opererer med forsikringsbegrep som pensjonsbeholdning og delingstall, foruten levealderjustering. At dagens ordning er dårligere enn den tidligere, betyr ikke at den tidligere ikke burde ha vært bedre. Som dagens offentlige (og private) bruttopensjonsordninger. Men disse er det nå regjeringas hovedoppgave på pensjonsfronten å få ødelagt. Som tilsatt i det Ap-lojale Fellesforbundet arbeider vel Mo mot de offentlige bruttopensjonene? Og da også med argumenter for at bruttopensjonene er for dårlige, og er «forsikring»?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.