Lite bypolitikk i Drammen!

Statsviter Erling Dokk Holm jobber både for Arkitektur- og designhøyskolen og Markedshøyskolen. Han er fast spaltist i Dagens Næringsliv. Forrige lørdag hadde han en artikkel «Syke hus, syke byer». Han framhever Drammen som en av landets ledende byer i byplanlegging i nærmest panegyriske ordelag. Det stemmer jo ikke. Bypolitikk uten sykkelveganlegg, for eksempel? Det er ikke lokalt å skrive om Drammen i redaksjonelt styrte innlegg i Dagens Næringsliv, men det blir for lokalt når det påpekes feil. Her er mitt andre refuserte innlegg:

I en ellers god analyse i sin artikkel «Syke hus, syke byer» i DN 15.01 framhever Erling Dokk Holm Drammen som «kanskje den byen der bypolitikken er mest utviklet». Begrunnet med «ambisiøse og flinke politikere, utholdende lokalt engasjement, patriotisk næringsliv og en usedvanlig kompetent kommuneadministrasjon». Som leder av aksjonen «Bevar og forny sykehuset i Drammen» fra opprettelsen i 2008, og initiativtaker til Drammenselvas venner i 1987, kan jeg ikke forstå at noe av denne panegyrien stemmer. Min kronikk i Drammens Tidende 23.12.2010 om situasjonen i byen, Flaut for Drammen, er nok nærmere sannheten.

Drammens politikere jobba hardt for å flytte sykehuset ut av byen til Gullaug, også som representanter for Buskerud fylkesting. Flytting til Gullaug var hovedsak for Buskeruds stortingskandidater ved siste stortingsvalg (bortsett fra Per Olaf Lundteigen). Høyres tidligere varaordfører, Haakon Fossen, skreiv i Drammens Tidende 14.01.2011: «…ikke minst byens politikere [var] positive til Gullaugprosjektet. …Selv Drammens ordfører klarte å avstå fra det naturlige standpunkt for hans by — behold sykehuset i Drammen!». Holms påståtte «patriotiske næringsliv» i Drammen framhevet seg ved å ikke ha noen mening om å flytte sjukehuset ut av sentrum, for øvrig til felles med byens eneste avis, Drammens Tidende.

Det er tilløp til en miljøvennlig bypolitikk ved at det er reist spørsmål om at alle alltid skal kunne kjøre bil til sentrum og parkere. Men dette er ikke sett i en helhetlig areal- og næringssammenheng. Det er mer styrt av ønsket om å sikre seg statlig millionstøtte? Frp går til valg på å drukne sentrum i bilbruk, og næringslivet i byen tror også at det er best med flest mulig biler i bysentrum. Holm hevder at kommuneadministrasjonen er «usedvanlig kompetent». Byens egne politikere, og byens ene avis, mener at kommuneadministrasjonen med ca 3 350 årsverk ikke har godt nok kvalifiserte personer, og derfor må bruke en ekstern person til 3 millioner kroner i året til å vikariere som leder av helseetaten.

Et enstemmig bystyre, med SVs og Venstres støtte, arbeidet i 1987 knallhardt overfor statlige myndigheter for å slippe å rense kloakken fra 40 000 av sine innbyggere. Da Miljøverndepartementet tvang kommunen til å rense kloakken, førte ikke det til et «vannskille» for byen, sjøl om det nye reine elvevannet førte til at elva blei gjenoppdaga. Å hevde som Holm at Drammens påtvungne bevaring av sykehuset i sentrum kan utgjøre et vannskille — 23 år etter at byen måtte tvinges til å rense kloakken — er vanskelig å forstå kan være i samsvar med realitetene.