Ap innførte ikke folketrygden

Klassekampens tidligere redaktør Paul Bjerke har hver torsdag sin faste spalte i Klassekampen under vignetten «Pauli ord». Sist torsdag tok han opp spørsmålet om Arbeiderpartiets evne til å være lydhør, og kom i den sammenhengen med en påstand om at Arbeiderpartiet «innførte folketrygden». Det måtte jeg bare kommentere, og sendte allerede kl 08.31 samme dag dette innlegget som står på trykk i Klassekampen i dag:

I sin interessante kommentar om Ap 20.01.11 skriver Paul Bjerke at Arbeiderparti-regimet «innførte folketrygden». Men Ap gikk i 1961 til valg på ikke å innføre folketrygd, men bare en pensjonsordning for fagorganiserte. Det var først etter at SFs to representanter hadde kasta Gerhardsen-regjeringa etter Kings Bay i 1963, at Gerhardsen etter to uker kom tilbake med en ny regjeringserklæring som inneholdt forslag om folketrygd (og tre ukers ferie). I stortingsvalget 1965 kjempa alle partiene om å være mest mulig for folketrygd (en uforståelig politikk ut fra dagens politiske realiteter.) Ap trua i valgkampen 1965 om at det ikke ble folketrygd om Ap tapte valget, hvilket de gjorde. Stortinget vedtok, tross Aps skremsler, folketrygda i juni 1966 under et «borgerlig» flertall og der Per Borten leda en borgerlig samlingsregjering.

Som jeg tidligere har påpekt om boligpriser og svarte penger under bordet: Dette var en utvikling som et Arbeiderpartikontrollert boligsamvirke og lokale borettslagsstyrer ikke gjorde noe for å hindre. Penger under bordet var jo også i samsvar med «arbeiderklassens interesser»? Kortsiktige, kanskje.

Det er ikke sikkert at Arbeiderpartiet var så mye mer lydhør før, i den grad forholda i andre tider som på 1960-tallet og i dag kan sammenliknes.