lørdag 1. januar 2011

Nytt år, ny redusert folketrygdordning, og det lønner seg selvfølgelig fortsatt å jobbe framfor å bli pensjonist!

En av de pinligste pressebegivenhetene på slutten av det forrige året, var NRKs og NTBs kampanje for å redusere de gunstige bruttopensjonene i offentlig sektor. Kampanjen var jo som snytt ut av et opplegg fra statsministerens pressekontor, og var kanskje det og? Det endrer lite at Dagens Næringsliv tidligere i sommer på lederplass også prøvde å svekke de offentlige pensjonsordningene med å argumentere med ordningenes manglende mulighet til å tjene ekstra ved sida av pensjon.

Et stort sosialt velferdsframskritt det siste hundreåret har vært pensjonene. Altså de økonomiske midlene arbeidere etter oppnådd pensjonsalder skulle få å leve av. I spissen gikk de mest velstående, de offentlig tilsatte i stat og kommune og i finansnæringa. Folketrygden innførte denne ordninga for alle, ikke bare de rikeste. Det var svenskene som kom på den firkantregelen om to tredeler, at en gammel ikke arbeidsfør person var verdt to tredeler av en fullt arbeidsfør arbeider.

I stat og kommune har en hatt den ordninga at når en har arbeidet 30 år, får en to tredeler (66 %) av den lønna en hadde når en gikk av. Den lønna en har ved avgangstidspunktet, og som de 66 % i pensjon, regnes av, blir dessuten justert opp i samsvar med prisstigning. Dette er en svært god pensjonsordning, og mye bedre enn den nye reduserte folketrygdordninga som blir justert etter gjennomsnittlig levealder. Statspensjonen står fast uansett så lenge du lever, på et høyt nivå. Folketrygdas ytelser var før i dag en mye dårligere ordninga. De som tjente normalt, og over normalen, fikk rundt 50 % i pensjon. Mens de lavtlønte kanskje fikk opptil 66 % i pensjon av lønna si. Nå blir folketrygdordninga mye dårligere. Av to grunner: 1. Det er ikke lenger de 20 beste åra av de 40 åra som skal regnes med, men alle 40 år inkludert de åra da du tjente dårlig. Dette rammer særlig de som bare har mulighet til å få slitsomme og dårlig betalte jobber. 2. Dersom den gjennomsnittlige levetida øker, så reduseres også de årlige pensjonsutbetalingene. Og hvilken inntekt har de som har best helse og lever lengst? Nettopp. Mens folk på østkanten i Oslo dør når de skal til å motta folketrygd som de har betalt til, dør de. Mens de på vestkanten lever i 14 år til og lever godt på de lavest lønte sliternes innbetalte pensjonsavgifter. — Hva skal vi med Høyre og Frp når vi har Arbeiderpartiet under ledelse av Jens Stoltenberg?

Dette er fra høringsuttalelsene om Stoltenbergs forslag til nedskjæringer av pensjonene: Landsorganisasjonen (LO) går imot Pensjonskommisjonens forslag til modernisert folketrygd. LO mener svekkelsen av folketrygden vil resultere i tilsvarende høyere pensjonssparing i privat regi. Dette vil etter LOs oppfatning gi økte forskjeller, mindre forutsigbare pensjoner og svekket likestilling mellom kvinner og menn. Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund og Utdanningsgruppens Hovedorganisasjon stiller spørsmål ved det framtidsbildet Pensjonskommisjonen gir og mener forslaget vil gi dårligere fordeling, og øke omfanget av markedsbaserte ordninger. De går derfor inn for å bevare dagens folketrygd og at økte utgifter kan skattefinansieres.

Nedskjæring av pensjonene er en av Jens Stoltenbergs politiske besettelser, på linje med rask tømming av norske oljereserver for å hjelpe internasjonal, og særlig amerikansk kapital, med finanser. Argumentet han har overbevist «alle» om, er at siden det blir færre arbeidstakere i forhold til pensjonister, som blir de tidligere ordningene «for dyre». For statsfinansene og skattebetalerne. Men dette er bare et formelt argument. For hvis to arbeidere kan finansiere alle pensjonistene det tidligere trengtes fire arbeidere til, gjennom den økte produktiviteten de nåværende arbeiderne er i stand til, så er vel det helt ok? Men Stoltenberg har fått alle politiske og økonomiske journalisters tilslutning til at produktiviteten til de færre pensjonistene i forhold til antall pensjonister, er et ikke-argument.

Ved siste lønnsoppgjør i 2009 satsa regjeringa alt på å ødelegge to tredelers ordninga i offentlig sektor. Først blei det lokka med muligheten til å jobbe i tillegg til pensjon, for å sukre pillen. Fagforeningene, særlig under ledelse av Unio og Anders Folkestad, skjønte opplegget og holdt fast på den gode ordninga. Unio står fast mot angrepene på bruttoordninga på sitt nettsted 23.12. De Ap-kontrollerte LO-fagforeningene vakla under tariffoppgjøret i 2009, men turte ikke å skrinlegge ordninga med 66 % pensjon av siste lønn. Vakla gjorde også den kronisk høyreorienterte forbundslederen i YS, Tore Eugen Kvalheim, som sikkert satser på en framtredende offentlig stilling med velferdsnedskjæring som hovedformål. (Under en Høyre/Frp-regjering? Med han som Nav-direktør blir det vel ikke en krone i utbetaling?) Men det var ikke mulig for Stoltenberg å satse på en streikekamp mot arbeidstakere i et valgår. Stoltenberg trakk seg, og nekta som en del av dette offentlig tilsatte å arbeide ekstra slik de som bare får folketrygd har rett til. I tillegg kom enda en straff i forbindelse med statsbudsjettet for 2011: De pensjonistene med høyest utbetalt pensjon, fikk plutselig straffeskatt, en ekstra skatt, som skulle gå til å gi skattelette til pensjonistene med lavest pensjon.

Det er på denne bakgrunnen romjulas NRK- og NTB-kampanje mot de gode offentlige pensjonene framstår. Den framstår under falskt flagg. NRK-kampanjen er ikke en kampanje direkte mot 66 % offentlig pensjon (bruttopensjoner). Nei, NRKs kampanje framstår som en kampanje for at det for de offentlig ikke vil lønne seg for dem å jobbe etter fylte 67 år. Men:

Lønner det seg ikke å jobbe ut over 30 års tjenestetid? Sjølsagt gjør det det, også når du har jobba i 30 år og kan ta ut pensjon. Hvem er det som ikke forstår at 100 % i lønn er mer enn 66 % i pensjon? Per Arne Bjerke i NRK?

I NRK var det Per Arne Bjerke, Gro Harlem Brundtlands tidligere statssekretær, som fronta Stoltenbergs propaganda for å svekke de offentlige pensjonsordningene. Godt støtta av politisk kommentator Frode Nakkim og NRKs økonomiekspert, Steinar Mediaas, sønn av en avdelingsdirektør i Rikstrygdeverket. Det må være utenkelig at herrene Bjerke, Nakkim og Mediaas ikke har forstått hva dette dreier seg om, at 100 % i lønn er mer enn 66 % av lønna i pensjon. Desto verre. Da er de ute i et helt annet og bevisst ærend. Riktignok har de sluppet til Anders Folkestad i Unio, som har sagt det helt nødvendige om bruttopensjonen. Men de går i fotsporene til den ukritiske propagandisten for nedskjærte pensjoner i Dagsrevyen, nå pensjonerte Olav Gran-Olsson.

Noen har nå fått det for seg at de både skal jobbe litt og få pensjon. De blir lokka med at de til sammen skal få mer enn 100 % ved denne kombinasjonen. Hvorfor er dette så viktig? Det er for å skjule at pensjonen blir redusert på lang sikt i forhold til den tidligere folketrygdordninga og de nåværende offentlige pensjonsordningene og som privat er fullt lovlig å avtale, som i finansnæringa og mediene. Og hvem er det egentlig som er så friske at de kan jobbe når de når pensjonsalderen? Hørt om sosiale og helsemessige forskjeller?

Enda mer betenkelig er det at lederen i LO Kommune, Klemet Rønning-Aaby, som på uforståelig vulgært vis har propagandert Stoltenbergs ønske. I følge nettstedet e24 sier han: Han er så misfornøyd med resultatet av pensjonsforhandlingene i 2009 at han mener nye forhandlinger må til. Rønning-Aaby går enda videre i Stoltenbergs ærend: «…helheten i bruttopensjonene må vurderes på nytt», og han vil ha «et partssammensatt utvalg under vårens mellomoppgjør. Dette utvalget bør jobbe seg igjennom problemstillingene fram til hovedoppgjøret 2012. Da bør det bli nye forhandlinger.» Det mest interessante er at Rønning-Aaby er forbundsleder i Fagforbundet, Jan Davidsen, sin personlige politiske sekretær. Jan Davidsen er leder for LOs største forbund, Fagforbundet for alle de kommunetilsatte, og medlem av sentralstyret i Arbeiderpartiet. Som forbundsleder i Fagforbundet burde selvfølgelig Davidsen forsvart de kommunetilsattes pensjonsrettigheter. Men partilojaliteten i Norge er større enn alle andre drifter, og Davidsen er selvfølgelig mer Ap-mann enn fagforeningesleder. Det er derfor grunn til å spørre: Taler på Rønning-Aaby på vegne av Davidsen, som igjen ytrer seg på vegne av Stoltenberg?

Jeg synes det er all grunn til å vise til tidligere redaktør i Klassekampen, Paul Bjerke, sin artikkel i Klassekampen lille julaften:

Paul Bjerkes PAULI ORD 30.12.2010 i Klassekampen:
Hvorfor får Stoltenberg ture fram med oppspinn i pensjonssaka?

Presse og pensjon.

I denne romjula har Norges to mest «offisielle» nyhetsredaksjoner, NRK Dagsrevyen og Norsk Telegrambyrå, logret for statsministeren på en måte som de må ha lært i Italia og Hviterussland.

Saken er at pensjonsreformen som innføres fra 1. januar. Hovedinnholdet er at de aller fleste nordmenn får mindre pensjon enn ved dagens ordning og at friske og raske personer i morsomme høytlønte yrker kommer uendelig mye bedre ut enn utslitte og/eller sykelige personer i noe mindre morsomme, lavtlønte yrker.

Om dette har både NRK og NTB vært tause som graven. i stedet har man vinklet på en detalj, nemlig at mens pensjonister fra privat sektor fra 1. januar kan tjene så mye de vil ved siden av pensjonsutbetalingene, gjelder dette ikke for «offentlige» pensjonister under 70 år. De blir trukket i pensjon hvis de har arbeidsinntekt.

I reportasjene har ofrene fått berette sine triste historier. Deretter har journalistene latt Stoltenberg fortelle allmennheten at dette er de offentlige fagforbundenes skyld: De sa nemlig nei takk til regjeringens «sjenerøse» tilbud om å fjerne all samordning mellom pensjon og arbeidsinntekt også for dem. Ikke et kritisk spørsmål er stilt, til tross for at Stoltenbergs påstand er så tett på en rein løgn det er mulig å komme.

Sannheten er nemlig slik: I alle år har ansatte i stat og kommuner hatt rett på en god tjenestepensjon som sikrer dem to tredeler av sluttlønna etter 30 års yrkesaktivitet. I tillegg har de hatt rett til en førtidspensjonering som ikke hadde betydning for de ordinære, seinere pensjonsytelsene.

Denne pensjonsordningen er i strid med i hovedinnholdet i pensjonsreformen, nemlig at du skal straffes (hardt) for å gå av tidlig. Dette skjønte naturligvis de ansatte i offentlig sektor og deres organisasjoner, som fra første stund slo ring om sin ordning og ved flere anledninger tvang regjeringa i kne. I selve pensjonsforliket mellom alle partiene (unntatt Frp) på Stortinget i mai 2005 ble det slått fast at «tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler i offentlig pensjon (bruttoordninger) videreføres» og at denne skulle tilpasses ny folketrygdmodell gjennom «forhandlinger mellom partene i offentlig sektor».

Disse forhandlingene skulle skje under tariffoppgjøret i stat og kommune i 2009. Men regjeringen var da overhodet ikke villig til å forhandle om en slik tilpasning som Stortinget og LO-kongressen hadde forutsatt. De «tilbød» i stedet en helt annen modell, som ville gi de aller fleste offentlig ansatte vesentlig dårligere pensjonsvilkår. Det kunne naturligvis ikke fagforeningene ikke akseptere, og streikefaren var overhengende. Resultatet ble at at den nåværende tjenestepensjonen i alle hovedsak ble videreført.

Regjeringa var rasende etter nederlaget. Regelen som betyr at ansatte som pensjonerer seg ved 67 år i praksis vil få inndratt nesten all sin arbeidsinntekt, ble ensidig bestemt av Ap — som en hevn — etterpå. Hensikten var nettopp å kunne lage medieoppslag om fortvilte/forundrende pensjonister som ikke tjener ett øre på å jobbe.

Og denne PR-jobben for Stoltenberg er det nå NRK og NTB villig gjør — av Ap-lojalitet eller kunnskapsløshet?

Bjerke, Nakkim og Mediaas er vel ikke kunnskapsløse? Da gir svaret seg sjøl, dessverre.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.