Langrennssporten som blei borte

Det er ikke mange handlinger fra Petter Northug jrs side som ikke blir gjenstand for stor offentlig samtale, spesielt de utenomidrettslige handlingene. At han kom for seint til en premieutdeling førte til påstander om dårlig taper og liknende. Om kritikken av Northug: Vel og bra om det hadde stemt. Men fakta er ikke så viktig, i typisk medial stil behandles hans oppførsel som om det er et faktum at han kom for seint til premieutdelinga — med vilje. Hvilket ingen har greidd å dokumentere eller sannsynliggjøre.

Hans forsøk på å gjøre det vanskelig for andre å gå forbi han foran en innlagt spurt, og den ilagte advarsel og poengstraff, var tema for NRK TVs debattprogram, Aktuelt, i går. Av deltakerne var Skjeldal den som gikk langt utapå andre. Han avviste at Northug jrs gåing før spurtpoengene i gårsdagens etappe av Tour de Ski hadde noe med folkeskikk å gjøre. Det dreide seg heller om etikk, og grunnleggende idrettsmoral. Gudmund Skjeldal mente at Northugs handlemåte stred mot idrettens generelle fair-play-regler. Det kan det være lett å si seg enig i, reint bortsett fra at forsøk på å hindre bedre utøvere i å få fordel av at de er bedre (hvertfall akkurat der og da), er satt i system og akseptert i idretten. Men da under betegnelsen «profesjonalitet» og «taktikk». Som når fotballspillere feller noen som sistemann, bevisst for å skade mot spillets etikk og slipper unna med gult kort, stenger motspillere slik at det hindrer dem i å få fatt i ballen, sparke ballen langt oppå på tribunen i de siste minuttene osv. Husker jeg rett, sa også Skjeldal at dette var en villet utvikling fra Norges Skiforbund sin side, i alle fall er hvertfall jeg enig i det.

Skjeldal var den prøvde å reise prinsispielle problemstillinger i debatten. Han tok opp det jeg vil karakterisere som «sporten som ble vekk», nemlig det at idrettsfolk kjemper mot hverandre med ski på beina, men går hver for seg og dermed må holde tempoet oppe sjøl, uten å kunne henge på andre og la dem styre tempoet og så komme å slå dem som har gjort grovarbeidet på de sistre metrene i en spurt. Langrenn med enkeltstart, altså. Skjeldal kritiserte at Norge som VM-arrangør i år ikke lot 5-mila gå med enkeltstart. Dette avviste Skiforbundets president, Sverre Seeberg, i den samme debatten. Da ville langrenn bare bli en norsk idrett, uten internasjonal interesse, mente Seeberg. Eller som Seeberg burde ha sagt, og som han sikkert mener, da ville det ikke blitt en sponsorkrone til langrenn.

Jeg for min del ser ikke dette som så alvorlig. Langrenn står sterkt blant folk flest både i Norge og Sverige, og kanskje også i Finland. Alle kan ikke være opptatt av alle idretter hele tida. Det er begrensa med sponsorkroner. Så å gjøre alle idretter like, kan jeg ikke forstå er særlig fornuftig. For meg er det mye viktigere at folk flest går mye på ski, at det finnes konkurransetilbud til ungdom og at folk går på ski, og konkurrerer, på ski hele livet. Trenger vi en verdenselite basert på sentraleuropeisk kapital med en ski-idrett helt lik sykkelsportens hengeidealer for å sørge for at norsk langrenn opprettholdes? Jeg tror ikke det. Sist resultatene i norsk langrennselite var dårlig i internasjonale konkurranser, som under VM i Falun i 1974, var deltakelsen blant voksne i turlangrenn, langdistanserenn, økende og høy. Jeg forstår ikke hvorfor langrenn skal overta sykkelsportens fellesstartsystemer med alt det innebærer av usportslig stenging og samarbeid.

Gjeninnfør enkeltstart også i internasjonale mesterskap, først og fremst på 5-mila (så lenge den opprettholdes)!