onsdag 11. mars 2009

Hvorfor står journalister og redaktører over eierne?


Norsk rikskringkasting, NRK, er det som kalles en allmennkringkaster. Viktigst er at den er betalt med lisenspenger. Vitsen med at staten skal eie en radio- og tv-stasjon er jo at den skal sørge for at alle får et visst minimum av tilbud. At NRK tar demokratiske hensyn, det vil si at den også tar hensyn til mindretallsinteresser, sjøl om det ikke er kommersielt interessant.

Men dette reagerer journalistene og redaktørene sterkt på, også NRK-sjefen. Redaktører og journalister mener de skal bestemme alt, og at ingen står over dem. Etter stortingsvalget i 2001 sa Elin Sørsdahl, da leder av politisk avdeling i TV2: «Ja, vi styrer valgkampen. Vi styrer hvem som får slippe til og hvilke temaer som skal tas opp. Og hva så? Hvem skal ellers bestemme? Politikerne eller medierådgiverne?». I 2004 sa daværende sjef for TV2, Kåre Valebrokk, at det var riktig å møte partiene for å høre deres mening om hvordan valgkampen skulle dekkes. Valebrokk sa det imidlertid slik: «…Vi skal høre på dem. Før vi overhører dem». 

Under striden i Klassekampen i 1997 mente et overveldende flertall av journalistene der at eieren ikke kunne bestemme hvem som skulle være redaktør, og fikk unison støtte blant alle mediearbeidere over hele landet. Altså krevde mediearbeiderne at det i praksis er forbudt å eie en avis.

Hva er det som gjør at redaktører og journalister er så opphøyet over alle andre at de etter sin egen mening kan få en så suveren posisjon? I motsetning til alle andre arbeidstakere i dette landet? Jeg må nesten spørre som han kineseren, hvor får journalistene sine tanker om sin opphøyethet fra? Detter deres opphøyethet ned fra himmelen?

At journalistene er kritiske, er kanskje de siste århundres største politiske bløff. Uten deres aktive ukritiske og fortiende innsats hadde ikke verdens elendighet det siste århundret vært mulig. For eksempel fra norsk samtid: Hvor var de kritiske journalistene når elektrisitetsforsyninga ble privatisert? Hvor var de når pensjonene ble fondert? Og hvilke politiske journalister har kritisert og stilt spørsmål med Stoltenbergs «handlingsregel»? 

I forbindelse med spørsmålet om politisk reklame på tv, skal journalistene altså ha seg frabedt at den statlig betalte radio- og tv-kanalen bringer informasjon om andre politiske partier enn de store partiene som får altfor stor oppmerksomhet allerede. I forsvar for «den kritiske og uavhengige pressen» skal de markere at de nekter å informere om andre partier enn de største! — «Det er så flott, atte!».

Her er det ikke annet enn å gi kulturminister Giske full støtte til hans pålegg til NRK. Det er rett og slett en demokratisk rettighet å få vite om flere enn de største partiene, de som journalistene falskt nok kaller de «politisk interessante».


9 kommentarer:

  1. Forfordelte store partiene? Sjekk ordboken...

    SvarSlett
  2. Den enkleste måten å svare på spørsmålet du stiller i tittelen, er å vise til loven:

    http://www.lovdata.no/all/tl-20080613-041-0.html

    Dette er ikke bare noe brysomme journalister og redaktører har funnet på for å være vanskelige. Og det er så grunnleggende for demokratiet at det rett og slett er vanskelig å kommentere et innlegg som ditt uten at det låter patroniserende og overbærende.

    Men det får meg til å lure på hvilket samfunn du egentlig ønsker deg, slik du resonnerer. Du burde heller spurt hva vi skal med journalister. Jeg håper du forstår at den logiske konsekvensen av det du argumenterer for, er at de mest pengesterke menneskene i landet kan kjøpe seg aviser som trykker nøyaktig det de vil.

    SvarSlett
  3. Takk for kommentaren! Hyggelig at du har villet ta tid til å imøtegå meg, særlig når du er så uenig og synes at det jeg hevder er håpløst. Jeg har også lest den loven du viser til, uten at det dessverre har endret — Du skriver om at redaktørenes og journalistenes rett til å stå over alt og alle, er fordi det er så «grunnleggende for demokratiet». Men det som du kaller en grunnleggende rett for demokratiet, er jo retten til å la være å omtale partier som Kystpartiet, Demokratene og Rødt. Fordi det er journalistisk riktig. Men denne «journalistiske» vurderinga er jo ikke annet enn å smiske med de toneangivende og være ukritisk, det vil si en politisk holdning som ikke er maktkritisk. Retten til å la være å omtale alle partier som stiller til valg, er ikke særlig demokratisk, særlig ikke når det gjelder en allmennkringkaster med et særlig ansvar for å ivareta flere fellesbehov og forpliktelser overfor hele samfunnet. Faktisk den retten til informasjon som vi alle burde ha krav på, og ikke bare få vite om de aller største og rikeste partiene, de som er «journalistisk interessante». Dette kan da ikke være noen god sak for mediearbeiderne å gå striden for? Walter Lippmann skrev alt i 1922 om pressens oppgave som «fabrikasjon av samtykke». Hans Magnus Enzensberger var mer treffende da han i 1974 skrev at hovedoppgaven for mediene er «å selge den eksisterende samfunnsorden». Kampen mot å informere om, ikke kontrollere i detalj hva som sies om alle som stiller til valg, bekrefter vel Enzensbergers påstand?
    Mvh
    Ove Bengt Berg

    SvarSlett
  4. Er usikker på hvordan dette skal tolkes, Berg. Men jeg prøver meg: Du mener altså at NRK må adlyde ordre fra kulturministeren Giske. Kulturministre kommer og går med det politiske flertallet etter valg i dette landet. Med din bakgrunn som står og lese i en rubrikk oppe på siden din har du en fortid som ansatt (og trolig sympatisør?) i RV.
    La oss foreta følgende tanke-eksperiment: Hvis RV - nå Rødt - hadde hatt kulturministeren måtte altså NRK følge de pålegg statsråden påla landets største mediebedrift fordi statsråden er generalforsamling og dermed eier av selskapet.
    Når vi vet hva RV sto for, og hva Rødt står for idag, ville det betydd et grandiost farvel til den frie pressen med sin uavhengige rolle. NRK (og jeg antar du mener mediebedrifter generelt) ville vært politisk styrt og blitt brukt i politisk øyemed for å oppnå en slags folkelig konsensus i favør av partiet.
    Eller hjernevasking som det også kalles. Dette kan da umulig en moderne mann i 2009 gå inn for, Berg? Men det er like fullt konsekvensen av din begeistring for Giske som politisk statsredaktør for NRK.

    SvarSlett
  5. Hei, Ove!

    Journo-sauer går i flokk, det viser ikke minst Orderud-saken.

    SvarSlett
  6. Til anonym: Beklager seint svar. Men her er det:
    Ja, jeg ser ingen problemer med at alle partier som stiller til valg, blir gjort oppmerksom på. Det er faktisk det motsatte jeg ser som problem: At mediene holder hemmelig alle som stiller til valg. Du kaller det altså mer demokratisk at statens eget medieapparat skal ha rett til å holde skjult de som stiller til valg, og som journalistene ikke finner interessante. Men finnes det noe annet vurderingsgrunnlag for interessant, enn det som er politisk? Tankene og vurderingene til journalistene faller altså ned fra himmelen? Avgjørelser som påstås å gå under merkelappen «journalistiske», er jo ikke er annet enn politiske, og høyrevridde. Jeg er enig med redaktør Braanen som i Klassekampen skriver en lederartikkel om dette 13.03.09: http://www.klassekampen.no/artikler/kommentarer/55776/article/item/null. Der skriver han bl. a.: «NRK er eid av den norske stat og styres av de folkevalgte. Det er fullstendig uakseptabelt å gjøre denne institusjonen til et instrument for et selvbestaltet medialt pavevelde, som i stedet for å tjene allmennheten i stadig større grad meler sin egen kake. Eieren skal selvfølgelig ikke blande seg inn i konkrete redaksjonelle beslutninger, men NRK-sjefen skal utvikle institusjonen i overensstemmelse med det stat og storting ønsker. »
    Dette er jeg enig i. Jeg frykter ikke at det er mulig for noen kulturminister eller et politisk flertall å drive slik detaljstyring du helt feilaktig trekker inn i denne saka, og støtter det heller ikke. Du bruker argumenter som om du er for demokrati i din iver for prinsipielt å hindre pålegg om fri informasjon, noe som er en forutsetning for et demokrati. - Jeg håper du er enig i at staten skal legge ut alle partienes valglister i valglokalet, ikke bare de mest omtalte og de partiene journalistene finner «journalistisk» interessante?
    Mvh O B Berg, ikke nødvendigvis «moderne».

    SvarSlett
  7. Jeg presiserer at jeg snakker om hva politikere og kulturministeren skal kunne bestemme at skal omtales (og ikke i detalj) for NRK, ikke for Aftenposten, VG, TV2 osv.
    Mvh
    Ove

    SvarSlett
  8. Iblant skal man godta at man er grunnleggende uenige, og at man neppe noen gang blir enige. Slik er tilfellet her.
    Jeg kunne håpet du så de langtrekkende konsekvensene av at et politisk flertall skal pålegge NRK det du kaller "fri informasjon". Den endringen og inngripen i redaktørens styringsansvar handler om langt mer enn å la Rødt delta i partilederutspørringen.

    Det handler om hvordan det til enhver tid sittende politiske flertall vil instruere NRKs redaktør til å dekke, evnt IKKE dekke, betydningsfulle og samfunnsmessige vesentlige begivenheter og utviklingstrekk. Det er en farlig sti du har begitt deg inn på, en sti som kan ende med at det er det politiske flertallet som til slutt definerer ytringsfrihet kontra styringsrett. Måtte vi ikke havne der.

    Du trekker dessuten den feilaktige konklusjon at mediene holder det hemmelig hvem som stiller til valg - eller at noen har et ønske om å hemmeligholde det. Hvor har du det fra?
    Såvidt meg bekjent har ingen medier, ei heller NRK, gått inn for å holde noe hemmelig.

    La det være det i denne omgang. Vi får finne oss i at vi står noen mil fra hverandre i denne debatten.

    SvarSlett
  9. Ja, vi får nøye oss med å være uenige.
    Jeg ser ingen fare i at ett medium, det statseide, får pålegg om å gi omtale av alle som stiller til valg. Faktisk en demokratisk rettighet. Ingen, ikke jeg heller, har hevda at alle medier skal få pålegg om slik omtale. Men å holde noe hemmelig, det var en feil formulering. Det mener jeg ingen går inn for. Men at NRK får pålegg om å omtale Pensjonistpartiet, slik de velger å gjøre det, er mer demokratisk enn de mulige «journalistiske» vurderingene til Kyrre Nakkim & co som mener at ikke alle er verdt et visst minimum av omtale. Faktisk er de politiske journalistenes ensidighet en større fare for demokratiet enn at det skal innføres et totalitært Norge med statsstyring av ikke bare NRK, men alle mediene.
    OBB

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.