Fritzl-saka: Verdt en notis, ikke mer

Et uklart antall journalister, fra 200 og oppover kanskje til 2000, er i Østerrike for å dekke rettssaka mot en person som har sperret inne sin datter i en kjeller i 24 år, voldtatt henne og gjort henne gravid med rundt ti barn. VG og Dagbladet har skrevet minst 200 artikler hver om overgrepene.

Hvorfor er denne saka så viktig? Hvilke samfunnsmessige konsekvenser har saka som gjør det så viktig med så mange inngående beskrivelser? Åpenbart kommersielle. Og kanskje en viktig politisk lærdom som særlig VG og Dagbladet vil gi oss: Intet kan endres, særlig ikke samfunnet, menneskene er ondskapsfulle, og må kanskje styres av en gud eller de politiske lederne VG og Dagbladet til enhver tid kroner.

Redaktør i Aftenposten, Per Anders Madsen, forsvarer i dag pressens enorme interesse for denne saka med argumentet «Enkeltskjebner betyr noe» og at både østerrikere og vi andre har lært at vi må bry oss for at noe liknende ikke skal skje igjen, nær hver og en av oss. Innlegget hans er et angrep på stipendiat Paul Bjerke ved Høgskolen i Volda (tidl. redaktør i Klassekampen), som i NRK har hevdet at «Dette er en sak som strengt tatt ikke har noen som helst betydning. Den er absolutt fullstendig uvesentlig.»

Medieinteressen rundt denne saka holder dattera og hennes barn fortsatt «fengslet» i et psykiatrisk sykehus der de får støtte og hjelp. De vil gjerne ut som normale mennesker i samfunnet, tre av barna vil tilbake til skolen, men et koppel av pressekorps vokter på dem utafor sykehuset, for å ta det første bildet og få det første intervjuet. De får ikke være i fred på måneder for pressa. — Takk Gud for at vi har den «frie» pressen!