søndag 22. mars 2009

SV - forsatt et regjeringsparti?


Sosialistisk Venstreparti, SV, har hatt landsmøte fra torsdag til i dag. I hvilken grad har dette vært et internt landsmøte, eller en måte først og fremst for å markedsføre SVs politikk? Uten å ha vært til stede, og bare fulgt med i media: Sikkert begge deler, men møtet har åpenbart vært et nøye planlagt medieframstøt for SV. 

Regjeringas omgjøring i saka om MUFerne, var en viktig politisk gave fra Stoltenberg til SV, og også en inngripen i SVs indre forhold, mot regjeringsskeptikerne. Altså ikke mot SVere som er generelt mot regjeringsdeltaking, men en regjeringsdeltaking som den nåværende; på kollisjonskurs som den er med de fleste av SVs kjernesaker. Med regjeringsendringa for MUFerne, en politisk lite risikabel omgjøring for regjeringa siden det er staten og regjeringenes ulike vedtak som er skyld i MUFernes situasjon, slapp SV også å få en demonstrasjon mot seg ved innledninga av landsmøtet.

SV har utvilsomt lagt lista høyt i nye eventuelle regjeringsforhandlinger. Å kunne si ja til en regjeringserklæring som går inn for oljeboring og beholde troppene i Afghanistan, virker svært vanskelig. Umulig er det å tenke seg at Stoltenberg vil lede en regjering som vil provosere USA ved å trekke norske soldater ut av Afghanistan. Litt merkelig at dette var krava SV kjørte fram. Forståelig internt, men «Ut av Afghanistan/Hent soldatene hjem» er jo en tapt sak i forhold til stortingsflertallet. Men kanskje ble det vedtatt for å lokke opposisjonen i SV til å jobbe internt og eksternt for partiets politikk i valgkampen?

NRKs politiske journalist Anders Magnus, er som politiske journalister flest bekymret for at SVs venstrefløy, som andre venstreorienterte i Norge, skal få noen framgang og gjennomslag for sine synspunkter. I Dagsrevyen lørdag 21. mars kl 19 (kanskje eneste sending fra i år som ikke er lagt ut som Pod-kast) trekker han fram professor i statsvitenskap, Frank Aarebrot, som villig kommenterer venstresida i SV. Og det er selvfølgelig nærmest latterlig håpløse og urealistiske krav SVs opposisjon står for, i følge Aarebrot. Hans nedlatende holdning, den har vel neppe noe å gjøre med hans tidligere verv som styremedlem i Bergen DnA — eller?

Frank M. Rossavik kommenterer i den siste utgaven av Morgenbladet SVs landsmøte under tittelen «Makt og avmakt i Bergen». Rossavik hevder at SV er delt i to fløyer, «en som vil lite og en som kan lite». «Hvis SV mener alvor med sine mål — når skal partiet prøve å realisere dem?». Og påstår at en tredel av landsmøtedelgatene «innerst inne håper på et saftig valgnederlag». Dette fordi høyrefløya i SV da vil bli svært svekka, og resultatet vil bli krav om mer «venstre». — Gunstig, spør noen meg.

Jeg savner opposisjon fra venstre i Norge. Den kommer for tida ikke fra SV. Landsmøtets vedtak «blinker til venstre», men svinger fortsatt til høyre. Har denne tilsynelatende forskrevinga, men egentlige høyrevri, vært SV-ledelsens formål med landsmøtets vedtak før stortingsvalget?



4 kommentarer:

  1. Spørsmål til min gamle samfunnsfagslærer: Det virker som du er overbevist om at det ligger en stor strategisk plan til grunn for alle avgjørelser som tas, men at du sliter litt med å finne hvilken. Det kan det finnes en enkel forklaring på. Har du vurdert muligheten for at avgjørelsene på SV-landsmøtet faktisk er et utslag av hva delegatene mener?

    SvarSlett
  2. Til min gamle elev, hvis det stemmer, og takk for at du både leste og gadd kommentere bloggen: Tja, mener jeg «at det ligger en stor strategisk plan bak alle avgjørelser som tas»? Nei, selvfølgelig ikke. Ikke alle. Men det er vel grenser for hva en redaksjonskomite under kontroll av partiledelsen tillater? Det var vel også ledelsen som kjørte fram disse kravene? Se også min tidligere kommentar der en del opposisjonelle spurte om hvor mange kameler ledelsen vil sluke?
    Jeg kan ikke forstå det annerledes enn at også SVs landsmøtedelegater, særlig dem hvertfall, tenker ikke bare på innholdet i vedtakene, men også på konsekvensene av sine vedtak. Og som jeg skriver: Hvertfall de to «ultimate krav» om oljeboring og norske tropper i Afghanistan, som de ønsker både å verve velgere på, samle partiet med og bruke i eventuelle nye Soria Moria-forhandlinger.
    Jeg håper og tror vel at de fleste delegatene også mener dette, men hvor viktig er det for ledelsen? De lever jo godt med dagens politikk. Men delegatene mener vel at det er viktigere med regjeringsdeltaking sjøl om vi blir stående i Afghanistan?
    Hva mener du om hva SV oppnår av politiske resultater? Må vi bare akseptere SVs godkjenningsstempel på Aps politikk?
    Ove

    SvarSlett
  3. Jeg vet ikke hva SVs ledelse tenker og mener, men jeg synes den naturlige konklusjonen etter landsmøtet er at graden av ledelsesstyring av landsmøtet er relativt liten - representantene stemmer for det de er for og mot det de er mot. Vedtaket om privatskolene kan i hvert fall ikke ha vært gjenstand for mye taktisk vurdering.

    Hva mener jeg om SVs politiske resultater? For et parti med 8,8 pst av stemmene bak seg, synes jeg det er flott at man har fått økt de laveste trygdene, innført kvalifiseringsprogrammet som på sikt vil gjøre sosialhjelpen overflødig, halvert arbeidsledigheten (inntil finanskrisen kom...), stoppa oljevirksomhet i sårbare havområder, krevd inn 14 milliarder i skatt fra rederne, trukket norske soldater ut av Irak og ut av Operation Enduring Freedom i Afghanistan.

    Sjølsagt mange områder der man burde kommet lenger, men jeg er godt fornøyd med hvordan min stemme er brukt i denne stortingsperioden, og kommer til å stemme SV igjen til høsten.

    Litt off topic, men det er fristende å spørre hva du synes om Rødts politiske resultater denne stortingsperioden.

    SvarSlett
  4. Alt er ikke helsvart. Men de voldsomme pensjonsnedskjæringene er ikke stansa, stikk i strid med det SVs landsstyre vedtok etter at Per Østvold fikk omgjort ledelsens standpunkt. Oljevirksomheten er jo ikke stoppa. Vi vet jo hva Stoltenberg mener om dette. Det med Afghanistan er jo bare formaliteter, Norge er jo med i den USA- og Nato-ledete krigen, og den humanitæren hjelpen er det skåret veldig ned på.
    Er en stemme til SV ja eller nei til fortsatt tilstedeværelse i Afghanistan?

    Rødt? Jeg har dessverre ikke fulgt så godt med på hva de har gjort i sin opposisjonstilværelse. Enkelte standpunkter har vel vært fornuftige, som det med motstanden mot pensjonsnedskjæringene og deltakinga i Afghanistan. Uten å ha noe godt grunnlag for å uttale meg om Rødt, tenderer jeg til å mene at det er noe med taktikken de har for sitt syn, og kanskje det at de profilerer seg i så mange saker, særlig oppslutninga tatt i betraktning.

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.