søndag 17. oktober 2010

Nobelkomiteen, Jagland og naiv misjonsiver — må jeg forsatt være norsk?

Nå er det et stort tema for norske politikere og norske journalister om Støre har prøvd å påvirke Jagland til at Nobelkomiteen ikke skulle gi prisen til Liu i Kina. Jeg har vondt for å tro at Støre prøvde på det, men han kom kanskje med en naturlig opplysning rett etter et møte med kineserne, ved et tilfeldig treff, i et øyeblokks innfall av naturlig informasjon. Sett i ettertid kan det virke påvirkende, og Støre er nå sikkert lei seg for denne, sannsynlige, kontaktsøkende høflighet mellom to politiske brødre med hver sine oppgaver i et felles prosjekt for vestens verdensherredømme. Istedenfor å snakke om været.

Men selvfølgelig, det er kjempestor forskjell på norske offisielle myndigheter og Nobelkomiteen. Det er bare Stortinget, som ikke har noe med norske myndigheter å gjøre, som oppnevner medlemmer av Nobelkomiteen etter partisammensetninga etter siste valg. Merkelig nok kan det da tenkes at til og med tidligere både statsministre og utenriksministre, som ikke har og har hatt noe med offisiell norsk politikk å gjøre, kan komme til å bli medlem av Nobelkomiteen. Reint unntaksvis, selvfølgelig. For kinesiske politikere forstår seg ikke på norsk politikk og styresett. Det er i det hele tatt utidig, og frekt, at kineserne skal blande seg inn i norsk politikk med slike urimelige anklager som at Nobelkomiteen ikke er en fullstendig frittstående og uavhengig instans i det norske samfunnet. Det skjønner jo alle norske politikere og politiske journalister — og likevel forstår ikke lederne av verdens største stat dette! Det kan ikke skyldes annet enn at kineserne må komme fra et folk med en kortvarig og tilbakestående kultur. Og som i tillegg må holde seg med ekstremt kunnskapsløse diplomater.

Det er — for ikke lenger å være ironisk — ikke noe rørende over den grenseløse naivismen som ligger bak misjonsiveren fra den tidligere norske statsministeren og utenriksministeren, nå leder av Nobelkomiteen. Han kunne sagt at det er dette han mener: «Nå må Kina forstå at skal de være med i det internasjonale samfunnet, må de oppføre seg annerledes. Det lærer vi dem her og nå. Og vil de ikke, skal vi, med våre 5 millioner mennesker, lære dem det. For er det noe vi i Norge kan, så er det demokrati og folkestyre, noe som vi iherdig sprer til alle. Vi har demokrati og pluralisme, det er derfor alle som betyr noe i Norge er enige om alt, som at hele Stortinget står samla som én person for vår krig for å støtte USA i Afghanistan. USA, EU og Israel støtter oss i vår verdensfrelsende kamp. Så Kina kan like godt gi seg først som sist! Det er typisk norsk å gå foran å vise veg (bak de store som styrer oss).»

Derfor er det også riktig at Vanunu ikke får noen pris. Israel er jo både et demokrati og vestens ankerfeste i Midt-Østen. Israel har ikke noe å lære av oss. Dessuten kan vi ikke provosere Israel. Det ville ikke Israel like, og et konfliktfylt forhold til Israel kunne virkelig gjort det ubehagelig for Norge. Vi husker jo utdelinga til Ozzietzky og det ubehaget den skapte!

Snart blir det flertall av Frp-ere i Nobelkomiteen. Da kan også republikanske amerikanske presidenter og alle gorilladiktatorene i Sør-Amerika få prisen, og kanskje også Mossad for sin innsats for Israels ekspansjon.

Jeg må si at jeg føler et ubehag ved denne norske tenkemåten, og det å være norsk.

Jeg gir meg min tilslutning til Georg Johannesens parole fra 1954: «Norsk boikott av Norge», som var et opprop for en protest mot fredspristildelinga til Albert Schweitzer i 1954. Oppropet erklærer at tildelinga har «ingen relevans» for krig og fred eller Den kalde krigen. (Oppropet samla sju – 7 – underskrivere). Johannesen ga i 1975 ut boka «Den norske tenkemåten».

Tildelinga og samstemmigheten om den naive norske misjonsiveren som viser seg i sammenhenger som den siste Nobelpris-utdelinga, føler jeg så ille at jeg tror det vil være lurt for overvåkingspolitiet, PST, igjen å begynne å fatte interesse for meg og mine handlinger. Denne gang kanskje med grunn?

1 kommentar:

  1. "Snart blir det flertall av Frp-ere i Nobelkomiteen. Da kan også republikanske amerikanske presidenter og alle gorilladiktatorene i Sør-Amerika få prisen".

    Blir jo ikke mer veldreid enn dette her ;-)

    Liker godt å følge med på bloggen din

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.