Kapitalismen, umoralsk eller logisk umulig?

«- Sådan är kapitalismen, otack är den armes lön», sang Fred Åkerström i sin versjon av danske Per Dichs dikt Kapitalismen. Av alle var det finansmannen Øystein Stray Spetalen som i Dagens Næringsliv på forsida 10.06.2010 «Varsler slutten for kapitalismen». Der pekte han på det faktum at 0,01 prosent av befolkninga i Vesten stikker av med hele gevinsten, og at det er middelklassen som igjen må betale det samme mindretallet for de finansødeleggelsene de har påført andre. Debatten har gått i DN seinere, men uten at jeg kan se at den har slått an i øvrige medier.

Dette er jo egentlig en debatt som burde vært initiert av både Klassekampen og Rødt, og gjerne SV. Rune Skarstein har reist den i «Økonomi på en annen måte», og Krugman med sin bok om finanskrisa i 2008. Men det har vel blitt sånn at det er umulig for kapitalismens kritikere å ta dette opp, uten fra dem som har vært betrakta som kapitalismens største tilhengere. Kapitalismens kritikere møtes bare av et samla politiker- og pressekorps med hån og hoderystende håpløshet, som når pressen møter systemkritikk. Men altså ikke på samme måten som når Spetalen, også kalt Spettis i Vålerenga-kretser, tar det opp. Da blir problemstillinga kommentert seriøst, om ikke akkurat applauderende, av respekterte maktpersoner som statsministeren, de i finansverdenen og andre rikssynsere. Men ut over Dagens Næringsliv, har ikke dette blitt en særlig omfattende diskusjon.

Slik jeg oppfatter Spetalen, er han altså opptatt av det urimelige i at alt overskuddet av samfunnets produktivitet går til en minoritet, at det er spekulantene som var årsak til krisa som støttes av statene gjennom enorme finansieringspakker, og at det nok en gang er middelklassen som må ta belastninga for kapitalismens havari. I tillegg vil han satse på mer realøkonomi, finansmekleren!

«Produksjonsprosessen framstår for kapitalisten bare som et uunngåelig mellomledd, som et nødvendig onde, for at han skal kunne tjene penger. Alle kapitalistiske nasjoner er derfor i perioder fanget av et feberaktig forsøk på å tjene penger uten å gå veien om produksjonsprosessen.» Karl Marx, Das Kapital. Sitert som et oppslag i Financial Times 18.10.2008.

Å spå kapitalismens død, er en velkjent øvelse blant sosialister og marxister. Marx blir ofte tatt til inntekt for påstanden om at kapitalismen er et umoralsk system. Det mente han muligens også. Men hans hovedpoeng var at han mente å kunne påvise at kapitalismen er et økonomisk system med slike innbygde motsetninger at det ikke kunne overleve til «evig tid», men før eller seinere må bryte sammen. Derfor hadde vel også Marx håpet at mange kunne ta avstand fra kapitalismen på dette grunnlaget, sjøl om de måtte mene at kapitalismen er et moralsk riktig system. I dette perspektivet er Spetalens kritikk interessant, som Paul Krugmans kritikk er det.

I et ekstranummer av tidsskriftet Rødt! har Peder Martin Lysestøl en artikkel om kapitalistiske kriser. Og han viser til at kampen mellom kapitalistene om omfordeling av merverdien skjedde med finanskapital. Omsetninga av derivater i USA økte fra 1 000 milliarder dollar i år 2000 til 20 000 milliarder dollar seks år seinere. «Så skjedde det som ingen politikere hadde forutsett: For første gang i kapitalismens historie er den økonomiske krisen så omfattende at den truer flere stater med konkurs.» Og politikernes og statenes løsning på dette er: Reduserte lønninger og reduserte offentlige ytelser. Sånn svekker de kapitalismens fundament enda mer.

Trøsten kan være som økonomiprofessor Steinar Holden har proklamert fra Blindern: Kapitalismen har ingen alternativer, derfor må oppgaven være å rette opp dens svakheter. (Min omskriving av hans ingress i DN 18.06.2010 side 3). Slik John M. Keynes, en sosialøkonom som nå står veldig svakt blant økonomer og politikere, foreslo å berge kapitalismen som system fra krisa i 1930-åra. Keynes ville overstyre kapitalismen ved å sørge for at folk fikk et minimum av kjøpekraft, og satse på offentlige tiltak som satte den økonomiske sirkulasjon i gang igjen. Kapitalistene satset heller på verdenskrig. Kapitalismens redningsmann Keynes blei etter hvert kapitalistenes skrekk og hån parallelt med økende finansspekulasjon.

Erfaringa er klar: Krisene kommer igjen og igjen, neste gang alltid mer omfattende og grunnleggende enn den forrige. Sjøl ikke verdenskriger som forsøk å løse kapitalismens motsigelser, har hjulpet. Lysestøl: «Knapt noen gang tidligere har Karl Marx sine teorier om motsetningene i kapitalismen vært tydeligere enn idag». Jeg er ingen ekspert på Marx, og han hadde vel neppe rett i alt han hevdet i Das Kapital, kan det være trygt å hevde. Men foreløpig er det mer og mer som tyder på at han har grunnleggende rett: at kapitalismen som system ikke kan overleve. Infløkte matematiske likninger fra Økonomisk institutt har ikke vært til annen økonomisk samfunnsnytte enn at likningsmakerne har fått sin gode lønn.

Spørsmålet er bare, slipper vi unna en ny(e) verdenskrig(er) før det irrasjonelle kapitalistiske system gis opp?

Bildet er tatt fra Rødt! nr 2A 2010, side 17.