På felgen

Ukas studentkronikk i Dagens Næringsliv i dag på side 37 var av meg. Artikkel gjengitt i min originalform.

Det kan ikke være mange ganger i norsk presse at sykkelpolitikk blir omtalt på lederplass, og hvertfall ikke i ei riksavis. Det er derfor fortjenstfullt av Dagens Næringsliv 04.06.2010 å kommentere utspillet om sykkelveger fra finanskomiteens leder Torgeir Micaelsen.

I forbindelse med en masteroppgave i statsvitenskap om i verksetting av vedtatt politikk, har jeg sett på gjennomføring av Oslo bystyres vedtak om utbygging av sykkelveganlegg. I 1977 ble det gjennom statens vegplan II (nå nasjonale transportplaner) vedtatt at det innen 1985 skulle være et sammenhengende sykkelvegnett i 72 norske byer og tettsteder. I dag, 33 år seinere, finnes det ingen by eller noe tettsted i Norge med sammenhengende sykkelnett. Målsettinga blei i Nasjonal transportplan 2010-2019 endra til at 50 % av norske byer og tettsteder med over 5 000 innbyggere skal ha en plan for sammenhengende nett (etter tips fra Egon Olsen?).

I dag er 69 norske kommuner med i sykkelbynettverket. Men det finnes likevel ingen sykkelby i Norge: Ingen med et sammenhengende sykkelnett, ingen by med anlegg med kvalitet som vegplan II i 1977: «med minst like høy standard som bilvegene, god og hensiktsmessig linjeføring, et godt dekke som er belyst og at de vedlikeholdes tilfredsstillende sommer og vinter». Hele sykkelbynettverket er bare hykleri og bør straks legges ned.

Oslo bystyre har vedtatt sykkelplaner i 1977, i 1990, i 1999 og i 2006. Nesten ingen av de økonomisk og politisk krevende tiltaka er gjennomført. I de tre åra fra 2006 til 2008 blei det bygd 1 100 m sykkelveg! Av de tiltaka som bystyret vinteren 2006 vedtok skulle være gjennomført innen 2009, er ingen gjennomført i indre by! Og det nytter ikke å skylde på at det er bilpartiet Frp som har hatt byråden for transport siden 2004. Ikke var det bedre når Arbeiderpartiet og SV hadde byrådsmakt (Raymond Johansen, da SV, var samferdselsbyråd fra 1992-95). Virkeligheten er at sykkeltiltak ikke er en viktig nok sak for noe parti i Oslo, og heller ikke for noe parti noe annet sted i landet.

Som buskerudpolitiker kjemper Torgeir Micaelsen for at Helse Sør-Øst skal iverksette tidligere sykehuseier Buskerud fylkeskommune sitt vedtak om å bygge nytt sykehus en mil utafor Drammen på en gammel dynamittomt. Et tiltak som sterkt vil øke privatbilbruken, koster milliarder og ikke er i samsvar med Helse Sør-Øst sine nåværende planer og behov. Prosjektet Micaelsen har penger til er bare nok et kompensasjonsvedtak for fantasiløse buskerudpolitikere som fortsatt sutrer over at de ikke fikk hovedflyplassen til Hurum. Finanskomiteens leder burde vite hvorfra han kan ta penger til sin påstått ønskete sykkelvegutbygging.

Partifellen, statsminister Stoltenberg, innrømte tidligere i år at det går for sakte med sykkelvegene i Oslo, men han skyldte på vanskelige reguleringssaker. Andre politikere skylder også på planmyndighetene. Som de også skylder på manglende bevilgninger. Men når den nye hovedflyplassen, flytoget dit, Operaen, Bislett og Holmenkollbakken blei bygd, da var ikke penger og reguleringer noe problem. Hvorfor?

Jeg kan ikke forstå at det på noe annet samfunnsområde er et større misforhold mellom ord og handling enn når det gjelder sykkelveganlegg. Ikke på noe annet område skryter et samla politikerkorps så uhemma av at de er fullstendig maktesløse.

Dagens Næringsliv er for snill med Micaelsen og hans politikerkolleger. Det er ikke luft i deres sykkeldekk, derfor kan de heller ikke punktere. De har vel knapt hjul på sykkelen — eller vet hvor den står?