Også Erna når hun er i Israel/Palestina og opplever …

I kveld var det innslag med Erna Solberg på NRK Dagsrevyen som gikk i palestinske gater i Israel. Under et nettinggjerde over gata, fordi «settlerne» — de nyinnflyttede med oppgave å fordrive enda fler palestinere — kastet søppel, avfall som glass og også kloakk som avføring mot palestinerne. Solberg sa at ingen kunne være upåvirket av det hun opplevde av palestinernes levevilkår der nede. Blant annet det at palestinerne måtte gjennom kontrollposter for hver 500 meter hver dag for alle gjøremål. Men vi vet vel om noen i Norge som ikke ville synes dette var galt? Solberg sa til og med at Hamas var en del av kabalen for å få til noen form for politisk løsning. Men la for sikkerhets skyld til at direkte forhandlinger med Hamas ikke var aktuelt, før Hamas ga fra seg alle forhandlingskort på forhånd.  Likevel, dette var vel litt positivt fra Høyres leder? En ny kandidat for merkelappen «antisemitt», Levin og Sender?

Høy fart over lengre distanser

Det kan sies mye om sport. Men nå vil jeg (fortsatt) nøye meg med en bagatell. Før flere av mine venner om få timer søndag kl 08.00 starter fra sletta på Berga by i Sälen sammen med 15 000 andre i 10-15 kuldegrader for å gå ganske raskt de ni milene på ski til Mora. De melder om smøringa si; Rode blå super med litt multigrade i. Måtte de slippe varmegrader og «omvallning»!

Men i VM på ski i dag eller i går var det snakk om langrennsegenskaper. En skiegenskap som er på veg ut, er egenskapen til å gå fort aleine over lengre distanser. Det synes jeg er synd. Og hvorfor er det blitt slik? Jo, fordi sponsorene mener at «folk flest» ikke kan forstå annet enn den som kommer først i mål er vinneren. Og sponsorene er de som bestemmer i alle idretter. Derfor går 30 stykker samla i fem mil, ganske rolig,  til det er maks 1-2 km igjen, eller enda seinere. Kanskje bare 100 m før mål begynner noen å spurte. Er det så krevende å vinne da, og er det så moro å følge med på  slike konkurranser? Hvorfor ikke like godt droppe avstander over 2 km i langrenn, og nøye oss med de som kan spurte? Så tror kanskje sponsorene at de får 4-500 millioner tv-seere for å se på reklamen for de tvilsomme produktene deres?

— Det er den nåværende beste spurtkanonen i verden, nordmannen Petter Northug jr, som for tida vinner alle spurter. Men jeg synes best om dem som går fortest aleine lengst mulig. Og helst i klassisk stil. Men dette er egenskaper som hører historia til? 

Ny Israel-kritikk, er det ny antisemittisk uttalelse? Er Støre anti-semitt?

Vår utenriksminister Jonas Gahr Støre har i dag vært på besøk i Gaza. Hans uttalelser etter å ha sett krigens resultater var ganske klare. Støre snakker om «systematisk ødeleggelse», at mennesker ble «drevet ut av husene sine og skutt mens husene ble ødelagt». Mennesker som ble skutt med maskinpistol foran øynene på sine familiemedlemmer, samt ødeleggelse av bedrifter og næringsbygg. Støre karakteriserer Israels framferd som klart i strid med folkeretten. 

— Hva om jeg, OBB, hadde sagt dette, eller en annen som kunne mistenkes for å ta parti med palestinerne? Ikke da at jeg hadde vært palestinavennlig eller terroristsympatisør, nei, jeg hadde selvfølgelig vært stemplet som jødehater prinsipielt, som anti-semitt, nærmest på linje med de tyske nazistene som utryddet 6 millioner jøder under siste verdenskrig. Slik redaktør Mona Levin, eller formann og forstander i Det Mosaiske Trossamfund, Anne Sender, eller det fordekte israelvennlige propagandainstituttet INFO Midtøsten ved sin leder Martin Bodd, vil kalle dem som ikke fullt og helt slutter opp om Israel. Anne Sender er falsk nok til å stå fram og hevde at hun selvfølgelig godtar kritikk av Israel, men foreløpig har alt hun har sagt endt opp med å hevde at enhver form for kritikk av Israels handlinger, små som store, er et uttrykk for antisemittisme. 

Nå har altså Støre vært til stede i Gaza og uttalt det samme som alle nøytrale og alle som ikke er 100,00 % for Israel, har sagt. Da er det interessant å merke seg at Levin, Sander og Bodd tier og ikke kaller Støre for antisemitt. — Hvorfor tør de ikke det? Bra er det, men feige tilhengere av massemord og folkerettsstridige handlinger avslører de seg som når Støre unntas fra antisemittisme-merkelappen, deres eneste forsvar for enhver kritikk mot statens Israels handlinger .

Hamsun: Hans Fredrik Dahl har vel et poeng?

Hans Fredrik Dahl var en jeg så opp til når jeg våknet politisk på 1960-tallet. Han var redaktør av tidsskriftet Kontrast, og var dets første redaktør. Men etterhvert tapte han seg i mine øyne. Jeg har lenge gått og ventet på at Dahl skulle si at Quisling og NS hadde «rett», og at det var fullstendig feil å gjøre motstand mot okkupasjonen. Dahls anseelse i mine øyne ble ikke større etter at han i forbindelse med en alvorlig sjukdom ble religiøs og katolikk. Men i helgas Klassekampen leste jeg hans essay fra 2002 om Knut Hamsun, «Hva når dikteren tar feil?», og jeg må si at jeg synes at Dahl peker på mye fornuftig. Andre har som Hamsun tatt politisk feil, og dessuten var Hamsun del av en politisk bevegelse som (dessverre) var svært så omfattende. Ingen av dem har på samme måten som Hamsun blitt straffa i tap av anseelse, og falt så «dypt», iflg Dahl. For eksempel i motsetning til Rolf Jacobsen, aktivt skrivende nazistisk redaktør som i motsetning til Hamsun prøvde å skjule sin fortid. Dahl vil «befri [Hamsun] fra historiens tunge lodd».

Foruten på trykk i Klassekampen 21.02.09 finnes Dahls essay i Gyldendals julebok fra 2002 i «Hamsunkomposium». Anbefales!

Men at det ikke finnes en sammenheng mellom forfatternes budskap i sine romaner, og deres egne politiske meninger — det synes jeg er vanskelig å forstå. «Markens grøde» er vel ikke akkurat en hyllest til sosialt fellesskap? At derfor Hamsun ble nazist (for det var han vel?), var vel ikke helt tilfeldig?

 

Nav — en politisk besettelse

Det stormer om Nav nå. Nå har også noen begynt å stille spørsmål om behovet for og fordelen med Nav. Det er bra at det spørsmålet stilles. Men hvorfor var ikke den «kritiske» pressen på banen når Nav ble planlagt og prosessen fram mot opprettelsen foregikk?

For det første, Nav-reformen dreier seg ikke om å slå sammen tre etater. Det er to statlige etater som slås sammen, og så skal den tredje parten, kommunene få beholde sin politiske selvstendighet og sine egne datasystemer. Kommunenes ulike sosiale satser opprettholdes. Kommunalt tilsatte har sine egne lønninger ulikt de andre tilsatte. I noen Nav-kontorer er det to likestilte sjefer, en fra den statlige delen og en fra kommunen! Smart, ikke sant? — Med vilkåret om kommunenes selvstendighet i Nav dreier det seg ikke om en enhetlig etat. Det bør sies. Jeg kan ikke forstå annet enn at Nav hvertfall må bli en fiasko med forutsetninga om det kommunale selvstyret som ikke underlegges statlige lover og regler.

For det andre, hvorfor i det hele tatt denne reformen? Politikerne og deres ukritiske haleheng journalistene snakket om de som gikk fra kontor til kontor. Men forskning har dokumentert at dette gjaldt svært få, og videre at Nav-reformen ikke ville løse de problemene politikerne mente fantes. Dette var forskning politikerne sjøl hadde bedt om, men som de ignorerte. Da kan en med god grunn snakke om en politisk besettelse som en viktig årsak til opprettelsen av Nav. Men jeg tror likevel ønsket om nedskjæringer av sosiale utgifter og pensjoner var den viktigste drivkrafta bak opprettelsen av Nav.

Videre: Aetat, den gamle Arbeidsformidlinga, har historisk vært den offentlige etaten Arbeiderpartiet har hatt administrativ kontroll over. Hit kom slitne LO-tillitsvalgte og gjorde en god jobb gjennom tillit hos arbeidsgivere ved å skaffe arbeidsledige jobb, kanskje særlig de som hadde mest behov for hjelp. Etter hvert droppet Aetat dette gode arbeidsformidlingsarbeidet, i det de viste til sine datamaskiner og sa til arbeidssøkerne «Her finner du ledige jobber». Men den lille Aetaten sørget for å gi sine ledere kjempehøye lønninger. Mine siste dager som arbeidstaker fikk jeg oppleve noen av disse høytlønte Aetat-lederne i flere arbeidsmessige sammenhenger. Nå er ikke jeg blant verdens mest glupe, men det er sjelden jeg i så stor grad overhodet ikke forstår et fnugg av hva andre prøver å si. Fullstendig uforståelig intetsigende prat, spør du meg. Administrativ handling deretter. Og de forfremmes stadig nærmere Nav-direktøren! 

Jeg har gjennom mine 22 år i trygdeetaten vært en kritiker av særlig det jeg har oppfattet som en svært negativ holdning til å utbetale noe som helst til folketrygdens medlemmer. Men etaten hadde i betydelig grad forbedret seg, og var hvertfall en godt fungerende etat. Nav ga ingen framskritt for den tidligere trygdeetaten!

Egentlig er det jo en ganske omfattende samfunnsmessig sløsing å bruke så mange milliarder på administrasjon og bortimot 15 000 mennesker på heltid for å dele ut stort sett like ytelser med millimetermål. Mitt enkle forslag er: La en datamaskin sørge for at alle voksne i dette landet får minst 180 000 i året, eller mer, og omskoler Navs 15 000 tilsatte til arbeid i sykehjem, pleiehjem, barnehager og skoler — der trengs det arbeidskraft!

Stoltenberg - forstår han seg på politikk?

Det er ingen hemmelighet at jeg ikke hører til Jens Stoltenbergs største beundrere. Det skyldes ikke at jeg ikke tror Stoltenberg er både «flink» og kunnskapsrik og smart. (Mange av mine kvinnelige venner synes også han er sjarmerende og står for noe godt). Stoltenberg står i en politisk tradisjon jeg aldri har sympatisert med. Tross i hans mantra «de rike må betale skatt», han er en solid høyreorientert politiker. Som vil frata de sjukeste sjukepenger fra folketrygden (innføre karensdager), som har som sin livsgjerning å skjære kraftig ned på de offentlige pensjonene, som er mot offentlig eierskap og har privatisert Telenor og Statoil, og er klart USA-underdanig. En utdanna sosialøkonom som i beste fall er en sneversynt bedriftsøkonom, og som vil spare penger som en gnukk kasserer.

En så høyreorientert og perspektivløs politiker vil ikke jeg støtte, særlig ikke en som Stoltenberg som helt feil gir inntrykk av det motsatte. Takke meg til en ærlig høyrepolitiker, da. 

Men i tillegg til Stoltenbergs høyreorientering, synes jeg det er grunn til å stille spørsmålet, forstår Stoltenberg seg på politikk? Stoltenberg burde ha fått en omfattende politisk skolering, nærmest fra barnsbein av, oppvokst som han er i politikerfamilie. En sjelden god politisk utdanning, skulle en tro. Men Stoltenbergs behandling både av blasfemisaka og hijabsaka gir all grunn til å spørre om han skjønner seg på politikk ut over privatisering, sparing og USA-underdanighet. Hans arbeid med disse to sakene kan jo ikke kalles annet enn elendig. Dette er altså på fagområdet politikk av en mann som lenge har arbeidet for, og også lenge innehatt, landets fremste politiske verv. Og så skjønte han ikke den politiske sprengkrafta verken i blasfemisaka eller hijabsaka! Og bidrar til å skusle bort regjeringas økende oppslutning etter at den internasjonale kapitalistiske krisa slo inn. Disse sakene har vist at han rett og slett mangler den egenskapen som er helt grunnleggende for en politiker, nemlig det tyskerne kaller «Fingerspitzgefühl».  En evne til å forstå hvordan hvilke saker som kan utvikle seg hvordan til hva. Stoltenberg mangler rett og slett politiske værhår. Leder av regjeringa i politiske saker er han heller ikke. Det var samferdselsministeren som trakk regjeringas blasfemiforslag, ikke regjeringssjefen. Og mens statsministeren onsdag stod i Stortinget og lovte saksbehandling av hijabsaka høyst sannsynlig til ut over valget i høst, dro justisministeren hjem fra ferie og trakk forslaget i dag. — Hva driver Jens Stoltenberg med?    

Totalt blottet for politiske vyer, er Stoltenberg også. Det følger med de som ikke skjønner seg på politikk. Mens andre kan si at «Politikk er å ville noe» (Olof Palme), har ikke Stoltenberg noen vyer ut over oljeboring i Lofoten. Som leder av verdens rikeste stat noensinne, har han knapt råd til noe som helst. Med han som statsminister i 1906 ville han helt sikkert vært en aktiv politiker mot bygging av Bergensbanen under argumentet «Altfor dyrt, altfor langt fram». 

Jens Stoltenberg er uten tvil den mest feilplasserte mann i Norge. Hans evner går åpenbart til å være en utmerka konsernsjef i Statoil, DnBNor eller Statkraft. Politikk er egentlig fremmed for han. Han skjønner ikke at politikk er noe annet enn nedskjæringer og sparing. Men han er det ukritiske politiske journalistkorpsets store helt. Akkurat slik de underkastet seg Gro H. Brundtland. 

Har ikke Stoltenberg noen medarbeidere som kan overbevise ham om behovet  å lære litt om politikk? Men det er bedre at han gir seg med forsøkene på å drive politikk.

Hijab, burka og uni-form

Jeg er blitt spurt om min mening om hijab til politiuniformer. Her er mitt svar:

1. Debatten om hijab i tilknytning til politiuniform er ikke en diskusjon om bruk av hijab, men en debatt om uniformer konkret og prinsipielt.
2. En uni-form er en ens-form. Motsatsen til uni-form er pluri-form, og da snakker vi jo ikke om uniform i det hele tatt. Egentlig er debatten om politiske og religiøse markeringer i tillegg til uniformen over med en klargjøring av begrepet uniform.
3. Når det offentlige har bestemt seg for at det i visse sammenhenger skal brukes uniformer, er jo det for at det skal gis et ens inntrykk som styrker legaliteten og legitimiteten til det arbeidet de med offentlig uniform utfører på vegne av fellesskapet. Det er jeg enig i.
4. Derfor er jeg imot enhver personlig markering av politiske og/eller religiøse standpunkter på uniformen. Personlig markering er jo egentlig en protest mot den legitimiteten på fellesskapets vegne som uniformen er ment å gi. 
5. Det er ikke mulig bare å snakke om hijab i tillegg til uniformen, da må en også snakke om retten til å markere uniformen med burka (som skjuler den helt), chadora, merker mot selvbestemt abort, pins for private kristne skoler betalt over skattepenga, merker for Fritt Palestina, for LO-medlemskap eller mot norsk krig mot Afghanistan.
6. Jeg avviser altså at hijab er et så viktig symbol, religiøst eller kulturelt, at det står i en særstilling i forhold til alle andre religioner og politiske retninger at det ville være diskriminerende å ikke tillatte akkurat hijab i tillegg til en offentlig uniform. Nærmest som en klage på utforminga av uniformen. Hijab er jo ikke forbudt å bruke privat. Hijab er et symbol som tar utgangspunkt i menns makt over kvinner, der kvinner pålegges å ikke utfordre menns «ukontrollerbare» og «sterke» seksualdrift ved å vise sitt hår (!). (Herman Wildenvey skrev: «Håret er kvinnens pryd»).

7. Hijab er dessuten et historisk nytt symbol, ikke en gang tillatt i alle muslimske land. 

8.Bruken av hijab til uniformer, eller pins for Fritt Palestina på uniformene, har ikke noe med retten til å ytre seg å gjøre. Det er fullt lovlig å argumentere offentlig for bruk av hijab/burka/Palestina-merker  generelt og i tillegg til offentlige uniformer.

9. At det tidligere har vært gitt prinsipiell tilltatelse til bruk av hijab i tillegg til tolluniformer og i forsvaret, endrer ikke på mitt syn: Dette er uriktige vedtak. Ei heller at det er få som bruker hijab i tillegg til uniformen, her som i f. eks. London. Eller at muslimske kvinner i politiet faktisk er imot bruk av hijab.

Derimot ser jeg ikke forbud mot hijab til offentlig uniform som viktig for å hindre nærmest muslimsk overtaking av Norge, som noen vil ha det til. Det er en fare som er sterkt overdrevet, heldigvis. Mer om mitt syn på religionene og hvordan beskytte oss mot religionenes undertrykking seinere.