Kollen og ski — er det Norge og oss?

Et omarbeida og forkorta innlegg av mitt blogginnlegg om nasjonsbygging står i dag på trykk i Drammens Tidende. Det var etter forslag fra Klassekampen omarbeida fra det tidligere blogginnlegget, men så ville likevel ikke Klassekampen trykke det:

I et program på NRK tv før ski-VM uttalte tegner og samfunnsideolog Tor Bomann-Larsen: «I det øyeblikk vi slipper Kollen, slipper vi idéen om oss selv». Det er en skjerping av påstandene hans i boka fra 1993, «Den evige sne». På omslaget av den boka står det: «Skiene er det nasjonale vidundervåpen som gjenreiste den tapte illusjon om vikingstormakten Norge. … Han påviser hvordan nettopp skiene ble bærebjelker i vårt nasjonale byggverk». Jeg har ikke funnet annet enn at Bomann-Larsens tese siden 1993 både har fått stå uimotsagt og fått tilslutning.

Kan nordmenn sies å være samla om felles kulturelle «fortellinger», som én nasjon? Utvilsomt. Men under ski-VM står striden om privatisering og lønnsdumping sterkt. Ski-VM svekker ikke disse motsetningene. Det er strid om oljeboring i Lofoten, og litt om å la være å bruke oljeformuen på noe varig som infrastruktur i stedet for på finansielt lotteri. Om eliten i norsk økonomi og politikk, som kontrollerer mediene, igjen skulle gå for sin hovedsak, EU-medlemskap, ville de århundrelange grunnleggende regionale motsetningene i Norge på nytt eksplodere. Og ville i så fall påstanden — Kollen, idéen om oss sjøl — dempe konfliktene? Nei, fordi det er konflikter som den mellom sentrum og periferi (målstrid, fråhalds- og lekmannsrørsle), mellom fattig og rik, mellom nasjonale krefter og utlandets brohoder i Norge, som preger Norge mer enn samlinga om «ski».

Det er merkelig at så mange ukritisk har gjort Bomann-Larsens tese til sin egen. Hvis idrett er viktig, hva har de andre folkeidrettene som turn, skøyter og fotball betydd? Les også mitt blogginnlegg: http://tinyurl.com/5wvs3wy.

Nasjon og stat er sentrale tema i statsvitenskapen sammen med politiske konflikter. Norge og nasjonalismen er derfor behandla i en underrapport til den siste maktutredninga. I den står det at i norsk nasjonalisme, til forskjell fra svensk og dansk, er «ein offentleg og, i vid forstand, politisk arena». De mektige og rike i Norge har i de siste århundra hatt en underdanig rolle overfor utlandet. «Ski» har ikke vært noen motkraft som gjorde at «kong Sverre talte Roma midt imot», har mobilisert mot dansk/svensk herredømme og nazistisk okkupasjon, fikk kong Haakon til å si «nei» eller hindret underkastinga av Nato og EU.

På nettstedet Ariadne skriver Gry Anita Hemsing at borgerskapet prøvde å finne en nasjonal fellesnevner for sin makt. Byeliten fant bonden, og satsa på leikarring og én bunad, Hardangerbunad. Men som hun skriver: «Det lå ingen automatikk i at borgerskapets svermeri for bondekulturen skulle medføre at gudbrandsdøler, flekkefjordinger og lofotværinger tilegnet seg en felles nasjonal identitet».

Bomann-Larsens påstand om at det er skia som er bærebjelken som samler gudbrandsdøler, flekkefjordinger og lofotværinger om Norge, er ikke blitt til i drøfting og i tilbakevising av andre forklaringer. Det er bare hans ene «gudegitte» og nærmest kongelige forklaring som opphøyes. Det holder ikke.