Birken – ulike konkurranseforhold satt i system

En mulig vinner i klasse M 55-59 i Birkebeinerrennet, Oddvar Nygaard, sa til Dagens Næringsliv i går at han helst han ville ha tilbake ordninga med at klassene starta sammen, det vil si at alle i samme konkurranseklasse starta likt. Rennet er organisert slik som de fleste lange renn i Norge, med resultatlister og premiering i 5-årsklasser.

I Birken er det mellom deltakerne mange slags konkurranser. Deltakerne konkurrerer med seg sjøl for å komme over på en akseptabel tid, eventuelt bare å fullføre, forbedre tidligere tid eller slå kjente. Men for mange er det nok viktig å prøve å klare å oppfylle vilkåret for Birkebeinermerket: Det vil si å klare å gå inntil 25 % dårligere i tid enn gjennomsnittstida til de fem beste i sin klasse. Det vil si er gjennomsnittet til de fem beste 3 timer og 12 minutter, er merkekravet (også kalt maksimaltida) 4 timer blank (på sekundet! Ett sekund for seint er ett sekund for seint).

Før gikk starten klassevis, med de yngste til slutt. Mange av de yngste fikk dårligere forhold seinere på dagen, både med tanke på føre og spor. Og svært mange å gå forbi. Kanskje blei en redd for rekrutteringa? Vegard Ulvang blei engasjert for å løse problemet, og det blei bestemt at det skulle innføres puljestart der deltakerne blei delt i puljer etter forventa sluttid.

Men klassevis konkurranse og merkekrav klassevis blei opprettholdt. For de som går for merketida: De «fem beste», i virkeligheten de rundt 20 som ligger an til å bli de fem beste i sin klasse, kommer da i en annen pulje enn dem som ligger an til å komme inntil 25 % dårligere i tid. Og i en pulje med høyst sannsynlig dårligere forhold både med tanke på spor og temperatur (ofte varmere). Merkekravet blir da vesentlig vanskeligere å oppnå. En jeg kjenner, hadde med den gamle startordninga ofte en sjanse på merket. Han kunne gå både 5 minutter under kravet eller 10 bak. Men han hadde hvert år en sjanse. Med den nye startordninga blir forholda mellom ham og de fem beste så ulikt og dermed så stort at han ikke lenger har sjanse til å greie merket. Og han representerer det som er typisk nå. Færre merketakere.

Rune Bergsodden, daglig leder i Birkebeinerrennet AS, bekrefter dette når han uttalte følgende til avisa Gudbrandsdalen/Dagningen 13.01.09: «Etter at vi gikk over til seedet puljestart, har merkeprosenten gått betraktelig ned. Det har aldri vært meningen å gjøre det vanskeligere å ta merke, men det har altså blitt en realitet. Tidligere lå merkeprosenten på cirka 30. Nå er den nede i 20. I en dameklasse var det faktisk bare sju prosent som klarte merket sist vinter. Det er ingen tvil om at vi har mange reaksjoner på at det nå nærmest er «umulig» å ta merket, for dem som starter senere på dagen», sa altså den daglige lederen av Birkebeinerrennet i 2009.

Tiltaket var å flytte noen til eliteklassen. Men hjalp det på merkeprosenten? Ikke for min kjente, og heller ikke for meg.

Det argumenteres med at deltakerne nå starter i rekkefølge etter hvor gode de er. Men det er jo ikke poenget, poenget er forskjellen på starttid på «de fem beste» og de som kjemper om å gå bare 25 % dårligere enn dem.

Dagens ordning er ulike konkurranseforhold satt i system. Det er ikke bare urettferdig, det strider jo også mot idrettens grunnleggende ide om «fair play». Dette burde ikke godtas av Idrettsforbundet. Alternativet er å gå tilbake til ordninga med klassevis start, gjerne med ulik startrekkefølge fra år til år. Slik at ett år starta de yngste først osv, neste år omvendt. Eller at merketida regnes ut på en annen måte, som i Vasaloppet der merkekravet er vinnertida + 50 %. Da kreves det felles startid, noe som lar seg gjøre med så mange som 15 000 startende.

Men noen har like konkurranseforhold fortsatt: kvinner som er 60 år og eldre og menn som er 65 år og eldre. Så med tid og stunder vil alle oppnå like konkurranseforhold med dem som setter merketida…