Tog i Norge : Høstet som sådd

Jeg ser at dette innlegget er ofte lest, fortsatt den dag i dag. Derfor vil jeg bare presisere at det jeg da skreiv om signalanlegget på Skøyen, stemte da. Men at det i dag, kanskje enten sommeren 2010 eventuelt 2011, er satt i stand slik det burde vært satt i stand fra første dag det ble montert. Innlegget i opprinnelig form blir derfor stående som tidligere:

Samferdselsdepartementets statssekretær Lahnstein innrømmer villig at også politikerne har ansvaret for at toget ikke fungerer. I dag som følge av en brann i en tunnell, i går som følge av en teknisk feil med et tog fra Trondheim til Oslo som bare rakk til Otta. KrFs Hareide, leder i Stortingets transportkomite, mener at det ikke er holdbart.

Jeg lurer alvorlig på hvorfor maktpersoner som Lahnstein og Hareide sier dette. De har begge i årevis hatt mulighet til å gjøre noe med dette. Men har ikke gjort noe i nærheten av nok. Selvfølgelig fordi det ikke er politisk mulig å satse på tog i Norge. Det finnes ingen sterke organisasjoner, politikere, partier eller medier som er for toget. Alle er i stedet for flere og flere nye fire-felts motorveger. Der finnes den politiske, økonomiske og organisatoriske støtten. Lahnstein og Hareide bløffer og er falske når de sier at de vil gå inn for tog. Og de veit at de bløffer og at det ikke er mulig å satse på noe annet enn privatbilisme. Hvis ikke de gjør det, blir det kanskje opptøyer og revolusjon i Norge!

Hvorfor sier de da så mye positivt om toget? Lahnstein har til og med uttalt seg positivt om sykkelsatsing. Men hans uttalelser og ord for sykkel er motbydelig uærlige, fordi han ikke gjør noe med verken penger eller tiltak for sykkel.

Arbeiderpartiets tidligere partisekretær Martin Kolberg skryter av at han kjører bil til Stortinget fra Lier. Tog er for han utenkelig og det eneste som teller er tilrettelegging for mer bilkjøring! Snakk om miljøfrik! Lottospørsmålet: Er den tidligere partisekretæren i DnA den eneste i partiet som mener dette?

Når det gjelder toget mener jeg det verste ikke er disse aktuelle enkeltulykkene. Det beste symbolet på at tog ikke er et satsingsmiddel, og jeg vil si: Ikke fra noen politiker overhodet som har sete på Stortinget, det er at signalanlegget fra Skøyen stasjon til Oslo S ennå ikke fungerer. Siden det blei åpna sida tidlig på 2000-tallet, har det aldri fungert. Dette burde være ekstremt pinlig; politisk, økonomisk og teknisk. Både direktøren for Jernbaneverket og NSB burde forlengst vært skifta ut fordi dette signalanlegget ikke fungerer. En statsråd som tar tog og transport på alvor i Oslo, ville selvfølgelig innkalt til faste ukentlige møter, med minst ett møte i uka, — ikke for å diskutere utviklinga av signalanlegget — men for å diskutere etableringa av signalanlegget. Men av en eller annen grunn skal en samferdselsminister i Norge komme fra de minst befolka områdene i Norge, og de viser og er vel fornøyd med at de forstår lite av storbyenes problemer. Mens statsråden burde ta grep om signalanlegget, må det midlertidig etableres et manuelt signalanlegg med mennesker som varsler med flagg for hver hundrede meter at toget kan kjøre gjennom tunnelen. Det er nødvendig for togtrafikken i Oslo-området — og setter hjelpesløsheten og tilbakeliggenheten i norsk togstatus i sitt rette perspektiv.

Kollektivtrafikk er dessuten ikke noe politisk mål for noe parti av betydning; det er et reint sosialt hjelpetiltak for de fattige billøse.

Da kan vel like godt toget avvikles i Norge? Hvorfor skal folk med inntekter under 500 000 kunne forlange å reise hvis de ikke vil kjøre bil? For å si det som enhver stortingspolitiker egentlig mener?