Gullaug — i strid med Buskerudbyen

Dette innlegget stod trykt som kronikk i Drammens Tidende 17.12.2009.

Alle verdens nasjoner diskuterer nå i FNs regi hva en kan gjøre for å hindre skadevirkningene av et endret klima. Norge stiller med forslag om selvpålagte krav om reduserte klimautslipp. Gro Harlem Brundtland, som leder av FNs miljøkommisjon på 1980-tallet, formulerte da slagordet «Tenke globalt, handle lokalt».

Og hvordan er det vi har tenkt å handle lokalt her i nedre Buskerud? Jo, vi har blant annet tenkt å erstatte unødvendig bilkjøring med mer miljøvennlige reiseformer, og kanskje litt mindre reising i det hele. Kommunene, som Drammen, har engasjert seg i samarbeidsprosjekt med staten for å oppnå dette. Staten lokker med økonomiske bidrag, og kommunene sier ja. Hvertfall til det økonomiske bidraget.

Tiltaket «Buskerud-byen» er lansert. Dette for å se hele regionen under ett for slik å oppnå de lokale målene best mulig.

Forskningsinstitusjonen Transportøkonomisk institutt (TØI) er bedt om å komme med sine vurderinger for Buskerud-byen. TØI skriver om tiltak for å redusere bilbruk, at det har en mye erfaring om hva det er som øker og kan minske bilbruken. Og skriver: «Det er særlig viktig å konsentrere arealintensive arbeidsplasser, handel og service helt sentralt, slik at flest mulig kan nå disse uten bruk av bil. Nye boliger bør også lokaliseres i eller tett ved sentrum. Basert på dette, anbefaler vi at nye boliger, arbeidsplasser, handel og service i all hovedsak lokaliseres i de fire regionale kollektivknutepunktene Kongsberg sentrum, Mjøndalen, Hokksund og Drammen sentrum. Dette innebærer at de regionale kollektivknutepunktene i enda større grad enn i dag utvikles som sentrum i kommunene. Dette bidrar også til å knytte Buskerud-byen bedre sammen som region, siden større deler av aktivitetene i hver kommune blir tilgjengelig med tog fra andre kommuner. Det er spesielt viktig for den delen av arbeidslivet som har behov for å hente spesialisert arbeidskraft fra et større omland. » (Mine uthevinger). (TØI-rapport 1020-2009).

Dette sparker fullstendig beina under forslaget om å flytte sykehuset, en arbeidsplass for 3500 mennesker, og med alle sine pasienter og besøkende pårørende, ut av Drammen sentrum til Gullaug. Gullaug er åpenbart ikke svaret på det helt nødvendige problemet med forbedret helsetilbud i bedre lokaler for befolkningen i nedre Buskerud, og hele den nye helseregionen. Tomta ligger byggeklar på dagen på det nåværende sykehusområdet for akkurat det samme kvadratmeterne som er planlagt på Gullaug.

Naturvernforbundet i Buskerud har i et brev til Lier kommune i desember i fjor pekt på den mangelfulle konsekvensutredninga for plasseringa på Gullaug. Bruken av privatbil vil måtte øke, og med det også utslipp av CO₂. Helt i strid med det vi arbeider for å oppnå i København nå.

Det er ingen uenighet om at arbeidsforholda for sykehuspersonalet ikke er tilfredsstillende nå, og at dagens lokaliteter ikke er i samsvar med både helsebehovet og akseptabelt helsetilbud. Men svaret på det er ikke Gullaug. Utforming av et helsetilbud er for viktig til at det kan misbrukes som et utviklingstiltak for en fylkesregion (Hurumlandet). Og aller viktigst: Det bryter med alle intensjoner om å legge om til en mer miljøvennlig praksis i samsvar med København-konferansens mål, med Buskerud-byen og om å «Tenke globalt, og handle lokalt». Statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet skal ha ros for å stille spørsmål med den åpenbart miljøskadelige flyttinga til Gullaug.

Ove Bengt Berg, «Bevar og forny sykehuset i Drammen.»