Ord i stedet for resultater, og ord som skjuler realiteter

«Hele Norge» er sjarmert av en amerikansk krigførende president: Medier og med kanskje 10 000 frammøtte som ville hylle han i går kveld. Langt flere enn demonstrantene for fred og rettferdighet. Obama hylles av Nobelkomiteen for at han skal påvirkes til å føre en amerikanske politikk i fredelig og rettferdig retning. Etter tildelinga har han økt krigsinnsatsen i Afghanistan. En krig USA fører fordi landet mener at Afghanistan angrep USA i september 2001.

I diskusjoner med LO-ledere, svært så forsiktige med økonomiske krav og til forsvar for sine forhandlingsresultater, har de alltid sagt at «Det er resultatene som teller». Egentlig et godt uttrykk. Men det er ikke resultatene Nobelkomiteen er opptatt av. Det er håp om resultater basert på ord, på antydninger. Men som Rudolf Nilsen sa: «Intet er mer som skrift i sand enn løfter om kjærlighet.» Eller som det ble vist til på en plakat i demonstrasjonstoget i går: «Orwell: Krig er fred». (Nytale, i «1984»).

Etter at han tiltrådte har Obama holdt en tale med mange gode ord og formuleringer i Kairo. Men han har akspetert at Israel kan fortsette og utvide okkupasjonen i Jerusalem og hele Israel, og fortsette fordrivelsen av palestinerne. Enda USA betaler alt for Israel og kunne ha stoppet folkerettsbruddene. Men da Israel for tida er det eneste stabile regimet i Midt-Østen som USA kan stole på, trenges Israel som USAs fotfeste der.

Den norske hyllesten til Obama må vel si noe viktig om Norge og norske forhold: For oss er det måten politikken framstilles på som teller, ikke hva som reelt utføres? Den reelle forskjellen på Bush og Obama er liten, men forskjellen i ord er enorm. For norske politikere er form alt, innhold betyr svært lite. Og ikke bare norsk, kanskje?

En nylesing av George Orwells «1984», og særlig avsnittene om nytale, blir viktig. Kanskje er begrepet «nytale» som omgjør ord som «fred» til «krig» til det forrige århundrets kanskje viktigste statsvitenskapelige funn?